- Selv om hovedinntrykket er godt, kan flere selskap bli bedre til å gi informasjon før salg om kostnader som vil påløpe. Det er også mangel på sammenlignbar informasjon om historisk avkastning og historisk kostnadsnivå i de forskjellige produktkategoriene og enkeltproduktene, sier seksjonssjef Runa K. Sæther.
Hovedformålet har vært å kartlegge hvordan selskapene sikrer at kunden gis pliktige opplysninger og råd om forsikringskontrakten, tilbudte investeringsalternativ og kostnader som påløper i forsikringstiden, samt hvordan det sikres at anbefalte produkter er egnet til å dekke kundens behov. Ni livsforsikringsselskap var med i undersøkelsen. Hovedmengden av produktene selges gjennom agenter.
Finanstilsynet registrerer at noen selskap selger produktene for å dekke investeringsbehov og ikke forsikringsbehov. Da er det særlig viktig at produktet er egnet til å dekke kundens behov. Bare fem selskap tilbyr indeksfond som del av investeringsvalget. Dette er fond med lav forvaltningsgodtgjørelse. Noen selskap tar ikke høyde for om kunden vil handle aktivt, noe som har betydning med hensyn til fordelen av utsatt skatt. Dette bør inngå i rådgivningen.
Finanstilsynet mener at selskapene ved salg neppe kan oppfylle sin opplysningsplikt og plikt til å gi råd om egnede produkter, samt advare mot produkter som ikke egner seg for kunden, uten personlig rådgivning til den enkelte kunde. Kravene til opplysninger og råd øker for selskap som i investeringsvalgene har komplekse produkter, produkter med lav likviditet, innebygd giring mv.
Ved bytte til slike risikofylte investeringsvalg, vil opplysningsplikten også forsterkes. Et slikt bytte vil etter Finanstilsynets oppfatning i praksis kreve individuell rådgivning.
Et par selskap har solgt de aktuelle produkter uten personlig rådgivning, hvorav det ene selger Exchange Traded Notes (ETN) og warrants.
For selskap i konsern med felles logo, er det ofte ikke lett å se av produktark, nettsider, kjøpsblankett mv. at det er et livsforsikringsselskap som blir avtalepart og at det vil påløpe en premie for et forsikringselement. Flere selskap informerer heller ikke godt nok om at kunden ikke vil bli eier av underliggende investeringer, men vil få en fordring på selskapet.
Avkastning for kundene etter kostnader for hvert av årene 2009, 2010 og 2011 varierer mye, både mellom de forskjellige selskapene og de ulike produktkategoriene. Det er stor variasjon i avkastningen på investeringsvalg med samme andel aksjefond, og resultatet svinger ujevnt fra et år til et annet. Hos noen selskap reduseres avkastningsresultatet betydelig av høye kostnader.
Det har vært vanskelig å få oppgitt brutto- og nettotallene for avkastning. I og med at selskapene med ett unntak ikke synes å ha systemer for å generere disse tallene, blir det krevende å informere og rådgi kunden. Det blir også vanskelig for kunden selv å beregne hvor mye kostnadene i de ulike investeringene vil redusere forventet avkastning.
Mange av selskapene sørger i sitt distribusjonsapparat for informasjon og rådgivning før salg. Noen følger verdipapirhandelloven/verdipapirforskriften, noen har autoriserte finansielle rådgivere (AFR), noen har autoriserte forsikringsrådgivere og noen har intern opplæring. I og med at mange av agentene er verdipapirforetak, eller man har valgt å følge verdipapirhandelloven/verdipapirforskriften, blir salget av de aktuelle produktene i stor grad underlagt regelverket for salg av finansielle instrumenter.
En lang versjon av rapporten kan fås ved henvendelse til Finanstilsynet.