Beslutning om makrotilsynstiltak i Sverige og Tyskland

Nyheter

Svenske myndigheter har videreført et makrotilsynstiltak rettet mot utlån til næringseiendom og kommersiell boligeiendom og et makrotilsynstiltak rettet mot boliglån i Sverige. Tyske myndigheter har videreført et makrotilsynstiltak rettet mot boliglån i Tyskland. Finanstilsynet har besluttet å anerkjenne det svenske tiltaket rettet mot utlån til næringseiendom og kommersiell boligeiendom i Sverige. Det svenske boliglånstiltaket og det tyske tiltaket anerkjennes ikke siden norske banker ikke har eksponering over de fastsatte grensene for vesentlighet. Finanstilsynet vil overvåke utviklingen i eksponeringene.

Etter EUs kapitalkravsdirektiv for kredittinstitusjoner mv. (CRD) kan nasjonale myndigheter pålegge foretakene tilleggskrav dersom endringer i makro- eller systemrisiko skulle tilsi det. Andre land kan velge å anerkjenne virkemiddelet og pålegge nasjonale foretak å legge dette til grunn for eksponeringer i det aktuelle landet (frivillig resiprositet). Regelverket åpner for at medlemsland kan frita finansielle foretak i egen jurisdiksjon fra resiprositet, dersom disse ikke har vesentlige eksponeringer mot den identifiserte makrotilsynsrisikoen.

Det svenske tiltaket rettet mot utlån til næringseiendom og kommersiell boligeiendom innebærer at banker som benytter interne modeller for kredittrisiko (IRB-metoden), skal anvende et gulv på 35 prosent som gjennomsnittlig risikovekt for foretaksengasjementer med pant i næringseiendom og et gulv på 25 prosent som gjennomsnittlig risikovekt for foretakseksponeringer med pant i kommersiell boligeiendom. Finanstilsynets vedtak innebærer at disse kravene fortsatt er gjeldende for norske banker som bruker IRB-metoden, både på individuelt nivå og på gruppenivå, og som har relevante eksponeringer i Sverige over vesentlighetsgrensen på 5 milliarder SEK. 

Det svenske tiltaket rettet mot boliglån innebærer et gulv på 25 prosent for gjennomsnittlig risikovekt i boliglånsporteføljen til banker som benytter IRB-metoden. Grensen for vesentlighet er satt til 5 milliarder SEK. Ingen norske banker har relevante eksponeringer i Sverige som overskrider vesentlighetsgrensen. 

Det tyske tiltaket innebærer at det skal anvendes en sektorvis systemrisikobuffer på 1 prosent på alle eksponeringer sikret med pant i bolig lokalisert i Tyskland, uavhengig av lånets og låntakers art, så lenge pantet bidrar til å redusere kravet til egenkapital. Grensen for vesentlighet er satt til 10 milliarder EUR. Ingen norske banker har relevante eksponeringer som overskrider vesentlighetsgrensen. 

Siden ingen norske banker har boliglånseksponeringer som overstiger de fastsatte grensene for vesentlighet verken i Sverige eller Tyskland, har Finanstilsynet besluttet at norske banker ikke skal legge til grunn disse tiltakene for sin virksomhet i det svenske og tyske markedet. Finanstilsynet vil overvåke utviklingen i eksponeringene, og gjøre en ny vurdering dersom en av grensene overstiges.

Beslutningene gjelder fra 18. desember 2025.