Finansinstitusjonenes resultater 2010 - Gode resultater for norske banker

Halvering av utlånstapene sammenlignet med 2009 er den viktigste forklaringen for de gode resultatene for norske banker. I tillegg bokførte bankene betydelige engangsinntekter i løpet av året, noe som bidro positivt. I forhold til bankenes forvaltningskapital var resultatet likevel lavere enn i perioden 2004-2007. Netto renteinntekter er blitt redusert fra 1,58 prosent av forvaltningskapitalen i 2009 til 1,53 prosent i 2010.

Betydelig konkurranse om innskudd og utlån og økte finansieringskostnader bidrar til fortsatt press på bankenes underliggende inntjening. Bankene styrket sin soliditet i 2010 både gjennom tilbakeholdt overskudd og innhenting av kapital i markedene.

- Gode makroøkonomiske forhold har sammen med god kredittpraksis i bankene ført til at tap på utlån har holdt seg på et lavt nivå også etter finanskrisen og den internasjonale nedgangskonjunkturen, sier finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo i en kommentar.

- Fortsatt usikkerhet i økonomi og markeder og nye internasjonale regler gjør det nødvendig å bruke en vesentlig del av overskuddet til å styrke egenkapitalen også i år og neste år.

Økte buffere i livsforsikringsselskapene

Norske livsforsikringsselskaper bedret resultatene i 2010.  De norske livsforsikringsselskapene hadde en verdijustert kapitalavkastning på 6,8 prosent. Avkastningen var dermed tilbake på nivåene som i perioden 2003 til 2007.

Selskapene har økt sin aksjeeksponering fra 2008, noe som bidro til at selskapene kunne oppnå en høyere avkastning som følge av oppgangen i aksjemarkedene. Selskapenes bufferkapital har økt med 13 mrd. kroner, og utgjorde dermed nær 6 prosent av forvaltningskapitalen ved utgangen av året. Men bufferkapitalandelen i 2010 var imidlertid fortsatt lavere enn før den internasjonale finanskrisen.

- Selv om bufferkapitalen har økt i 2010, må likevel livsforsikringsselskapene sikre et nivå på kapitalen som gir tilstrekkelig handlingsrom i kapitalforvaltningen. Innføringen av Solvens II setter økte krav til oppbygging av bufferkapitalen, sier Bjørn Skogstad Aamo.

Liten andel av forbrukslån uten sikkerhet er gitt til unge låntakere

En undersøkelse Finanstilsynet har gjennomført blant de største selskapene som tilbyr forbruksfinansiering viser at forbrukslån uten sikkerhet i liten grad er gitt til yngre låntakere. Kun 7 prosent av forbrukslånene var gitt til kunder under 30 år.

Selskapene har strenge kredittvurderinger av lånene, og selskapene avslår 40-90 prosent av søknadene de behandler.

Omfanget av forbrukslån vokste mye fram til 2008, men har senere flatet ut. Etter nullvekst i 2009 har veksten tatt seg noe opp i 2010 til 3 prosent på årsbasis.

Både banker og finansieringsselskaper tilbyr rene forbrukslån. Slike lån gis i stor grad uten sikkerhet, og innebærer høyere kredittrisiko enn lån med pant i bolig. Omfanget av slike lån er lite i Norge, og utgjør om lag 2 prosent av husholdningenes samlede lån.

Finanstilsynet har videre gjort en undersøkelse blant de fire største inkassoforetakene som til sammen har en markedsandel på om lag 40 prosent. Kun 16 prosent av inkassosakene i disse selskapene var ved utgangen av året knyttet til forbrukslån. En fordeling av totale inkassokrav knyttet til aldersgrupper viser at det har vært størst nedgang i inkassosaker for gruppen under 30 år, mens det har vært en jevn økning i de høyere aldersgruppene.

Det har vært en sterk økning i inkassosaker de siste årene, med en svak nedgang i 2010. Økningen i slike saker skyldes at kravene blir sendt raskere til inkasso enn tidligere samt at bedriftene i større grad utkontrakterer innkrevingen av misligholdte krav. Et stort antall inkassosaker avsluttes på et tidlig stadium i inkassoprosessen.