Dette kommer frem i rapporten "Finansielle utviklingstrekk 2010" der Finanstilsynet blant annet har foretatt en vurdering av de nye internasjonale kapitaldekningsreglene fra Baselkomiteen for norske banker.
- Summen av de nye kravene gjør det nødvendig at norske banker også i årene som kommer benytter en vesentlig del av sine overskudd til å styrke egenkapitalen, sier finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo i en kommentar.
- Finanskrisen har i mange land vist hvor store kostnadene kan bli i form av økonomisk nedgang og arbeidsledighet når bankene ikke kan fylle sin rolle i samfunnet. For å minske sannsynligheten for at dette skal skje igjen, er det nå bred enighet internasjonalt om at kravene til bankenes soliditet og likviditet må skjerpes, sier Skogstad Aamo.
I framtiden vil det bli stilt strengere krav til kapitaldekningen i finansinstitusjonene slik at denne er mer i samsvar med risikoen i institusjonene og kostnadene samfunnet påføres av finansielle kriser. Det innføres også kvalitative og kvantitative krav til finansinstitusjonenes likviditet slik at disse på kort sikt i kriselignende situasjoner skal ha tilstrekkelig likviditet til å svare for sine forpliktelser og en finansiering som sikrer en stabil utvikling på lang sikt.
Det er Baselkomiteen (sammensatt av eksperter fra sentralbanker og finanstilsyn i større land) som nylig har offentliggjort konkrete forslag til nye krav som skal gjennomføres i årene 2013 til 2018. Det er ventet at EU-Kommisjonen i februar vil offentliggjøre sitt forslag til oppfølging i EU gjennom et revidert kapitalkravsdirektiv (CRD IV).
- Finanstilsynet vil i 2011 legge fram en tilråding overfor Finansdepartementet om hvordan de nye reglene bør følges opp i norske lover og regler, opplyser direktør Skogstad Aamo.
De kvantitative likviditetskravene er ennå ikke endelig utformet, og det er derfor for tidlig å si hvordan norske banker blir påvirket. Det foreløpige inntrykket er at reglene vil medføre en del utfordringer, men likevel bør kunne være håndterlige.
Solvens II
EUs nye regler for forsikringsselskaper (Solvens II) som skal gjelde fra 2013 har vært under utarbeiding i lang tid og er ikke direkte relatert til finanskrisen.
- I Norge kan det se ut som om det er livsforsikringsselskapene som vil stå overfor de mest krevende utfordringene som følge av nytt regelverk. De vil trolig ha behov for mer kapital, må tilpasse virksomheten til betydelige endringer i kapitalforvaltningsreglene og gjennomføre store tekniske tilpasninger, heter det i Finanstilsynets rapport.
Ny tilsynsstruktur i Europa
Finanskrisen bidro til økt oppmerksomhet om den samlede risikoen i det finansielle systemet og behovet for bedre samarbeid og koordinering mellom sentralbanker og tilsynsmyndigheter.
- Det framtidige tilsynssystemet i EU er nå avklart og skal være på plass fra 1. januar 2011. Det vil bestå av to hovedkomponenter; et organ som har ansvar for å overvåke den samlede risikoen i systemet (European Systemic Risk Board) og tre institusjoner som gis et overordnet ansvar for å vedta felles tilsynsstandarder og koordinere tilsynet med grensekryssende finansinstitusjoner og markedsatferd (European Banking Authority, European Insurance and Occupational Pensions Authority og European Securities Markets Authority), fremgår det i Finanstilsynets rapport.
Det løpende tilsynet med enkeltinstitusjoner skal fortsatt ligge hos de nasjonale tilsynsmyndighetene.
Forbrukerhensyn-, investor- og låntakerbeskyttelse
Arbeidet med forbrukerhensyn-, investor- og låntakerbeskyttelse er omfattende, og inngår som en naturlig del av tilsynets arbeid med å sikre finansiell stabilitet og velfungerende markeder.
- Finanstilsynet har de siste par årene hatt tett oppfølging av salg og rådgivning i verdipapirforetak. Det gjennomføres nå en omfattende kartlegging av bankens rådgivning om spareprodukter i 2009 og 2010. Kartleggingen vil bli fulgt opp med stedlige tilsyn hos 6 – 8 banker for å se til at rådgivningsprosess og produkttilbud tilfredsstiller lovens krav og er egnet for forbrukerne, sier direktør Skogstad Aamo.
I rapporten redegjøres det spesielt for tilsynets arbeid for å sikre god og nøktern rådgiving fra verdipapirforetak og banker til husholdningene om spareprodukter.