Brexit: Markedsføring av fond i Norge fra og med 1. januar 2021 krever tillatelse

Finanstilsynet minner om at foretak etablert i Storbritannia fra og med 1. januar 2021 ikke lenger kan yte grensekryssende virksomhet etter reglene i UCITS-direktivet og AIFM-direktivet som gjelder for EØS-stater, som grunnlag for å utøve virksomhet i Norge. Dette gjelder både markedsføring av fond og grensekryssende tjenester. Retten til å drive virksomhet i Norge som følge av tidligere notifikasjonsmeldinger vil falle bort og Finanstilsynet vil oppdatere virksomhetsregisteret i tråd med dette (avregistrere foretak og fond).

Nedenfor angis hvilke grunnlag for markedsføring av fond i Norge som faller bort ved årsskiftet. Videre informeres det om på hvilke grunnlag det kan søkes om tillatelse for å markedsføre fond i Norge der forvalter eller fond er etablert i Storbritannia (tredjeland). Det gis også informasjon om en forenklet fremgangsmåte for søknader for fond som i dag kan markedsføres i Norge. For å kunne benytte den forenklede fremgangsmåten må søknader tilfredsstille de krav som stilles i punkt 2.2 og være sendt Finanstilsynet innen 6. desember 2020. Fond som søkes markedsført i henhold til denne fremgangsmåten kan markedsføres i Norge inntil søknaden er ferdigbehandlet.

1. Bortfall av retten til å markedsføre fond i Norge – avregistrering

Utenlandske fond (UCITS og alternative investeringsfond) kan markedsføres i Norge etter ulike regler, avhengig av fondets art samt den geografiske plasseringen til både fond og forvalter. Foretak som har tillatelse i Storbritannia til å forvalte fond etter direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet) og direktiv 2011/61/EU (AIFMD) vil fra og med 1. januar 2021 miste rettighetene som følger av disse direktivene, og vil anses som forvaltere etablert utenfor EØS (tredjeland). Dette innebærer også at UCITS-fond etablert i Storbritannia fra og med 1. januar 2021 vil anses som alternative investeringsfond etablert utenfor EØS. Et UCITS-fond etablert i et annet EØS-land, men som forvaltes av et forvaltningsselskap i etablert i Storbritannia, vil fra samme dato anses som et alternativt investeringsfond.

Følgende grunnlag for markedsføring vil falle bort for fond og foretak med tilknytning til Storbritannia fra og med 1. januar 2021:

• Retten til å markedsføre UCITS-fond etablert i Storbritannia etter notifikasjonsreglene i UCITS-direktivet
• Retten til å markedsføre UCITS-fond etablert i annet EØS-land enn Storbritannia som er notifisert for markedsføring etter UCITS-direktivet, dersom forvaltningsselskapet er etablert i Storbritannia
• Retten til å markedsføre alternative investeringsfond etablert i Storbritannia til profesjonelle investorer etter notifikasjonsreglene i AIFMD. Dette gjelder både der forvalter er etablert i Storbritannia, og der forvalter er etablert i et EØS-land
• Retten til å markedsføre alternative investeringsfond etablert i annet EØS-land enn Storbritannia til profesjonelle investorer etter notifikasjonsreglene i AIFMD, dersom forvalter er etablert i Storbritannia
• Retten til å markedsføre alternative investeringsfond etablert utenfor EØS til profesjonelle investorer der forvalter, som er etablert i Storbritannia, har tillatelse til å markedsføre fondet etter AIF-loven § 6-4 (AIFMD artikkel 36).

2. Tillatelse til å markedsføre fond i Norge

2.1 Grunnlag for å markedsføre alternative investeringsfond i Norge der fond eller forvalter er etablert i tredjeland

Den norske fondslovgivningen (verdipapirfondloven og AIF-loven) åpner for at fond etablert i et tredjeland kan markedsføres i Norge etter tillatelse fra Finanstilsynet. Tilsvarende kan Finanstilsynet gi tillatelse til at fond etablert i EØS kan markedsføres i Norge hvis forvalteren er etablert i et tredjeland.

Markedsføring til ikke-profesjonelle investorer:

• Verdipapirfond kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer etter verdipapirfondloven § 9-4. Krav om tillatelse vil omfatte tidligere notifiserte UCITS-fond som pga. brexit blir omklassifisert til alternative investeringsfond.

Markedsføring til profesjonelle investorer:

• Alternative investeringsfond der forvalter er etablert i et tredjeland kan markedsføres til profesjonelle investorer etter AIF-loven § 6-5 (AIFMD artikkel 42)
• Alternative investeringsfond etablert i et tredjeland der forvalteren er etablert i EØS, kan markedsføres til profesjonelle investorer etter AIF-loven § 6-4 (AIFMD artikkel 36).

2.2 Forenklet fremgangsmåte for søknader om å markedsføre fond i Norge – særlige tilfeller

Alternative investeringsfond som markedsføres i Norge med tillatelse etter AIF-loven § 6-4
Dersom en forvalter etablert i Storbritannia i dag markedsfører et alternativt investeringsfond etablert i et tredjeland til profesjonelle investorer i Norge med grunnlag i AIF-loven § 6-4 (AIFMD artikkel 36), kan denne tillatelsen omgjøres til en tillatelse etter AIF-loven § 6-5 (AIFMD artikkel 42) etter en forenklet behandling. Tilsvarende gjelder dersom fondet er tilføringsfond til et alternativt investeringsfond som er etablert i et tredjeland. Ny tillatelse til å markedsføre fondet vil være begrenset til profesjonelle investorer.

For å benytte den forenklede fremgangsmåten må forvalter informere Finanstilsynet om at tillatelsen ønskes omgjort, herunder ved å tydelig identifisere forvalter og fond (ved angivelse av ISIN), og den tillatelse som er gitt etter AIF-loven § 6-4. Samtidig må følgende bekreftes:

• At fondet og forvalteren fortsatt vil være underlagt betryggende tilsyn i hjemstaten, og at de krav som gjelder for å drive virksomhet i hjemstaten oppfylles
• At forvalter vil overholde reglene i AIF-loven kapittel 4 med forskrifter
• At forvalteren vil gjøre det som er nødvendig i Norge for å kunne foreta utbetalinger til investorene, innløse andeler og gi den informasjonen som forvalteren skal utarbeide i henhold til reglene i Storbritannia, jf. AIF-loven § 6-5 først ledd d), jf. AIF-loven § 6-4 første ledd bokstav b).

Omgjøring til en tillatelse etter AIF-loven § 6-5 vil medføre rapporteringsplikt til Finanstilsynet etter AIFMD Annex IV.

UCITS-fond som i dag markedsføres etter notifikasjon etter UCITS-direktivet:
Et UCITS-fond etablert i Storbritannia som i dag er notifisert for markedsføring til investorer i Norge etter UCITS-direktivet kan, etter en forenklet søknadsbehandling, markedsføres til ikke-profesjonelle investorer etter verdipapirfondloven § 9-4. Tilsvarende gjelder for UCITS-fond etablert i et annet EØS-land, men som forvaltes av et forvaltningsselskap i Storbritannia.

Forvalter må i søknaden tydelig identifisere forvalter og fond, ved blant annet angivelse av ISIN, og angi når fondet ble notifisert for markedsføring i Norge.

Forvalteren må i søknaden bekrefte følgende:

• At fondet inntil 31. desember 2020 klassifiseres som et UCITS-fond
• At det ikke er planer om å gjøre endringer i fondets karakteristika fra 1. januar 2021, herunder i investeringsmandat, modell for kostnader og adgang til innløsning, sammenholdt med fondets egenskaper som et UCITS-fond
• At fondet og forvalteren fortsatt vil være underlagt betryggende tilsyn
• At fondet og forvaltningen oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet, herunder at fondet fortsatt vil være organisert med en depotmottaker
• At det fortsatt vil være informasjon om fondet tilgjengelig for investorer i Norge, herunder vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon eller tilsvarende
• At tilgjengelig fondsdokumentasjon inneholder opplysninger om kostnader knyttet til investering i fondet, herunder løpende forvaltningsgodtgjørelse og kostnader ved tegning og innløsning.

Følgende opplysninger må gis i tillegg:

• Hvordan salg av verdipapirfondsandeler skal skje i Norge, og hvordan investorer i Norge kan innløse sine andeler.

Dersom fondet også skal markedsføres til profesjonelle investorer, kreves i tillegg en tillatelse etter AIF-loven § 6-5. I så fall kan den forenklede fremgangsmåten angitt ovenfor benyttes.

Søknader etter de forenklede fremgangsmåtene må sendes post@finanstilsynet.no innen 6. desember 2020.