Baselkomitéen har bestemt at ren kjernekapital (common equity Tier 1) og kjernekapital (Tier 1) skal utgjøre henholdsvis 4,5 % og 6 % av beregningsgrunnlaget (risk weighted assets). Kombinert med de strengere kvalitative kravene til kjernekapital generelt og ren kjernekapital spesielt som komitéen allerede har foreslått, innebærer dette en klar innskjerping av dagens minstekrav på henholdsvis 2 % og 4 %. Kravet til ansvarlig kapital holdes uendret på 8 %.
For å hindre at bankene får problemer med å møte minstekravene i perioder med store tap i banksektoren skal bankene holde kapitalbuffere. Banker som ikke møter bufferkravene vil ha begrenset handlefrihet til å disponere overskudd til utbytte. Kravet til bevaringsbuffer (capital conservation buffer) innebærer at bankene skal holde ren kjernekapital på 2,5 % av beregningsgrunnlaget i tillegg til minstekravet. For å beskytte banksystemet mot følgene av sterk kredittvekst skal bankene holde en motsyklisk kapitalbuffer (countercyclical buffer) i samme størrelsesorden i perioder med svært sterk kredittvekst.
Baselkomitéen vil også innføre krav til uvektet egenkapitalandel (leverage ratio) som et supplement til de risikobaserte kapitalkravene. Dette kravet skal utformes endelig i 2017 og gjøres gjeldende i 2018. Overgangsperioden skal benyttes til å teste et krav om at kjernekapitalen skal utgjøre minst 3 % av bankens eksponering, der utenombalanseposter i ulik grad inngår. Norske banker opererer gjennomgående med høyere egenkapitalandeler, men kravet kan bli en utfordring for enkelte institusjoner som spesialiserer seg på utlån til lavrisikosegmenter. Dette er imidlertid en kjent problemstilling og Baselkomitéen har varslet at den vil vurdere hvorvidt dette kravet er egnet for ulike forretningsmodeller.
Baselkomitéen vil også innføre kvantitative likviditetskrav og tar sikte på å innføre den kortsiktige likviditetsindikatoren, Liquidity Coverage Ratio (LCR) i 2015 og den langsiktige Net Stable Funding Ratio (NSFR) i 2018.
Baselkomitéens anbefalinger følges normalt opp i EU-direktiver som gjennomføres i norsk regelverk i henhold til EØS-avtalen.
- Det ser ut til at Baselkomiteen har tatt hensyn til mange av innvendingene fra bankene i høringsrunden, slik at det blir romslige overgangsperioder for mange av de nye reglene. Det er viktig at kravet til bedre kvalitet på egenkapitalen er fulgt opp. Dette vil redusere faren for nye kriser i internasjonal bankvirksomhet, sier Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo i en kommentar.
- Norske regler har alltid stilt strenge krav til kvaliteten for egenkapitalen, og derfor vil de nye reglene ikke medføre vesentlige utfordringer for norske banker, påpeker Skogstad Aamo.
- Fordi de generelle krav til egenkapital vil øke internasjonalt, er det likevel viktig at norske banker fortsatt bruker en vesentlig del av sin inntjening til å styrke sin egenkapital sier han. Finanstilsynet vil legge fram nærmere vurderinger av de nye kravene i en rapport i begynnelsen av oktober, opplyser direktør Skogstad Aamo.