- Resultatene av undersøkelsen tyder på at bankene har tilpasset seg de nye retningslinjene på en tilfredsstillende måte, sier finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo i en kommentar.
Formålet med retningslinjene er både å beskytte den enkelte låntaker og bidra til finansiell stabilitet. Bankene har gjort endringer på flere områder. Enkelte banker har skjerpet kravene til låneprosessen og foretatt presiseringer knyttet til vilkårene til betjeningsevne og belåningsgrad. Noen har understreket behovet for formell tilleggssikkerhet eller særskilt forsvarlighetsvurdering og innført avdragskrav for lån med høy belåningsgrad. Videre har enkelte gjort endringer i retningslinjer knyttet til opplysning om konsekvenser av renteøkninger og innført krav om at avvik fra interne retningslinjer må besluttes på et høyere nivå.
Halvparten av bankene hadde utarbeidet styre- eller ledelsesrapporter om oppfølging av tilsynets retningslinjer. De øvrige vil utarbeide slike rapporter fra og med tredje kvartal 2010. Rapportene viser manglende overholdelse av bankenes egne retningslinjer. Vår årlige boliglånsundersøkelse, som bankene skal besvare innen 19. november, er tilpasset de nye retningslinjene. Basert på blant annet resultatene fra denne undersøkelsen, som publiseres i Tilstandsrapporten i mars neste år, vil tilsynet følge opp bankenes overholdelse av retningslinjene gjennom stedlige tilsyn tidlig neste år.
En viktig årsak til finanskrisen i USA var svært sterk vekst i utlån til boligformål og en betydelig prisøkning på boliger som la grunnlag for ytterligere boliglånsvekst. Husholdninger med dårlig gjeldsbetjeningsevne sto for en vesentlig del av opplåningen. I Norge utgjør bankenes utlån til husholdninger om lag 60 prosent av samlede utlån til publikum. Omtrent 90 prosent av disse utlånene er lån gitt med pant i bolig. Norske banker har følgelig en betydelig indirekte eksponering mot boligmarkedet. De aller fleste av lånene er gitt med flytende rente, og renteøkninger vil derfor ramme husholdningene umiddelbart. Boligprisene i Norge har steget den siste tiden og sett i forhold til utviklingen i husholdningenes disponible inntekt er de høye historisk sett. Også norske husholdningers gjeldsbelastning er høy.