Belåningsgrad
For hele den rapporterte porteføljen innebar 38,5 prosent en belåning høyere enn 80 prosent av boligens verdi. Dette var 4 prosentpoeng lavere enn ett år tidligere. Det var særlig omfanget av lån som gikk utover boligens verdi som viste en nedgang siste år, fra 13,0 til 9,3 prosent. Ser man kun på lån som gikk til kjøp av bolig var det en nedgang på 7 prosentpoeng, til 57 prosent, for lån med belåningsgrad over 80 prosent. Nedgangen for lån utover verdien på boligen for lån som gikk til kjøp var noe mindre, ned 5 prosentpoeng til 19 prosent.
Yngre låntagere
Det er særlig de yngre låntagerne som har høy belåningsgrad på sine boliger. For disse kundene innebar 25 prosent av lån hvor formålet var kjøp av bolig en belåningsgrad over 100 prosent av boligens verdi, etter en nedgang i forhold til undersøkelsen fra 2008 på 4 prosentpoeng.
Fast rente
Omfanget av lån med fast rente var svært lavt i den rapporterte porteføljen, kun i overkant av 4 prosent. Dette var på nivå med de to siste undersøkelsene. For norske personkunders totale lån var kun 7,5 prosent med fastrente, noe som gjør at låntagerne raskt merker endringer i rentenivået.
Løpetid - avdragsfrihet
Den gjennomsnittlige løpetiden på lån med pant i bolig har gått noe ned det siste året, etter en lengre periode med økende løpetider. Om lag hvert sjette lån i undersøkelsen var gitt med avtalt avdragsfrihet, og gjennomsnittlig lengde på avdragsfriheten økte til i overkant av 4 år. Det var særlig stort omfang av slike lån til de eldste og de yngste låntagerne.
Rammekreditter
En separat undersøkelse av praksis for rammekreditter med pant i bolig viste at utnyttelsesgraden av slike kreditter varierer betydelig avhengig av låntagers alder. De yngre låntagerne har i gjennomsnitt en betydelig høyere utnyttelsesgrad (trukket beløp i forhold til bevilget ramme) enn de eldre.
Betjeningsevne - sikkerhet
Bankenes saksbehandling fokuserer særlig på lånekundens betjeningsevne, i tillegg til den stilte sikkerheten. Bankene oppgir å beregne kundens likviditetsoverskudd, i hovedsak med en sikkerhetsmargin på renten på 4-5 prosentpoeng. Flere banker oppga fremdeles å benytte en margin på kun 3 prosentpoeng. På et tidspunkt hvor rentenivået var svært lavt vil ikke en så lav sikkerhetsmargin være særlig konservativ.
Informasjon til kunden
Bankene oppgir i noe større grad enn tidligere at de i sin kommunikasjon med kunden gir individuelt tilpasset, kvantitativ, informasjon om konsekvenser av renteøkning, men fremdeles er det et betydelig antall banker som oppgir å ikke ha slike rutiner.
Kommentarer fra finanstilsynsdirektøren
Det vises ellers til kommentarer i foredrag av direktør Bjørn Skogstad Aamo på Samfunnsøkonomenes Valutaseminar fredag 5. februar 2010.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen, som er fra høsten 2009, omfattet 30 banker, i hovedsak de største, som stod for om lag 85 prosent av totale boliglån i Norge. I undersøkelsen rapporteres både kvantitativ og kvalitativ informasjon om et utvalg lån med pant i bolig. Finanstilsynet har gjennomført undersøkelse av bankenes praksis for boliglån siden 1994 (resultatene er tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted).