For de 10 deltakende norske livsforsikringsselskapene viser QIS5 en betydelig skjerping av kapitalkravene i forhold til dagens solvensmarginkrav. Samlet kapital under QIS5 utgjør 104 prosent av det samlede solvenskapitalkravet ved utgangen av 2009, mens solvensmarginkapitalen under gjeldende regelverk er 236 prosent av samlet solvensmarginkrav. Solvenskapitalkravet under QIS5 øker kraftig i forhold til gjeldende solvensmarginkrav, mens tellende kapital kun er litt høyere enn gjeldende solvensmarginkrav. Økningen i kapital skyldes at verdien av forsikringstekniske avsetninger i QIS5 er noe lavere enn dagens bokførte avsetninger.
Selskapene har i noen grad benyttet ulike tilnærminger og forutsetninger i QIS5, slik at resultatene ikke nødvendigvis er fullt ut representative. Dette gjelder spesielt verdsettingen av forsikringstekniske avsetninger, hvor kompleksiteten i det foreslåtte regelverket og i beregningsmetodene bidrar til en viss usikkerhet rundt resultatene. Selv om det også må tas høyde for endringer i regelverket og kalibreringen etter QIS5 synes det likevel ikke å være tvil om at Solvens II vil bli krevende for mange norske livsforsikringsselskaper slik virksomheten drives i dag. Tilpasninger i virksomhetsreglene kan dempe effektene, f.eks. ved å legge til rette for økt bufferkapital.
For de 39 skadeforsikringsselskapene som deltok i QIS5 utgjør samlet kapital 196 prosent av solvenskapitalkravet ved utgangen av 2009, mens solvensmarginkapitalen under gjeldende regelverk er 660 prosent av samlet solvensmarginkrav. For skadeforsikringsselskapene oppveies den kraftige økningen i kapitalkravet i noen grad av en betydelig økning i tilgjengelig kapital, men den overskytende kapitalen utover kravet blir likevel lavere enn under det gjeldende solvensmarginregelverket. Økningen i kapital skyldes at verdien av forsikringstekniske avsetninger i QIS5 reduseres vesentlig som følge av at deler av dagens sikkerhetsavsetninger reklassifiseres til kapital under Solvens II.
Mange av de deltakende skadeforsikringsselskapene har benyttet forenklinger utover det regelverket åpner for, og resultatene er derfor ikke nødvendigvis fullt ut representative. Det er også betydelige variasjoner mellom selskapene, men samlet sett viser resultatene at de fleste norske skadeforsikringsselskaper ser ut til å kunne oppfylle soliditetskravene under Solvens II med tilfredsstillende margin.