Økt mislighold av forbrukslån
Nyheter
Publisert: 26. februar 2020
Norske banker oppnådde et godt samlet resultat i 2019, med høye netto renteinntekter og lave utlånstap. Veksten i det norske forbrukslånsmarkedet har bremset opp, og flere av bankene som opererer i dette markedet, opplever økt mislighold og tap. Oppgang i aksjemarkedene bidro til høyere avkastning i pensjonsinnretningene og bedre resultater i skadeforsikringsforetakene.
Veksten i det norske forbrukslånsmarkedet har bremset opp etter flere år med sterk vekst. Fra utgangen av 2018 til utgangen av 2019 er utlånene i Norge redusert med 2,6 prosent. Justert for salg av misligholdte porteføljer var tolvmånedersveksten 1,6 prosent.
Forbrukslån misligholdes i betydelig større grad enn andre typer lån. Til tross for betydelige salg av problemporteføljer til andre finansieringsforetak, økte omfanget av misligholdte forbrukslån til 11,0 prosent ved utgangen av 2019. Det er 1,6 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av tredje kvartal 2019 og 3,7 prosentpoeng høyere enn ett år tidligere. For gruppen av spesialiserte norske forbrukslånsbanker økte misligholdet med 6 prosentpoeng siste år, til 15,8 prosent ved utgangen av 2019.
– Utviklingen i mislighold av forbrukslån gir grunn til uro. Det høye misligholdet reflekterer at mange ikke klarer å betjene lånet. Dette kan innebære stor personlig belastning for den enkelte låntaker og påføre enkeltbanker betydelige tap, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Bankenes samlede resultat før skatt tilsvarte 1,3 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2019, som var noe høyere enn året før. Egenkapitalavkastningen økte fra 12,1 til 12,5 prosent. Deler av resultatforbedringen forklares av betydelige gevinster for bankene i Sparebank 1 Gruppen etter Fremtind-fusjonen og oppskrivninger på eiendom i Sparebank 1 Forsikring. Økte marginer på innskudd bidro til positiv utvikling i bankenes netto renteinntekter. Samlede tap på utlån økte svakt, særlig som følge av noe lavere tilbakeføringer av tidligere tap enn i 2018, men tapene var fremdeles lave for bankene samlet, tilsvarende 0,19 prosent av utlånsvolumet.
I pensjonsinnretningene (livsforsikringsforetak og pensjonskasser) bidro høyere avkastning på aksjer til økte netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen. Den verdijusterte avkastningen, som inkluderer de urealiserte verdiendringene, var 7,6 prosent i livsforsikringsforetakene og 10,2 prosent i pensjonskassene. For både livsforsikringsforetakene og pensjonskassene var den verdijusterte avkastningen høyere enn i 2018. Også den bokførte avkastningen økte i samme periode.
Skadeforsikringsforetakene oppnådde et bedre resultat enn i 2018, hovedsakelig som følge av oppgangen i aksjemarkedet og Gjensidige Forsikring sitt salg av Gjensidig Bank. Den forsikringsrelaterte driften var imidlertid svakere enn året før.
Resultatrapport for finansforetak
Abonner på nyheter
Registrer deg for å få nyhetsvarsling når Finanstilsynet publiserer saker du er interessert i.