- Etter at utfordringer knyttet til likviditet og finansiering preget den første fase av krisen høsten 2008, var det kapital og soliditet som sto i sentrum i 2009, sa Hvistendahl. Det som hadde vært godt nok før krisen, var ikke lenger godt nok når bankene skulle ta opp lån i markedet. Samtidig ble det meget vanskelig og dyrt å skaffe ny egenkapital for banker i det private marked.
Opprettelsen av Statens Finansfond var viktig for å skape tillit til at norske banker kunne få nødvendig kapital uten å måtte stramme inn utlånsvirksomheten. Finanstilsynet medvirket både til utforming av regelverk for fondet og til fondets praktiske virksomhet.
Basel II krever at banker og finanstilsyn vurderer risiko og kapitalbehov på individuelt grunnlag (pilar 2-prosessen). I 2008 gikk Finanstilsynet grundig gjennom kapitalsituasjonen og gav tilbakemelding til alle banker. Mange ble bedt om å øke sine mål for kapitaldekning, og en god del ble anmodet om å vurdere konkrete tiltak for å styrke faktisk kapitaldekning. I 2009 måtte bankene vise at mål og tiltak ble fulgt opp, og det var særlig tett dialog med banker som var bedt om å øke sin faktiske kapital. Det ble sendt brev til 15 banker der det ble vist til muligheten for at tilsynet kunne gi pålegg. Ved å holde overskudd tilbake og ved emisjoner i markedet styrket bankene i 2009 sin kapitaldekning vesentlig. Statens Finansfond var også viktig for flere mellomstore og mindre banker.
Det ble ikke nødvendig å gi pålegg fra tilsynets side. Ved inngangen til 2010 har norske banker gjennomgående en kapitaldekning som tilsynet finner tilfredsstillende. Begrensede tap og god kvalitet på norske bankers ansvarlige kapital bidro til at det ikke har vært noen soliditetskrise i Norge.
Gjennom løpende kontakt med bankene kunne tilsynet konstatere at det skjedde en rask normalisering av kreditt til husholdninger og boligformål. For foretak var det en gradvis normalisering, kombinert med markert økning av risikomarginene. I andre halvår 2009 bidro økt konkurranse også i foretaksmarkedet til at marginene kom et stykke nedover igjen.
Det pågår nå et omfattende arbeid som vil gi nye, bedre og strengere internasjonale regler i løpet av de nærmeste par årene. Finanstilsynet støtter dette arbeidet, blant annet gjennom aktiv deltakelse i den europeiske banktilsynskomiteen (CEBS) og forbereder på dette grunnlaget nye regler i Norge. Tilsynet har tatt initiativ til nordisk samordning av reglene.
Finanstilsynet skriver i årsmeldingens forord at Basel II-regelverket har vesentlige svakheter: Egenkapitalen som kan bære tap, har vært for lav. Kapitalkravene har, sammen med regnskapsreglene, trolig bidratt til å forsterke utlånsveksten i gode tider og holdt den igjen i dårlige tider.
Det legges imidlertid til at de nye reglene også har ført til forbedringer:
For å kunne bruke interne modeller for beregning av kapitalbehov, har norske banker bygd opp interne risikovurderings- og kontrollsystemer med vesentlig høyere standard enn før. Dette har også påvirket standarden på risikostyringen i banker som ikke bruker interne modeller.
På pressekonferansen sa Hvistendahl at: – Samtidig med stor oppmerksomhet mot finanskrisen og dens følger, har Finanstilsynet utført en rekke oppgaver på områder som i mindre grad ble berørt av krisen, for eksempel overvåking av operasjonell risiko i IKT-systemene, oppfølging av mistanke om ulovlig innsidehandel og markedsmanipulasjon og oppfølging av den nye eiendomsmeglerloven.
Årsmeldingen summerer også opp hovedtrekk i tilsynsvirksomheten i perioden 2006 – 2009 med utgangspunkt i Finanstilsynets (Kredittilsynets) strategi for 2006 - 2010Det konkluderes med at tilsynet i hovedsak har nådd de strategiske målene for de tre første årene i strategiperioden 2006 – 2010. Det samme gjelder målene i virksomhetsplanen for 2009.
Styrelederen minnet i sin presentasjon om at de realøkonomiske virkningene av finanskrisen ikke er over:
– Avviklingen av de omfattende støttetiltakene i finans- og pengepolitikken i mange land skaper stor usikkerhet omkring den internasjonale økonomiske utviklingen. Bankene må regne med betydelige tap også i 2010, særlig til foretak som er avhengig av internasjonale markeder. For den enkelte institusjon og for Finanstilsynet er det viktig å overvåke risikoen nøye, blant annet ved å foreta mange banktilsyn også i 2010.
– I sin kontakt med bankene vil Finanstilsynet legge vekt på å sikre og ytterligere styrke kapitalnivået i bankene blant annet for å kunne møte økte internasjonale krav i årene som kommer.
– Det er viktig å få til en mer robust likviditetsforsyning for norske banker på varig basis,
sa Hvistendahl, som la til at:
– Samtidig som en lærer av egnes og andres problemer i finansmarkedene, er det viktig å beholde fantasi og årvåkenhet. Den neste finansielle krisen kan godt komme på andre områder og på andre måter enn den vi har opplevd denne gangen.