Finanstilsynet legger i dag fram rapporten "Finansielle utviklingstrekk 2011". Rapporten inneholder en oppdatering av situasjonen i norsk økonomi og norske finansinstitusjoner så langt i år og utsiktene framover.
Norske finansinstitusjoner påvirkes av internasjonal uro
– Usikkerheten rundt gjeldssituasjonen i en rekke euroland har tiltatt over sommeren og bidrar til betydelig uro i de internasjonale finansmarkedene. Norske finansinstitusjoners direkte eksponering mot de gjeldsutsatte eurolandene er samlet sett liten, men smitteeffekten via urolige internasjonale penge- og kapitalmarkeder vil påvirke norske banker og forsikringsselskaper, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
For banker har tilgangen på finansiering med lange løpetider blitt mer krevende. Norske banker har vesentlig utenlandsk markedsfinansiering, og har til nå hatt fordel av en økende differensiering i pengemarkedene og lavere risikopåslag enn for europeiske banker generelt. Bankene har også kunnet hente tilnærmet normale volumer med kapital i det norske pengemarkedet. Kombinert med økte likviditetsreserver, mer langsiktig finansiering og bedret soliditet ser norske banker samlet sett ut til å være bedre rustet mot vedvarende uro nå enn hva situasjonen var høsten 2008.
Livsforsikringsselskaper blir direkte påvirket av endringer i verdipapirmarkedene, spesielt i aksjemarkedene. Oppgangen i aksjemarkedene i 2009 og 2010 bidro til bedring i resultatene og førte til styrket bufferkapital. For selskapene samlet sett var bufferkapitalen ved utgangen av juni kommet opp mot nivået fra før finanskrisen i 2008. Men den negative utviklingen i aksjemarkedene etter halvårslutt har ført til at bufferkapitalen igjen har blitt redusert.
Det lave rentenivået skaper også utfordringer for livsforsikringsselskapene, både for deres muligheter til å møte sine langsiktige forpliktelser, samt deres oppfyllelse av kapitalkravene som kommer i det nye soliditetsregelverket for forsikring, Solvens II.
Husholdningenes gjeld og boligprisene på et høyt nivå
Mens lav vekst, høy arbeidsledighet og stor statsgjeld preger mange av landene i den vestlige verden, er Norge i en helt annen situasjon, med lav arbeidsledighet og vekst i husholdningenes inntekt og forbruk. Denne utviklingen bidrar til press i boligmarkedet og høy boligprisvekst. Gjeldsveksten i husholdningene er betydelig, og har over lengre tid vært høyere enn inntektsveksten.
Finanstilsynets boliglånsundersøkelse høsten 2011 viser at en stor del av nye lån har høy belåningsgrad, og andelen er økende. I tillegg benyttes avdragsfrihet i større grad, og nedbetalingsperioden på lån øker. Dette begrenser husholdningenes handlingsrom og øker risikoen for finansiell ustabilitet hvis et økonomisk tilbakeslag skulle inntreffe.