Norsk finansnæring har et godt utgangspunkt for å møte internasjonal uro

Økt kapitaldekning i bankene, men ytterligere styrking av soliditeten er nødvendig

Fortsatt lave tap på utlån bidrar til gode resultater i bankene. Norske banker har økt sin kapitaldekning det siste året. Finanstilsynet har lagt til grunn at alle norske banker og finansieringsforetak skulle ha minst 9 prosent ren kjernekapital ved utgangen av juni 2012. 

- Usikkerheten i økonomi og markeder og økte krav fra myndigheter og markeder tilsier at bankene må styrke soliditeten ytterligere. Det er viktig at bankene benytter den gode lønnsomheten til å bygge opp reserver, slik at de er godt rustet til å møte økte tap i dårligere tider, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Norske banker henter inn en betydelig del av sin finansiering i internasjonale penge- og kapitalmarkeder. Markedsforholdene kan endres raskt, og bankene må være forberedt på situasjoner hvor det kan være vanskelig å hente kapital. De siste årene har bankene bedret sin finansiering gjennom økt løpetid på nye markedslån og økte likviditetsbuffere. Finansieringen må imidlertid gjøres enda mer robust.

Boligpriser og gjeld i husholdningene fortsetter å vokse

Høye boligpriser og stor gjeld hos norske husholdninger utgjør en risiko for stabiliteten i norsk økonomi og finanssektor. Bankene ser ut til å legge opp til fortsatt sterk vekst i personkundemarkedet framover. Det er en fare for at bankene hver for seg undervurderer systemrisikoen knyttet til en slik utvikling. Fortsatt sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld kan bli fulgt av et vesentlig tilbakeslag som vil ramme bredt og gi betydelige ringvirkninger i økonomien.

Finanstilsynet fastsatte i mars 2010 retningslinjer for forsvarlig boliglånspraksis i bankene. I lys av utviklingen i boligpriser og husholdningsgjeld ble retningslinjene strammet inn i desember 2011. Finanstilsynet har fulgt opp bankenes etterlevelse av retningslinjene gjennom både stedlig tilsyn og undersøkelser. Retningslinjene er i store trekk fulgt opp av bankene, men det er fortsatt rom for forbedringer.

Etter Finanstilsynets vurdering har boliglånsretningslinjene bidratt til større nøkternhet i bankenes kredittgivning. Omfanget av lån med høye belåningsgrader har falt. Samtidig viser undersøkelsen at mange husholdninger, særlig yngre, tar opp store lån. 

- Utviklingen i boligpriser og husholdningenes opplåning gir fortsatt grunn til uro, sier Baltzersen.

- Veksten i husholdningenes gjeld er drevet av høy etterspørsel. I tider med høy låneetterspørsel er det særlig viktig at bankene har nøkterne kredittvurderinger, som ivaretar langsiktige hensyn både for låntakeren, den enkelte bank og banksystemet. Tiltak som understøtter god utlånspraksis kan likevel i begrenset grad motvirke etterspørselssidens virkning på gjeldsveksten, sier Morten Baltzersen.

Obligasjoner med fortrinnsrett

Finanskrisen avdekket et stort behov for mer robust finansiering i norske banker. Utstedelse av OMF har vært et viktig virkemiddel for å gjøre finansieringen mer robust ved at det har gitt bankene lettere tilgang til langsiktig finansiering i urolige finansmarkeder. Obligasjoner med sikkerhet i utlån (covered bonds) har også økt sterkt internasjonalt, og reflekterer økt risikoaversjon i internasjonale lånemarkeder.

Selv om framveksten av OMF-markedet har vært viktig for norske bankers finansiering, medfører det også noen utfordringer. Når de antatt best sikrede lånene i bankenes balanser pantsettes, innebærer det at bankenes øvrige kreditorer, som ikke har pantesikkerhet eller innskytergaranti, oppfatter økt kredittrisiko. Dermed kan bankene etter hvert oppleve økende problemer med å reise annen markedsfinansiering enn OMF, som kan øke sårbarheten og redusere evnen til å finansiere lån med høyere kredittrisiko enn boliglån.

Bankenes finansieringsmuligheter kan lett bli sårbar for skiftende konjunkturer. I tider med økende boligpriser og etterspørsel etter boliglån kan bankene få lett finansieringsadgang gjennom OMF. I nedgangstider med fallende boligpriser, kan denne finansieringskilden brått tørke inn samtidig som øvrige finansieringsmuligheter også er svekket som følge av at de beste utlånene er pantsatt. På den måten kan OMF medføre et uheldig, prosyklisk innslag i bankenes finansiering og kredittgivning.

Når boliglån kan finansieres til vesentlig lavere rente gjennom OMF enn finansiering av utlån til næringslivet, kan dette bidra til en uheldig vridning av bankenes utlån fra næringslivslån til husholdningslån.

Den sterke framveksten av pantesikret bankfinansiering internasjonalt har ført til økende uro hos myndighetene i mange land. Flere land har begrenset denne finansieringsadgangen. 

- Selv om OMF har bidratt positivt til norske bankers finansiering i en periode med internasjonal finansuro, bør det nå vurderes å begrense omfanget av OMF, sier Baltzersen.

Dersom det skal innføres generelle begrensninger, må imidlertid dette gjøres på en måte som ikke undergraver det etablerte markedet for OMF. Uavhengig av eventuelle generelle begrensninger, vil Finanstilsynet legge vekt på bruken av OMF i vurderingen av den enkelte banks risiko og kapitalbehov.

Store utfordringer i livsforsikring

Til tross for svake utsikter til økonomisk vekst, har aksjemarkedene utviklet seg relativt sterkt hittil i 2012, noe som har bidratt til økte finansinntekter i livsforsikringsselskapene. Resultatene i første halvår ble dermed gode, og bufferkapitalen i selskapene økte. Det er stor usikkerhet knyttet til videre utvikling i aksjemarkedene. For at selskapene skal være i stand til å møte svingninger i aksjekurser, må bufferkapitalen styrkes ytterligere.

Lave lange renter, usikkerheten i aksjemarkedene og økt levealder representerer betydelige utfordringer for livsforsikringsselskapene framover. Det er viktig at livsforsikringsselskapene  øker egenkapitalen, både for å styrke den risikobærende evnen og for å oppfylle kommende krav i Solvens II-regelverket.

Vern av forbrukerne

I 2012 har Finanstilsynet gjennomført flere tematilsyn som ledd i tilsynets oppgaver knyttet til forbrukervern på det finansielle området. Tilsynet har blant annet kartlagt livsforsikringsselskapenes informasjon og rådgivning ved salg av spareprodukter, forsikringsagenters provisjonsordninger ved salg av skadeforsikring og bankenes markedsføring av kompliserte produkter. Tilsyn med bankenes oppfølging av boliglånsretningslinjene er også begrunnet med forbrukervern.

Så langt i 2012 har Finanstilsynet vedtatt å inndra tillatelsen til å drive virksomhet for to verdipapirforetak, blant annet etter brudd på regelverket om god forretningsskikk. Disse vedtakene er klaget inn for Finansdepartementet, og det er besluttet utsatt iverksetting av vedtakene inntil klagene er ferdig behandlet.

Finanstilsynet har i løpet av 2012 bedt 25 banker om å gjøre rede for sin vurdering av om bankens produktpakker er i samsvar med produktpakkeforskriften. De fleste bankene stoppet eller endret produktpakkene etter Finanstilsynets første henvendelse. Finanstilsynets vurdering er at bankene ikke i tilstrekkelig grad kan dokumentere kostnadsbesparelser knyttet til kryssalg som kan gi grunnlag for unntak fra forbudet mot produktpakker. Finanstilsynet har fattet vedtak om stans av markedsføring og salg av bankers produktpakker i seks tilfeller.