Internasjonale tiltak for å styrke tapsbæreevne og likviditet i banker med mer

Baselkomiteen for banktilsyn la i desember 2009 frem forslag til tiltak som skal bidra til å styrke bankenes tapsbæreevne og evne til å håndtere likviditetsmessige utfordringer som kan følge av perioder med finansiell uro. I februar 2010 la EU-kommisjonen frem forslag til endringer i kapitaldekningsdirektivet med utgangspunkt i Baselkomiteens anbefalinger. Finanstilsynet og Norges Bank støtter i en felles høringsuttalelse hovedprinsippene i forslagene, men påpeker at reglene kan være krevende både for banker og tilsynsmyndigheter.

Tiltakene knyttet til kapital omfatter blant annet økte krav til kvaliteten på regulatorisk kapital, nytt krav om uvektet kapitaldekning som sikkerhetsnett for målefeil i modeller og overdreven belåning, samt forslag om begrensninger i adgangen til å gi utbytte avhengig av kapitaldekningen. Det bes om innspill til pågående prosesser knyttet til regnskapsmessige og regulatoriske tapsavsetninger. Tiltakene knyttet til likviditet omfatter blant annet kvantitative krav knyttet til kortsiktig likviditetsdekning og stabil finansiering, og til indikatorer for likviditetstilsyn. De kvantitative likviditetskravene er beregnet med utgangspunkt i forutsetninger om et stresset scenario, og innebærer spesifikke krav til hvilke eiendeler som da kan inngå som likvide, og om stabiliteten til ulike finansieringskilder.

Baselkomiteen har i samarbeid med den europeiske banktilsynskomiteen (CEBS) satt i gang en beregningsstudie for å kartlegge virkningen av de foreslåtte tiltakene. Åtte norske banker og ett kredittforetak deltar i studien som vil foreligge i juni 2010.

Finanstilsynet og Norges Bank gir bred støtte til tiltakene for kapital og likviditet, men peker samtidig på at de vil gi økt kompleksitet i det regulatoriske systemet, og derfor utfordringer for banker og tilsynsmyndigheter. Den internasjonale finanskrisen har vist at kostnadene ved finansiell ustabilitet kan være svært høye. De foreslåtte tiltakene vil bidra til redusert risiko for finansiell ustabilitet, men også innebære økte kostnader for finansielle tjenester til husholdninger og ikke-finansielle foretak. Den endelige kalibreringen og timingen for forslagene må derfor også ta hensyn til ønsket om innhenting og ny vekst etter finanskrisen.

Tiltakene knyttet til kvaliteten på den regulatoriske kapitalen vil ha mindre effekter på norske banker siden flere av disse endringene allerede er gjennomført i Norge. Likviditetstiltakene innebærer detaljerte og strenge definisjoner til likvide papirer, samt krav til finansieringskilder som kan være krevende å oppfylle for banker med høy innskuddsfinansiering og begrenset bredde i tilgangen på likvide verdipapirer. Disse spørsmålene bør vurderes nærmere i arbeidet med de nye reglene.