Finanstilsynet 2010: Tett oppfølging av bankene - større vekt på forbrukervern

Krisen har ført til enighet internasjonalt om nye og strengere krav til bankenes kapital og likviditet. Strenge norske regler, Finanstilsynets gjennomgang av den enkelte banks risiko og kapitalbehov og bankenes egen innsats gjør at norske banker står godt rustet til å møte de nye kapitalkravene.

Skjørestad presenterte Finanstilsynets nye strategi for perioden 2010-2014 og kommenterte to av delmålene. Delmålet God overvåking av risiko i økonomi og markeder bygger videre på Finanstilsynets makroøkonomiske overvåking av risiko i det finansielle systemet (etablert i 1994). Den norske bankkrisen viste at det ikke var noe skarpt skille mellom makro- og mikrorisiko og at en må overvåke begge deler. Tilsynet har hvert halvår oversendt sine  vurderinger av finansiell stabilitet til Finansdepartementet og Norges Bank. Fra 2003 er en årlig offentlig rapport om tilstanden i finansmarkedet utarbeidet.  For bedre å avspeile at rapporten også er framoverskuende, heter den fra 2011 Finansielt utsyn. Høstrapporten Finansielle utviklingstrekk ble første gang utarbeidet i fjor.

- I Norge bør det generelle makrotilsynet og bruk av spesielle virkemidler bygge på det samarbeidet som er etablert mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet, sa Skjørestad. Han la til at både analysene som Finanstilsynet og Norges Bank utfører må benyttes. - Samtidig må virkemidlene overfor institusjonene samordnes av Finanstilsynet, sa Skjørestad.

Han opplyste at Finanstilsynet vil utdype sine vurderinger om makrotilsyn i høringsuttalelsen til utredningen fra Finanskriseutvalget.

Delmålet Forbrukerbeskyttelse gjennom god informasjon og rådgivning er et uttrykk for at hensynet til forbrukerne har fått en mer sentral plass i Finanstilsynets strategi og virksomhet.
Dette er også en oppfølging av brev fra Finansdepartementet av 30. juli 2010. Ivaretakelse av forbrukernes interesser ligger til grunn for store deler av Finanstilsynets virksomhet, ikke minst arbeidet med å sikre solide finansinstitusjoner, men også tilsynet med finansielle rådgivere mv.

Skjørestad presenterte et utvalg av de forbrukerrelaterte oppgavene som ble gjennomført i 2010:

Oppfølging av finansiell rådgiving

Finanstilsynet kartla i 2010 salg av spareprodukter i 2009 og 2010 i et utvalg på 29 banker, deriblant alle de største. Disse ble fulgt opp med stedlige tilsyn i åtte banker.  Bankene følger retningslinjene og gir ikke lån til kjøp av garanterte produkter. I sju av de åtte bankene var lønnen til rådgiveren produktnøytral. Finanstilsynet konstaterer at bankene kan gjøre mer for å selge billigere fond, og at mange sparere vil være tjent med indeks- og obligasjonsfond som en del av sin portefølje. Tilsynet vil følge opp rådgivningen også framover.

Ny verdipapirfondlov

Investering i verdipapirfond er en regulert og relativt trygg form for sparing for forbrukere uten store kunnskaper om verdipapirmarkedet. Finanstilsynet ledet i 2010 arbeidet med å utrede nye regler for verdipapirfond.

Tilsynet advarer mot useriøse aktører i markedet

Finanstilsynet publiserte 30 advarsler mot foretak som hadde ytt finansielle tjenester i Norge uten tillatelse i 2010. I tillegg ble 338 advarsler fra utenlandske tilsynsmyndigheter formidlet. Det er som regel foretak som driver med én ren svindelvirksomhet det advares mot.

Betalingssystemene og nettbankene utsatt for kriminalitet

Organisert internettkriminalitet i form av angrep på tekniske løsninger i finanssektoren er et vedvarende problem. Tett samarbeid mellom banker, bransjeorganisasjoner og myndigheter nasjonalt og internasjonalt har både preventiv effekt og medvirker til å avgrense konsekvensene av angrep. Heller ikke i 2010 ble det registrert direkte tap knyttet til nettbankløsningene. Nærmere omtale vil komme i neste ROS-rapport  (Risiko- og sårbarhetsanalyse av finansforetakenes bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi).

Endre Skjørestad kommenterte også flere tema og viktige hendelser som preget tilsynets virksomhet i fjor. Blant disse kan nevnes at det også i 2010 var tett oppfølging av bankene og rekordmange stedlige tilsyn i bank og finansforetak.  Han nevnte også at Finanstilsynet
1. mai 2010 overtok ansvaret for den operative prospektkontrollen fra Oslo Børs og at tilsynet i 2010 dessuten overtok ledelsen og sekretariatet for Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI) fra Norges Bank. Skjørestad uttrykte tilfredshet med den lave “gjennomtrekken” og det lave sykefraværet i tilsynet. Bemanningen økte fra 246 til 261 fast ansatte i 2010.  At over 60 av medarbeidere har lang erfaring fra tilsynsområdene er også et signal om at tilsynet har lykkes med sin personalpolitikk, sa Skjørestad.