Finanstilsynet gav klager dispensasjon i vedtak 8. desember 2010, på vilkår om at salget til de ansatte måtte foretas på samme betingelser som de øvrige kundene. Konkret innebar dette at klager ikke kunne gi de ansatte fritak fra å betale bestillingshonorar. Klagen gjaldt denne delen av Finanstilsynets dispensasjonsvedtak.
Finansdepartementet tok ikke klagen til følge. Departementet uttaler at “… en ordning der klager kan velge ikke å kreve bestillingshonorar fra ansatte, innebærer en særskilt økonomisk fordel som følge av ansettelsesforholdet, som foretakets øvrige kunder ikke har. Dette vil etter departementets syn være i strid med formålet bak regelen om egenhandel, som er å hindre at ansatte i verdipapirforetak oppnår særlige økonomiske fordeler i kraft av sin stilling. Videre vil en slik ordning være egnet til å svekke tilliten til verdipapirmarkedet, noe som også er i strid med formålet bak bestemmelsene om egenhandel.”
Finansdepartementet uttaler også at et eventuelt tillegg til prospektet, der markedet gis informasjon om at de ansatte fritas fra bestillingshonorar, ikke anses egnet til å kompensere for at forholdet anses å være i strid med formålet bak forbudet. Tilsvarende ordninger der kundene informeres om slike særvilkår for ansatte, vil med andre ord ikke kunne aksepteres i fremtidige dispensasjonssaker.