Endring i kapitalkravsdirektivene som følge av finanskrisen

Forskriftsendringene er en oppfølging av de første EU-vedtakene for å styrke regulering og tilsyn som følge av finanskrisen, og skal tre i kraft innen utgangen av 2010. Forslagene stiller bl.a. krav om bedre styring av likviditeten og innfører felles europeiske retningslinjer for hybridkapital ved siden av å inneholde tekniske endringer.

- Blant annet fordi det har vært strengere praksis på enkelte områder her i Norge, vil endringene ikke være særlig krevende for norske banker. Men det er grunn til å understreke at de nye forslagene Baselkomiteen har lagt fram med tanke på gjennomføring fra 2012, vil stille vesentlig strengere krav til bankene, sier Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo.

Konsekvenser for norske institusjoner

På mange områder er nytt regelverk for å styrke reguleringen av det finansielle systemet fortsatt på forslagsstadiet. Men EU har vedtatt endringer på noen områder i kapitalkravsdirektivet, Capital Requirements Directive (CRD), de såkalte CRD II og CRD III. Disse direktivene skal være gjennomført innen utgangen av oktober 2010 og tre i kraft fra utgangen av 2010.

Direktivendringene omfatter reviderte krav til ansvarlig kapital (hybridkapital), tilsynssamarbeid, store engasjementer, verdipapirisering, markedsrisiko og godtgjøring. Finanstilsynets forslag til nye bestemmelser i kapitalkravsforskriften om krav til godtgjøringspolitikk mv. ble oversendt Finansdepartementet i brev 2. mars 2010.

Endringene i CRD II og III innebærer både harmonisering og, på de fleste områder, innstramming i forhold til eksisterende regler. Men siden norske regler og tilsynspraksis på noen av disse områdene har vært strengere, vurderer Finanstilsynet det slik at gjennomføringen av CRD II og CRD III ikke innebærer vesentlige utfordringer for norske institusjoner.

Harmonisering av hybridkapitalbestemmelser

CRD har tidligere ikke hatt bestemmelser om hybridkapital, og det er derfor store forskjeller mellom europeiske land når det gjelder godkjennelse og omfang som medregnes i kjernekapitalen. Det er nå gitt overordnede direktivbestemmelser og retningslinjer fra CEBS, den europeiske banktilsynskomiteen.

Samtidig som det stilles strengere krav til kvaliteten for hybridkapital, gis det større rom enn tidligere for medregning av hybridkapital. I dag tillates det inkludert fondsobligasjoner med inntil 15 prosent av kjernekapitalen, og for fondsobligasjoner fra Statens Finansfond ytterligere 20 prosent av kjernekapitalen. Med de nye reglene kan hybridkapital totalt utgjøre 50 prosent av kjernekapitalen, mens hybridkapital av dårligst kvalitet kan utgjøre 15 prosent.

Hybridinstrumentene skal ha en hensiktsmessig mekanisme for å dekke tap og ikke hindre rekapitalisering.

Finanstilsynet foreslår at det som tapsmekanisme åpnes for både nedskrivning og konvertering til aksjekapital eller egenkapitalbeviskapital. Når det gjelder nivået mekanismen bør kunne utløses på, foreslår Finanstilsynet at hybridkapitaleierne bør dekke tap dersom kjernekapitaldekningen faller under fem prosent eller kapitaldekningen faller under åtte prosent.

Foreslår ny likviditetsforskrift

Direktivbestemmelsene i CRD II utdyper kvalitative krav som er gitt i gjeldende CRD. 
For å styrke fokuset på kravene til likviditetsstyring foreslår Finanstilsynet at de nye kravene til likviditetsstyring gjennomføres i en ny utvidet likviditetsforskrift, der det tas hensyn til internasjonale anbefalinger for god likviditetsstyring, men uten de kvantitative krav som utredes internasjonalt.

Større utfordringer venter med kommende regelverk

Det vil fremover komme mange vanskelige vurderinger i den internasjonale regelutformingen, jf. forslaget fra Baselkomitéen av 17. desember 2009 og forslaget fra EU-kommisjonen av 26. februar 2010, herunder særlig regulering av systemviktige institusjoner, nivået på minstekravene til kapital, bindende krav til uvektet egenkapitalandel, kvantitative likviditetskrav, harmonisert høyere kvalitet på ansvarlig kapital, utforming av makrotilsyn mv.

Norge deltar med ni banker i en internasjonal beregningsstudie for å kartlegge virkningen av disse forslagene.

Mer informasjon

• Ytterligere informasjon om de nye kapitaldekningsreglene
• Forslag fra Baselkomitéen av 17. desember 2009
• EU-kommisjonen