Studien viser at mange banker vil trenge betydelig kapitaltilførsel for å møte de skjerpede kravene til ansvarlig kapital generelt og kjernekapital spesielt. Bankene vil også måtte endre sin finansieringsstruktur og likviditetsstyring for å tilfredsstille de nye likviditetskravene. Norske banker står godt rustet til å møte de nye kapitalkravene, men kan møte utfordringer i tilpasningen til de nye likividitetskravene.
Hovedtrekkene i Basel III er:
- Skjerpede minstekrav til ansvarlig kapital og krav om kapitalbuffere som begrenser bankenes mulighet til å betale utbytte dersom de opererer med en kapitaldekning nær minstekravet.
- Minstekrav til uvektet egenkapitalandel (Leverage Ratio - LR) som et supplement til de risikobaserte minstekravene.
- Kvantitative likviditetskrav i form av krav om kortsiktig likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio – LCR) og langsiktig stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio – NSFR).
Minstekravene til ansvarlig kapital og buffere skal innføres gradvis i perioden 2013-19. Bufferkravet skal innrettes slik at bankene må ha større buffere i perioder med sterk kredittvekst.
Både den uvektede egenkapitalandelen og de to likviditetsindikatorene skal følges opp over en periode før de gjøres til bindende minstekrav i 2015 (LCR) og 2018 (LR og NSFR).
Beregningsstudien
Om lag 250 europeiske finansinstitusjoner deltok i beregningsstudien, deriblant DnB NOR, Kommunalbanken, Sparebanken Hedmark, SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank, Sparebanken Vest og Totens Sparebank. Beregningene er basert på tall per 31.12.2009.
Dersom Basel III hadde vært gjeldende ved siste årsskifte, ville de 50 største europeiske bankene til sammen trenge om lag 50 mrd. euro for å oppfylle de nye minstekravene til ren kjernekapital og ytterligere 200 mrd. euro for å ha tilstrekkelige kapitalbuffere til å unngå utbyttebegrensninger. Til sammenligning hadde disse bankene et samlet resultat på 84 mrd. euro i 2009. De mindre bankene kommer gjennomgående noe bedre ut, men her er tallene mindre representative. De nye kapitalkravene skal innføres gradvis i perioden 2013-2019.
Strengt norsk regelverk og tilsynspraksis medfører at de nye kravene til ren kjernekapital ikke blir vesentlig strengere for norske banker. De norske deltagerne ville alle hatt en ren kjernekapitaldekning over bufferkravet på 7 prosent. Norske bankers hybrid- og tilleggskapital vil imidlertid ikke tilfredsstille de nye kravene som blant annet sier at slike instrumenter ikke skal ha insentiver til innløsning. Denne kapitalen må gradvis erstattes av ny kapital som oppfyller de nye kravene over en tiårsperiode fra 2013.
Beregningene av uvektet egenkapitalandel (Leverage Ratio), definert som forholdet mellom kjernekapitalen og et eksponeringsmål som også inkluderer utenombalanseposter, viser at norske banker vil tilfredsstille dette supplerende kapitalkravet, men at det kan bli en utfordring for institusjoner som spesialiserer seg på utlån til lavrisikosegmenter. Baselkomitéen arbeider videre med utformingen av dette kravet og vurderer om det skal gjøres gjeldende for alle finansinstitusjoner.
Beregninger av likviditetsindikatorene, likviditetsbufferen (LCR) og indiktatoren for langsiktig stabil finansiering (NSFR), indikerer at mange banker må øke sin beholdning av likvide midler, sikre seg mer langsiktig finansiering og/eller redusere den mest likviditetskrevende delen av virksomheten før de nye minstekravene gjøres gjeldende i 2015 (LCR) og 2018 (NSFR). Beregningene tyder på at de mindre bankene kommer noe bedre ut enn de større og at de norske bankene ikke skiller seg vesentlig fra de øvrige europeiske. Det er stor usikkerhet omkring resultatene, blant annet fordi indikatorene er nye og ennå ikke ferdig utformet. For norske banker er det verdt å peke på at obligasjoner med fortrinnsrett kan inngå i likviditetsbufferen og at Baselkomitéen vurderer spesialregler for land med små markeder for statsobligasjoner.
Innføring i Norge
Basel III vil bli innarbeidet i EUs kapitaldekningsdirektiv (CRD IV) som vil bli gjennomført i norsk rett. CRD IV skal gjelde fra årsskiftet 2012/2013. Etter planen skal EU-kommisjonen legge fram forslag til direktivtekst før sommeren. Norske myndigheter følger arbeidet i kommisjonen tett og har tatt initiativ til nordisk samordning om innføring.
Mer informasjon