Bankenes finansiering og soliditet er styrket, men ytterligere bedring nødvendig
Den internasjonale finanskrisen viser at forholdene i bankenes innlånsmarkeder raskt kan forverres dramatisk. Bankene hadde en mer robust finansiering da lånemarkedene strammet seg til høsten 2011 enn de hadde da lånemarkedene tørket inn etter Lehman-konkursen høsten 2008. Så langt i år er lånemarkedene i Europa lettere. Dette skyldes særlig at Den europeiske sentralbanken har tilført bankene betydelige langsiktige lån til gunstig rente.
– Uroen er imidlertid ikke over, og vi må være forberedt på at lånemarkedene igjen kan bli strammet til. Norske banker må derfor gjøre finansieringen enda mer robust ved å øke sine likviditetsbuffere, skaffe mer langsiktig finansiering og bedre likviditetsstyringen, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Norske banker er solide og lønnsomme. Tapene er lave og soliditeten er styrket de senere årene. Bankene holder tilbake størstedelen av overskuddene i 2011 for å styrke soliditeten. Finanstilsynets stresstest av bankene viser imidlertid at utlånstapene kan øke betydelig ved nedgang i norsk økonomi.
– Det er positivt at norske banker bruker størstedelen av de gode resultatene i fjor til å øke egenkapitalen. Samtidig må vi ta høyde for at norsk økonomi kan bli hardere rammet av den internasjonale uroen. For å stå godt rustet til å møte økte tap og redusert lønnsomhet må bankene øke sin egenkapital ytterligere, sier Baltzersen.
I tillegg til at økonomien er usikker, er det også knyttet stor usikkerhet til i hvilken grad bankenes risikomålings- og styringssystemer klarer å fange opp underliggende systemrisiko. Robust regulering av finansiell sektor innebærer derfor at myndighetene i regelverk og tilsyn må ta høyde for at sannsynlighetsberegninger og modeller ikke fanger opp all relevant risiko.
Husholdningenes gjeld og boligprisene på rekordhøye nivåer
Gjelden i husholdningene og boligprisene er kommet opp på meget høye nivåer, og vokser fortsatt. Høyere gjeld har økt husholdningssektorens sårbarhet ved arbeidsledighet, redusert inntekt eller renteoppgang. Beregninger som Statistisk sentralbyrå har gjort for Finanstilsynet, viser at selv en moderat økning i renten gir en kraftig oppgang i antallet husholdninger med høy rentebelastning.
I 2011 anslås det at om lag 170 000 husholdninger hadde renteutgifter som utgjorde mer enn 20 prosent av inntekten, hvorav om lag 55 000 husholdninger hadde renteutgifter som utgjorde mer enn 30 prosent av inntekten. Ved en renteoppgang på drøyt 2 prosentenheter vil antall husholdninger med renteutgifter på mer enn 20 prosent av inntekten, øke til om lag 450 000, og av disse vil om lag 180 000 husholdninger ha renteutgifter som utgjør mer enn 30 prosent av inntekten. (Se omtale av beregningene i «Finansielt utsyn», side 48). Gjelden har økt mest blant de yngste og i lavinntektsgruppene, som gjør disse husholdningene utsatte i økonomiske nedgangstider.
Erfaringer både i Norge og andre land har vist at ringvirkningene blir store dersom husholdningene må stramme inn forbruket betydelig. Store deler av næringslivet vil da bli rammet, arbeidsledigheten vil øke og bankene vil få økte utlånstap, særlig på lån til næringslivet.
– For å bidra til å forebygge risikoen for enkeltpersoner og for det finansielle systemet, innskjerpet Finanstilsynet 1. desember 2011 retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Bankenes etterlevelse av retningslinjene følges nøye både gjennom undersøkelser og ved stedlig tilsyn, sier Baltzersen.
Vern av forbrukerne
Forbrukervern står sentralt i lovreguleringen av finansmarkedet og i tilsynet med ulike tilbydere av
finansielle tjenester, som banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak. Mange privatpersoner har tapt på investeringer i kompliserte finansprodukter etter å ha fått dårlige investeringsråd og mangelfull opplysning om produktenes kostnader, risiko og avkastningsmulighet. Finanstilsynet har avdekket flere tilfeller av grove og systematiske brudd på krav til god forretningsskikk overfor kunder.
– Renten er nå lav, og mange ønsker høyere avkastning enn de kan få på bankinnskudd. Samtidig vil banker og verdipapirforetak søke å kompensere tap av inntekter fra tradisjonell verdipapirmegling med andre inntekter. Det er en fare for at salget av kompliserte produkter med høy risiko kan øke på grunn av dette. Finanstilsynet vil følge nøye med på investeringsrådgivningen og iverksette nødvendige sanksjoner ved alvorlige overtredelser av kravene til kundebeskyttelse, uttaler Baltzersen.
Utfordringer for livsforsikringsselskapene
Nesten 90 prosent av livsforsikringsselskapenes forpliktelser knytter seg til livslange pensjonsprodukter med garantert avkastning. Rentenivået har falt kraftig de siste årene og skaper utfordringer med å oppfylle avkastningsgarantien. Dette gjelder særlig for fripoliser, som er fullt innbetalt, og der risikoen knyttet til garantien ikke kan prises gjennom premieinnbetalinger. Samtidig gir det lave rentenivået høyere premier for eksisterende ytelsespensjonsordninger og kan føre til at flere arbeidsgivere velger å lukke disse. Forpliktelsene omdannes da til fripoliser og vil forsterke selskapenes risiko knyttet til avkastningsgarantien. Videre øker levealderen i Norge mer enn forutsatt da pensjonspremiene ble innbetalt. Over tid vil ytterligere styrking av avsetningene for økt forventet levealder være nødvendig.
Banklovkommisjonen har blant annet foreslått at eiere av fripoliser skal kunne konvertere alderspensjonsdelen til pensjonsavtale med investeringsvalg. Videre vurderes også nye pensjonsprodukter hvor renterisikoen og risikoen for langt liv fordeles mellom kunden og pensjonsleverandøren. Finanstilsynet har foreslått at gjeldende bufferordninger erstattes av et nytt og større bufferfond som gir et enklere regelverk og økt fleksibilitet. Dette kan bidra til mer langsiktig forvaltning av kundenes midler, samtidig som avkastningsrisikoen reduseres for selskapene.
– Utfordringene som livsforsikringsselskapene står overfor, tilsier at selskapene øker sine buffere. Endringer i regelverket som reduserer sårbarheten knyttet til fripoliser og øker selskapenes mulighet til å utjevne risiko over tid, kan bidra til mer langsiktig forvaltning av pensjonsmidlene. Slike endringer vil også gjøre det lettere å øke egenkapitalen i livsforsikringsselskapene, sier Morten Baltzersen i en kommentar.