Gjennomføring av forordninger tilknyttet det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2) i norsk rett

• Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2055 av 23. juni 2017
• Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/410 av 29. november 2018
• Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/411 av 29. november 2018
• Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1423 av 14. mars 2019

Forordningene ble inntatt i EØS-avtalen henholdsvis 14. juni 2019, 11. desember 2020 og 19. mars 2021, og er inkorporert i finansforetaksforskriften henholdsvis i §§ 4-7 annet ledd, 3-3 og 5-9.

• Finansforetaksforskriften § 4-7 annet ledd
• Finansforetaksforskriften § 3-3
• Finansforetaksforskriften § 5-9

Samtlige forordninger inneholder supplerende regler til PSD2 hva gjelder tekniske reguleringsstandarder

• som presiserer rammene for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter i forbindelse med betalingstjenestetilbyderes utøving av etableringsretten og retten til tjenesteyting,
• som presiserer detaljene for og strukturen i opplysningene som skal meldes på området betalingstjenester av vedkommende myndigheter til Den europeiske banktilsynsmyndighet,
• fastsetter tekniske krav til utvikling, drift og vedlikehold av det elektroniske sentrale registeret og om adgang til informasjon fra dette
• fastsetter tekniske reguleringsstandarder som presiserer kriteriene for å utpeke sentrale kontaktpunkter på området betalingstjenester og om funksjonene til disse sentrale kontaktpunktene

EØS-avtalens vedlegg IX