Finansinstitusjonenes resultater 1.-3. kvartal 2010

Det er i hovedsak den gunstige tapsutviklingen som bidrar til bedringen i resultatet for norske banker. Til tross for at bankene kunne inntektsføre betydelige engangsgevinster i første halvår var resultat før tap etter tre kvartaler kun svakt bedre enn i samme periode i fjor. Den underliggende inntjeningen er fortsatt under press, og bankenes netto renteinntekter, målt i forhold til forvaltningskapitalen, ligger på et lavt nivå henholdsvis 1,52 prosent mot 1,56 prosent i fjor. 

Konkurranse om utlån og innskudd bidrar til fortsatt press på marginene, noe som sammen med økte finansieringskostnader bidrar til nedgang i netto renteinntektene.

- Reduserte tap bidrar til tilfredsstillende bankresultater, selv om netto renteinntekten er synkende, sier finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo i en kommentar.

- Både hensynet til usikkerheten i internasjonal økonomi og nye krav til bankenes kapital, taler for at bankene fortsatt bruker en vesentlig del av sine overskudd til å styrke egenkapitalen, påpeker han.

Økte buffere i livsforsikringsselskapene

Oppgangen i aksjemarkedene i tredje kvartal bidro til bedring i resultatet, og reverserte de svake tallene fra første halvår. Verdijustert avkastning ligger etter tre kvartaler på samme nivå som i tilsvarende periode i 2009. Bufferkapitalen økte med nær 14 mrd. kroner i tredje kvartal og bufferkapitalen utgjorde 5,9 prosent per 30. september 2010. Bufferkapitalen har ikke vært så høy i livsforsikringsselskapene siden utgangen av 2007 da den utgjorde 6,7 prosent av forvaltningskapitalen.

- Resultatene i livsforsikring tok seg betydelig opp i tredje kvartal som følge av oppgangen i aksjemarkedene. Fortsetter den positive utvikling ut året, ligger det an til at livsforsikringsselskapenes vil kunne øke bufferkapitalen ytterligere. Dette er positivt for selskapene, særlig i lys av de utfordringene selskapene har i forhold til Solvens II, sier Skogstad Aamo.

Fortsatt lav vekst i forbrukslån fra banker og finansieringsselskaper

Etter en periode med betydelig vekst i slike lån, stoppet veksten helt opp i 2009. Hittil i år har veksten tatt seg noe opp, men var fortsatt kun 2,8 prosent siste 12-måneder. I tredje kvartal isolert var veksten kun 1,3 prosent mot 0,3, prosent i 2. kvartal. Både banker og finansieringsselskaper tilbyr rene forbrukslån. Slike lån gis i stor grad uten sikkerhet, og innebærer høyere kredittrisiko enn lån med pant i bolig. Finanstilsynet har i flere år fulgt utviklingen i omfanget av forbrukslån i et utvalg banker og finansieringsselskaper. Omfanget av slike lån er lite i Norge.

Selskapene som driver slik type virksomhet har god inntjening, i hovedsak som følge av høye netto renteinntekter. Rentene på slike lån er høyere enn for f.eks. boliglån da det ikke er knyttet sikkerhet til lånet. Bokførte tap ligger på et høyere nivå enn for finansieringsselskaper og banker generelt, og økte kraftig i 2008 og 2009. Tapene etter tre kvartaler i 2010 ligger på om lag samme nivå som for 2009.