Søk Søk
Forside Nyhetsarkiv Merknader - endelig rapport Skandinaviska Enskilda Banken AB (publ) Oslofilialen

Brev

Merknader - endelig rapport Skandinaviska Enskilda Banken AB (publ) Oslofilialen

Skandinaviska Enskilda Banken AB (publ) Oslofilialen, norsk avdeling av utenlandsk foretak.

SAKSBEHANDLER:
Johan Aasen

VÅR REFERANSE:
16/1480

DATO:
16.01.2017

Merknader - endelig rapport

 

1 INNLEDNING

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos Skandinaviska Enskilda Banken AB (PUBL) Oslofilialen (Filialen) den 14. april 2016.

Filialen har tillatelse til å tilby investeringstjenestene 1, 2, 3, 5 og 6 som nevnt i verdipapirhandelloven (vphl.) § 2-1 (1), samt de tilknyttede tjenestene 1, 2, 3, 4, 5 og 6 som nevnt i vphl. § 2-1 (2). Filialens virksomhet består i banktjenester hovedsakelig rettet mot bedriftsmarkedet; korttjenester, megling og analyse, samt strategisk/finansiell rådgivning og tilrettelegging i tilknytning til egenkapital- og fremmedkapitalinstrumenter.

På tidspunktet for det stedlige tilsynet var det 431 ansatte i Filialen.

Filialen mottok foreløpig rapport etter tilsynet i brev av 21. oktober 2016 (Rapporten) og har gitt sine kommentarer til Rapporten i brev av 21. november 2016 (Tilsvaret).

 

2 TILSYN MED FILIAL AV UTENLANDSK FORETAK

Verdipapirhandelloven er gitt begrenset anvendelse overfor foretak med hovedsete i annen EØS-stat (heretter omtalt som EØS-foretak) som yter investeringstjenester i Norge gjennom filial, jf. vphl. § 9-26 (1). Foretakets virksomhet gjennom Filialen i Norge er underlagt svenske regler for organisering, styring og kontroll, og etterlevelse av reglene er underlagt tilsyn av Finansinspektionen i Sverige.

En rekke av verdipapirhandellovens bestemmelser, blant annet reglene om god forretningsskikk, kommer likevel til anvendelse på filialer av EØS-foretak, jf. vphl. § 9 26 (1). Finanstilsynet kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at disse bestemmelsene overholdes, jf. vphl. § 16-2 (2).

Finansinspektionen vil få oversendt kopi av denne rapporten.

 

3 REGISTRERING AV ORDRE OG TRANSAKSJONER

3.1 Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 9-11 (1) nr. 7, jf. kommisjonsforordning (EF) nr. 1287/2006 (forordningen) art. 7 og 8, jf. vpf. § 15-1, at verdipapirforetak skal sørge for listeføring av alle investeringstjenester, herunder alle ordre og utførte transaksjoner, som skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om de regler Finanstilsynet har tilsyn med er overholdt. Finanstilsynet skal ha tilgang til og føre tilsyn med lister ført av norske filialer av utenlandske verdipapirforetak, jf. vphl. § 9-11 (1) nr. 7. Det følger av forordningens art. 7 og 8 at foretaket skal registrere alle ordre og utførte transaksjoner, og forordningen stiller opp konkrete krav til hvordan en ordre og en transaksjon skal dokumenteres.

3.2 Finanstilsynets vurdering i Rapporten
Finanstilsynet avdekket ved gjennomgang av lydopptak og ordre-/transaksjonslogger, for utvalgte meglere i utvalgte perioder, flere tilfeller hvor registrert ordre ikke er funnet dokumentert med lydopptak eller elektronisk kommunikasjon. Finanstilsynet oppdaget også flere tilfeller hvor avgitt ordre eller avmeldt transaksjon i lydopptak ikke var gjenfunnet i ordre-/transaksjonslogg.

3.3 Filialens kommentarer
Filialen kunne fremlegge ytterligere dokumentasjon på de aller fleste av ordrene og transaksjonene i Tilsvaret. Filialen har også kommet over flere lydopptak som ved en feil ikke var inkludert i tidligere oversendelse. Dette forklares med at Filialen i midten av juni 2015 gikk over til nytt telefon- og lydloggsystem hvor det viser seg at enkelte ordre fremdeles kun er registrert i gammelt lydloggsystem.

Videre opplyser Filialen at for en rekke andre tilfeller foreligger det ikke noen reell ordre fra kunden, men en instruksjon fra annet meglerhus. Det forekommer også enkelte tilfeller som kan synes som ordre i transaksjonsloggen, men hvor dette kun er reallokeringer knyttet til allerede registrerte ordre. Filialen medgir at det er åtte ordrer det ikke har lykkes å finne dokumentasjon på.

Filialen informerer også om at den oversendte transaksjonsloggen inneholdt kansellerte transaksjoner for derivater. Dette som resultat av at transaksjoner registreres i to ulike handelssystemer; handelssystemet for aksjer og aksjederivater, samt i et annet handelssystem for derivater. Dersom en ordre ikke eksekveres, viser det seg at denne kun blir liggende som kansellert i sistnevnte handelssystem. Avslutningsvis gjør Filialen oppmerksom på at det vil settes i gang et arbeid med å få til en løsning slik at også kansellerte ordre registreres i begge handelssystemer.

3.4 Finanstilsynets endelige merknad
Filialen har i sitt Tilsvar fremlagt mye av den manglende ordredokumentasjonen. 

Finanstilsynet finner det imidlertid kritikkverdig at Filialen ikke kunne fremskaffe fullstendig ordredokumentasjon før Finanstilsynet avdekket manglene. Det fremgår av offentlig merknad av 19. juli 2010 at Finanstilsynet opplevde tilsvarende problemer ved forrige stedlige tilsyn hos Filialen. Finanstilsynet er avhengig av at forespurt dokumentasjon er korrekt og fullstendig for å kunne føre effektivt tilsyn med konsesjonspliktige foretak, og ser alvorlig på at dette synes å være et gjentagende problem hos Filialen. Finanstilsynet presiserer at enhver ordre skal dokumenteres og registreres i ordrejournalen umiddelbart ved mottak, og at påfølgende endringer, hel eller delvis ordreutførelse eller kanselleringer deretter skal registreres og lagres tilsvarende. Ordrens/transaksjonens historikk skal fremkomme i sin helhet i foretakets ordre-/transaksjonslogg. 

4 KUNDEDOKUMENTASJON

4.1 Rettslig utgangspunkt
Verdipapirforetak skal klassifisere sine kunder som henholdsvis ikke – profesjonelle kunder, profesjonelle kunder, eller kvalifiserte motparter, jf. vpf. §§ 10-1 (1). Fremgangsmåten og kriteriene for kundeklassifisering følger av verdipapirforskriften (vpf.) §§ 10-1 til 10-6 og vphl. § 10-14.

Foretaket plikter videre å gi kunder og potensielle kunder relevante opplysninger i en forståelig form om (i) foretaket og de tjenester det yter, (ii) finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstrategier, (iii) handelssystemer og markedsplasser verdipapirforetaket benytter og (iv) omkostninger og gebyrer, jf. vphl. § 10-11 (2). I god tid før avtaleinngåelse, eller før den faktiske ytelsen av tjenester dersom det skjer før avtaleinngåelse, skal foretaket opplyse kunden om de nærmere vilkårene for avtalen, jf. vpf. §§ 10-10 til 10-11. Foretaket skal samtidig sørge for at kunden får den informasjon som er listet opp i vpf. § 10-12 (1) (a) – (e). Reglene i Vpf. §§ 10-10 til 10-12 får ikke fullt ut anvendelse for profesjonelle parter, jf. vpf. § 10-7 (a).

Det følger videre av vpf. § 10-20 at det skal inngås en skriftlig rammeavtale mellom foretaket og kunden. Dette gjelder imidlertid ikke for profesjonelle parter, jf. vpf § 10-7 (b).

Før det ytes investeringstjenester skal et verdipapirforetak, avhengig av hvilken tjeneste som ytes, i utgangspunktet gjennomføre en egnethetstest eller hensiktsmessighetstest av sine kunder, jf. vphl. § 10-11 (4) og (5). Overfor profesjonelle parter gjelder reduserte krav, jf. vpf § 10-7 (2) og (3). 

4.2 Finanstilsynets vurdering i Rapporten
Finanstilsynet har i forbindelse med tilsynet gjennomgått Foretakets kundesamtaler og kundedokumentasjon for et utvalg kunder. I det gjennomgåtte materialet manglet dokumentasjon for flere av kundene på at disse var blitt skriftlig informert om sin kundeklassifisering, jf. vpf. § 10-1 (2). Finanstilsynet fant videre i sin gjennomgang at Filialen konsekvent har klassifisert kommuner og fylkeskommuner som profesjonelle parter.  Dette er i strid med den oppfatning som Finanstilsynet tidligere har gjort gjeldende om at kommuner er å anse som ikke-profesjonelle parter med mindre de selv har anmodet om å bli omklassifisert etter reglene i vpf. § 10-4.

Finanstilsynet fant også at reglene om informasjonsgivning i vphl. § 10-11 (1) og (2) jf. vpf. § 10-10 til 10–12 ikke syntes overholdt for flere av kundene der dette var aktuelt, jf. vpf. § 10-7 (a), samt at det manglet rammeavtaler for enkelte kunder der dette ansees påkrevet i medhold av vpf. § 10-20 jf. 10-7(b). Endelig fant Finanstilsynet at det for flere av Filialens kunder ikke var fremlagt kundeprofilskjema, og der dette forelå var det i mange tilfeller mangelfullt utfylt. Kun i enkelte tilfeller har Filialen fremlagt dokumentasjon på selve vurderingene av egnethet (eventuelt hensiktsmessighet), generelt for den enkelte kunde eller i forbindelse med konkrete tilfeller av rådgivning.

4.3 Filialens kommentarer
Filialen har anført at enkelte av kundene i utvalget tidligere var kunder i SEB Privatbanken ASA (Privatbanken). Filialen legger til grunn at alle de aktuelle kundene i sin tid ble informert om sin kundeklassifisering, men at dette i ettertid ikke er mulig å dokumentere.

Filialen er videre av den oppfatning det ikke er benyttet feil kriterier for klassifisering av kommuner. Filialen er enig i at kommuner ikke er å anse som kvalifiserte motparter iht. vphl. § 10-14 (2) nr. 8 og dermed heller ikke kan regnes som profesjonelle kunder etter vpf. § 10-2 (a). Imidlertid hevder Filialen at offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld, for eksempel gjennom egne utstedelser av børsnoterte eller ikke-noterte obligasjoner eller tilsvarende for kommunale selskaper, må kunne ansees som profesjonelle kunder i forhold til vpf. § 10-2 (b).  Denne forståelsen er basert på en antitetisk tolkning av uttalelser fra EU-kommisjonen (MiFID Q&A spm. 83) som Finanstilsynet tidligere har vist til i sine merknader; "Public sector bodies which are not regional governments and do not manage public debt may be treated as professionnal clients on request if the conditions in Annex I (sic) are met".

For øvrig bemerker Filialen at det kan være vanskelig for Finanstilsynet å få den fulle oversikt over hvordan lovpålagt informasjon er gitt til kunder i og med at Filialens avtaleverk har blitt utviklet over tid som følge av endringer i regelverk og bransjepraksis.  Filialen opplyser å ha et sterkt fokus på kvalitetssikring av kundeinformasjon og har nylig etablert en sentral kundedokumentasjonsenhet som betjener de kundeansvarlige med sikte på dokumentasjon ved kundeetablering, løpende årlig oppfølging av kunder og deres kredittengasjementer.

Filialen er enig i at gjennomføring og dokumentasjon av egnethets- og hensiktsmessighetsvurderinger ikke fullt ut har vært i henhold til gjeldende rutiner, og at det ikke har vært mulig å fremskaffe informasjon om visse kunder. Filialen opplyser at de likevel innehar god kjennskap til egne kunder og at manglene må vurderes i lys av hvilke type produkter/ tjenester Filialen har tilbudt de aktuelle kundene. Eksempelvis har det ikke blitt utført noen ytterligere vurdering av kunder som kun har kjøpt fond/spareavtale.

4.4 Finanstilsynets endelige merknader
Et viktig ledd i investorbeskyttelsen er kravene til kundeklassifisering og kundetesting. En forutsetning for at Filialen skal være i stand til å foreta den påkrevde kundeklassifisering og kundetesting er at det er innhentet tilstrekkelig informasjon om kunden før det ytes investeringstjenester. Filialens gjennomføring av kundeklassifisering og kundetesting må også være dokumentert på en hensiktsmessig måte uavhengig av hvilket produkt kunden har kjøpt. For tilfeller av ren ordreutførelse som skal dekkes av unntaket i vphl. § 10-11 (6) må det dokumenteres, for eksempel i kundeavtale, at kunde er informert om at Filialen ikke har plikt til å foreta en hensiktsmessighetsvurdering, samt at kunden er gjort oppmerksom på følgene av dette. Likeledes må Filialen kunne godtgjøre at kundene har mottatt den informasjon de har krav på iht. lovverket, herunder informasjon knyttet til kundeklassifisering. Endelig vil Finanstilsynet understreke viktigheten av korrekt og fullstendig kundedokumentasjon, noe som er en forutsetning for at Finanstilsynet kan føre forsvarlig tilsyn med den konsesjonspliktige virksomheten. 

Når det gjelder klassifisering av kommuner har Filialen, i likhet med Finanstilsynet, lagt til grunn at kommuner ikke er å anse som "offentlige myndigheter" og dermed som kvalifiserte motparter etter vphl. § 10-14 (2) nr. 8. Kommuner kan følgelig heller ikke regnes som profesjonelle kunder etter vpf. § 10-2 (a). Finanstilsynet har i flere offentlige merknader, første gang i merknad av 26. april 2010 etter stedlig tilsyn hos Fondsforvaltning AS, lagt til grunn at kommuner i utgangspunktet heller ikke kan ansees som "store virksomheter" i henhold til vpf. § 10-2 (b), og at de følgelig skal klassifiseres som ikke-profesjonelle parter. Dette også som en naturlig konsekvens av bestemmelsen i vpf. § 10-3 (1) der det fremgår at profesjonelle kunder som nevnt i vpf. § 10-2 (b) automatisk også klassifiserer som kvalifiserte motparter. Dette utgangspunktet må gjelde uavhengig av om kommunene håndterer offentlig gjeld eller ikke. Kommuner er, i motsetning til de fleste større virksomheter, en uensartet gruppe, som vil variere i både størrelse og kompetanse, uten at dette nødvendigvis virker inn på deres mulighet og adgang til å utstede obligasjoner. Etter Finanstilsynets oppfatning vil det være uheldig dersom en så mangeartet kundegruppe som kommuner på generelt grunnlag skulle unntas den høyeste graden av investorbeskyttelse. Med henvisning til ovennevnte opprettholder Finanstilsynet standpunktet som det har lagt til grunn i tidligere merknader.  

Det er Finanstilsynets konklusjon at Filialens kundedokumentasjon innehar flere svakheter, og at det blant annet ikke kan dokumenteres at kundene er gitt lovpålagt informasjon i samsvar med relevante bestemmelser i verdipapirhandelloven og tilhørende forskrift. Det er videre Finanstilsynets vurdering at Filialen gjennomgående har benyttet feil kriterier ved klassifisering av kommuner og fylkeskommuner. Endelig er det Finanstilsynets konklusjon at Foretakets dokumentasjon av gjennomførte hensiktsmessighets- og egnethetstester har vært mangelfull. 

5 KUNDEKONTROLL OG TILTAK MOT HVITVASKING MV.

5.1 Rettslig utgangspunkt
Det følger av lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvvl.) § 5 at de i loven definerte rapporteringspliktige, herunder verdipapirforetak, skal foreta kundekontroll etter hvvl. §§ 6 til 13 og løpende oppfølging etter § 14. Kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136a, der risikoen vurderes ut fra type kunde, kundeforhold, produkt eller transaksjon, jf. hvvl. § 5. I situasjoner som etter sin art innebærer høy risiko, skal verdipapirforetaket ut fra en risikovurdering anvende andre kontrolltiltak i tillegg til de tiltak som følger av hvvl. §§ 5 til 14, jf. hvvl. § 15. Verdipapirforetaket skal kunne påvise at omfanget av utførte tiltak er tilpasset den aktuelle risiko, jf. hvvl. § 5 annet ledd. Overfor særskilte kundegrupper, og i spesielle tilfeller, kan verdipapirforetaket gjennomføre forenklet kundekontroll, jf. hvvl. § 13 og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsforskriften) § 10. Kundekontroll skal foretas bl.a. ved etablering av kundeforhold, samt ved transaksjon som gjelder 100 000 norske kroner eller mer for kunde som verdipapirforetaket ikke har et etablert kundeforhold til, jf. hvvl. § 6. Kundekontroll skal som hovedregel gjennomføres før etablering av kundeforhold eller utførelse av transaksjon, jf. hvvl. § 9.

I henhold til hvvl. § 7 omfatter kundekontrollen (i) registrering av navn- og foretaksopplysninger som nevnt i hvvl. § 8, (ii) bekreftelse av kundens identitet på grunnlag av gyldig legitimasjon, (iii) bekreftelse av identiteten til reelle rettighetshavere på grunnlag av egnede tiltak, og (iv) innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Kopier av fremlagte legitimasjonsdokumenter skal påføres "rett kopi bekreftes" med signaturen til den personen som har foretatt kundekontrollen, samt dato for kontrollen, jf. hvitvaskingsforskriften § 17. For gjennomføring av kundekontrolltiltakene som nevnt i (i) – (iv) kan rapporteringspliktige legge til grunn tiltak utført av enkelte tredjeparter, herunder finansinstitusjoner og verdipapirforetak, jf. hvvl. § 11 (1). Adgangen til å legge til grunn kundekontrolltiltak utført av tredjeparter medfører imidlertid ikke unntak fra den rapporteringspliktiges (i) plikt til å registrere kundeopplysninger som nevnt i hvvl. § 8 og oppbevare opplysninger og dokumenter som nevnt i hvvl. § 22, eller (ii) ansvar for at kundekontroll gjennomføres i samsvar med hvitvaskingsloven med forskrifter, jf. hvvl. § 23(1).
 
Gyldig legitimasjon for fysisk person er bl.a. original av dokumenter som inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer, jf. hvitvaskingsforskriften § 5 første ledd. Dersom bekreftelse av en fysisk persons identitet skal skje på grunnlag av fysisk legitimasjon uten vedkommendes personlige fremmøte i tråd med hvvl. § 7 fjerde ledd, kan bekreftet kopi av dokumenter som nevnt i hvitvaskingsforskriften § 5 første og annet ledd benyttes, jf. § 5 tredje ledd. Dersom kunden er en juridisk person, skal identiteten til den som handler på vegne av kunden bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon, jf. hvvl. § 7 annet ledd. Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Foretaksregisteret er firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder, jf. hvitvaskingsforskriften § 7 første ledd.

5.2 Finanstilsynets vurdering i Rapporten
Finanstilsynet har i forbindelse med tilsynet gjennomgått Filialens rutiner for hvitvaskingskontroll, samt kundedokumentasjon for et utvalg av Filialens kunder. I Rapporten beskrev Finanstilsynet en rekke mangler ved Filialens kundekontroll, herunder (i) mangler ved innhentet legitimasjon og/eller mangelfull bekreftelse av denne, (ii) manglende informasjon om reelle rettighetshavere, (iii) manglende grunnlag for forenklet kundekontroll, samt (iv) manglende eller mangelfull firmaattest hos enkelte av foretakskundene.

De ovennevnte forholdene vitnet etter Finanstilsynets foreløpige vurdering om at Filialens hvitvaskingskontroll ikke tilfredsstiller kravene etter hvitvaskingsloven.

5.3 Filialens kommentarer
I Tilsvaret redegjør Filialen for flere av de manglende som Finanstilsynet har pekt på i sin Rapport.

Når det gjelder opplysninger om reelle rettighetshavere, manglende eller mangelfull firmaattest og mangler ved fremlagt kundelegitimasjon har Filialen i stor grad bidratt med tilleggsopplysninger i de tilfeller der dette manglet i opprinnelig kundedokumentasjon.

Filialen opplyser at de gjennomgående har hatt et langt kundeforhold til de kunder som inngår i utvalget, men at enkelte av kundene har vært indirekte kunder via et annet verdipapirforetak og at ansvaret for kundekontrollen derfor i utgangspunktet ligger hos det andre foretaket. Andre kunder hevdes å være "kjent" for Filialen enten fordi de var (er) ansatt i Filialen på tidspunkt for identifisering eller grunnet langvarig kundeforhold til Filialen eller Filialens medarbeider. På bakgrunn av dette har Filialen vurdert risikoen for at Filialen skal bli brukt i forbindelse med hvitvasking som lav.

I forhold til kravene til bekreftelse av kundelegitimasjon i hvvl. § 7 oppfatter Filialen at det i Rundskriv 8/2009 legges til grunn at det kun eksisterer et krav om at den personen som bekrefter legitimasjon skal signere med blokkbokstaver når legitimasjonskontrollen skjer ved at "to myndige personer bosatt i Norge bekrefter identiteten", jf. rundskriv 8/2009 pkt. 2.9.1.

Finanstilsynet påpekte også at det manglet dokumentasjon på flere navngitte foretak som av Filialen er underlagt forenklet kundekontroll jf. hvitvaskingsforskriften § 10. Filialen er enig i at disse ved en inkurie har blitt feilaktig krysset av for forenklet kundekontroll i kundeskjemaene som følge av plasseringen av denne rubrikken i kundeskjemaet, men opplyser at disse kundene likevel har vært gjenstand for normal kundekontroll. Filialen har som følge av dette korrigert kundeskjemaet for å motvirke at lignende feil kan oppstå i fremtiden.

5.4 Finanstilsynets endelige merknader
Filialen har i stor grad redegjort for de forhold Finanstilsynet påpekte i Rapporten og har kunnet fremskaffe manglende kundedokumentasjon. Finanstilsynet minner imidlertid om viktigheten av å innhente tilstrekkelig informasjon om kunden, både i forbindelse med kundeetablering og i løpende kundeforhold, for å kunne gjennomføre en forsvarlig risikovurdering i henhold til hvitvaskingsregelverket.

Finanstilsynet er enig i at det i hvitvaskingsregelverket ikke fremgår noe krav om bruk av blokkbokstaver ved bekreftelse av kundelegitimasjon. En forsvarlig kundekontroll innebærer imidlertid at det i ettertid skal være mulig å kontrollere hvem i Filialen som har foretatt kundekontrollen og hvorvidt de faktisk har gitt slik bekreftelse.

Finanstilsynet vil også presisere at bestemmelsen i hvvl. § 7(5), om at bekreftelse av fysiske personers identitet kan foretas på annet grunnlag enn gyldig legitimasjon dersom den rapporteringspliktige er sikker på vedkommendes identitet, er en snever unntaksregel. Ved anvendelse av denne unntaksregelen må det kunne fremlegges dokumentasjon som viser grunnlaget for anvendelsen og at tilstrekkelig kundekontroll er foretatt.

Hva gjelder rapporteringspliktiges adgang til å legge til grunn kundekontrolltiltak utført av annet verdipapirforetak er det viktig å påpeke at det enkelte foretak har et selvstendig ansvar for å oppfylle kravene etter hvitvaskingsloven med forskrift. Hvvl. § 11 medfører ikke noe unntak fra den rapporteringspliktiges plikt til å registrere opplysninger som nevnt i hvvl. § 8 og oppbevare opplysninger og dokumenter som nevnt i § 22.

Finanstilsynet tar for øvrig Filialens redegjørelse til etterretning.

 

For Finanstilsynet

Geir Holen 
seksjonssjef                                                     Nina Hidle Langseth
                                                                              spesialrådgiver