Søk Søk
Forside Nyhetsarkiv Merknader etter selskapstilsyn Revisorkonsult AS

Brev

Merknader etter selskapstilsyn Revisorkonsult AS

Revisorkonsult AS, brev datert 10. juni 2016

Saksbehandler: Damir Bratic
Dir. tlf: 22 93 96 97
Vår referanse: 16/259
Dato: 10.06.2016

 

Finanstilsynet viser til stedlig tilsyn hos Revisorkonsult AS (selskapet) i perioden 12. - 14. april 2016. Det vises videre til Finanstilsynets foreløpige merknader, datert 29. april 2016, og revisjonsselskapets svar på de foreløpige merknadene, datert 2. juni 2016. 

Tilsynet inngår som ledd i tilsynsarbeidet med revisjonsselskaper som reviderer foretak av allmenn interesse. Finanstilsynet skal blant annet gjennomføre periodisk kvalitetskontroll med slike revisjonsselskaper minst hvert tredje år, jf. revisorloven § 5b-2 første ledd, annet punktum.

Formålet med Finanstilsynets inspeksjoner er å kontrollere oppfyllelsen av lovkrav, herunder å identifisere og påpeke eventuelle svakheter knyttet til et revisjonsselskaps gjennomføring av revisjonsoppdrag. Selskapets retningslinjer og rutiner er sentrale for å sikre overholdelse av revisorlovgivningen, herunder kravet til god revisjonsskikk, revisjonsstandarder, standarder for kvalitetskontroll og etiske regler vedtatt av DnR.

Som ledd i det stedlige tilsynet valgte Finanstilsynet ut sju revisjonsoppdrag for nærmere gjennomgang, herunder to som gjaldt foretak av allmenn interesse. Etterlevelsen av enkelte rutiner er også kontrollert mot andre oppdrag. Finanstilsynets har ikke kontrollert alle de interne retningslinjene og rutinene, og heller ikke alle deler av revisjonen på de utvalgte oppdragene.

1. Selskapets organisering, retningslinjer og rutiner

2.1 Revisorlovens krav til revisjonsselskaper
Selskapet oppfyller kravene til revisjonsselskaper, jf. revisorloven § 3-5.

2.2 Revisjonsselskapets interne kvalitetskontrollsystem
I henhold til revisorloven § 5b-1 skal revisjonsselskap etablere forsvarlige systemer for intern kvalitetskontroll. Finanstilsynet legger til grunn at et kvalitetskontrollsystem i samsvar med ISQC 1 normalt vil tilfredsstille dette lovkravet. I vårt brev av 5.desember 2014 ble det påpekt svakheter revisjonsselskapets interne kvalitetskontroll. Finanstilsynet har notert seg at det er innarbeidet endringer i kvalitetskontrollsystemet basert på våre kommentarer, men ikke på alle påpekninger er tilfredsstillende ivaretatt. Av den grunn har Finanstilsynet fortsatt enkelte kommentarer til sentrale elementer i revisjonsselskapets kvalitetskontrollsystem:

2.2.1 Retningslinjer for uavhengighet
I selskapets retningslinjer som omhandler uavhengighet, er det henvist til IFACs Code of Ethics. Den norske revisorloven og revisorforskriften er strengere enn IFACs regler. Finanstilsynet forstår at retningslinjene er basert på Den norske Revisorforenings oversettelse av IFAC-reglene der de særnorske kravene er innarbeidet. Selv om det i sjekklisten for opptak av nye klienter er henvist til kapittel 4 i revisorloven og revisorforskriften, mener Finanstilsynets at dette bør tydeliggjøres ved at henvisningen også inntas i dokumentet for intern kvalitetskontroll. Revisjonsselskapet har i ettertid meddelt at dette vil bli gjort.

2.2.2 Utpeking av oppdragsansvarlig revisor
Når revisjonsarbeid utføres i selskapets navn, er det selskapet som har ansvar for å utpeke oppdragsansvarlig revisor, revisorloven § 2-2. Det er også selskapets ansvar at vedkommende som utpekes tilfredsstiller revisorlovens krav til vandel m.v. i revisorloven § 3-4 og kravene krav til ansvarlig revisor, revisorloven § 3-7.

Selskapets har innført en oppfølgnings- rutine som skal sikre at de oppdragsansvarlige revisorene tilfredsstiller kravene til etterutdanning. Selskapet bør i tillegg ha en oppfølging som sikrer at også de andre kravene til å være ansvarlig revisor er oppfylt, herunder kravet til personlig økonomi. Revisjonsselskapet har i ettertid meddelt at de andre kravene fra nå av vil bli fulgt opp årlig, basert på innhenting av selvangivelse m.m.

2.2.3 Konsultasjon
Det følger av ISQC1 punkt 34 at revisjonsselskapet skal ha retningslinjer og rutiner for konsultasjon. Selskapets retningslinjer er oppdatert med et punkt om konsultasjon, men det er ikke nærmere beskrevet hvilke type saker som krever konsultasjon, hvordan dette skal gjøres i praksis og hvordan det skal dokumenteres. Selskapet oppgir at de oppdragsansvarlige revisorene konfererer en del seg i mellom ved revisjon av vesentlige og vanskelige regnskapsposter, for eks. estimater. Finanstilsynet mener at selskapet bør ha en lav terskel for formell konsultasjon i slike tilfeller. Gjennomførte konsultasjoner skal dokumenteres i oppdragsarkivet.

Revisjonsselskapet har i ettertid meddelt at de kommer til å innføre en praksis med dokumentasjon av konsultasjoner i oppdragsarkivet og i Descartes.

2.2.4 Oppdragskontroll
Det følger av ISQC1 punkt 35 at revisjonsfirmaet skal etablere retningslinjer og rutiner for oppdrag som krever oppdragskontroll. For børsnoterte foretak følger kravet til retningslinjer og rutiner for oppdragskontroll i ISQC 1 punkt 35-44. Se også punkt A 41, første kulepunkt. Finanstilsynet mener revisorloven tilsier at det skal gjennomføres oppdragskontroll i alle foretak som faller inn under definisjonen foretak av allmenn interesse, ikke bare i børsnoterte foretak. Dette er en tolkning som harmonerer med revisorlovgivningen for øvrig, herunder de særlige pliktene ved revisjon av foretak av allmenn interesse i revisorloven kapittel 5a. Også for andre oppdrag må det vurderes om det er forhold som tilsier at oppdragskontrollør bør utnevnes.

Selskapets retningslinjer på dette punktet er lite presise, da det ikke er angitt kriterier for når det skal utpekes en oppdragskontrollør, hvem som kan være oppdragskontrollør, og hvordan kontrollen skal utføres og dokumenteres. Det er både viktig og et krav at det fremkommer av dokumentasjonen hva oppdragskontrollør har sett på og oppdragskontrollørs vurderinger og konklusjoner oppdragskontrolløren har trukket.

Revisjonsselskapet har i ettertid meddelt at selskapets retningslinjer for bruk av oppdragskontrollør, samt hvordan kontrollen skal utføres og dokumenteres, vil bli gjennomgått og innarbeidet i selskapets ISQC 1-dokument.

2.2.5 Overvåking
Det følger av revisorloven § 5b-1 og ISQC 1 punkt 48- 53 at revisjonsselskapet skal etablere et forsvarlig system for intern kvalitetskontroll, herunder en løpende vurdering og evaluering av revisjonsselskapets kvalitetskontrollsystem.
   
Både overvåkingen av selskapets retningslinjer og rutiner og den sykliske kvalitetskontrollen av gjennomførte revisjonsoppdrag skjer med interne ressurser. Etter Finanstilsynets syn bør mindre revisjonsselskaper vurdere om det kan være formålstjenlig å få slik kontroll utført av utenforstående.

Finanstilsynet mener også at selskapet bør ha mer åpenhet internt om de svakheter som blir avdekket både ved interne kvalitetskontroller og ved Finanstilsynets inspeksjoner. For å sikre læring, bør det dokumenteres hvordan avdekkede svakheter er fulgt opp med hele organisasjonen. Revisjonsselskapet har sagt seg enig i dette og har meddelt at de vil tilrettelegge for åpenhet internt i selskapet vedrørende de svakheter som blir avdekket, ved interne kvalitetskontroller og gjennom Finanstilsynets inspeksjoner.

3. Kontroll av individuelle revisjonsoppdrag

Finanstilsynet har kontrollert sju revisjonsoppdrag:

  •  To sparebanker (oppdrag A og B)
  •  Et rørleggerfirma (oppdrag C)
  •  Et tømrerselskap (oppdrag D)
  •  To spisesteder (oppdrag E og G)
  •  Et entreprenørselskap (oppdrag F)

Finanstilsynets merknader gjelder de deler av revisjonen som ikke er gjennomført i samsvar med selskapets egne retningslinjer og rutiner og hvor den manglende etterlevelsen i tillegg har ført til at revisjonen ikke kan anses å være fullt ut i samsvar med revisorloven, herunder god revisjonsskikk, jf. revisorloven § 5-2 annet ledd. Flere av de forhold som er tatt opp etter kontrollen av revisjonsoppdrag, ble også kommentert i brevet etter forrige tilsyn.

Bruk av referanser til underliggende dokumenter
For oppdragene mangler det gjennomgående en entydig henvisning til underliggende papirdokumentasjon som revisor benytter for å underbygge sine handlinger i gjennomførelsen av revisjonen. I tillegg har det ved flere tilfeller vært lite eller ingen forklaring på de underliggende dokumentene relatert til hvilke handlinger de er ment å underbygge og hva revisor har benyttet dem til. Det gjør det uklart å se "den røde tråden" i revisjonen. Det vises til ISA 230 punkt 7-10.

Mangelfull dokumentasjon for vurdering av utvalgsstørrelser og testede enheter
For alle de utvalgte oppdragene har revisor under revisjonen utført tester av foretakets interne kontroller og rettet substanshandlinger mot enkeltposter i regnskapet. Testene er utført på utvalg fra en større populasjon. Ved flere tilfeller for hvert av oppdragene er det mangelfull dokumentasjon for (1) hvordan revisor har forsikret seg at populasjonen er fullstendig, (2) vurdering av tilstrekkelig utvalgsstørrelse for å kunne konkludere om hele populasjonen, (3) kriterier for hva som skal testes for de utvalgte stikkprøvene, og (4) nærmere dokumentasjon som identifiserer hvilke enheter i populasjonen som er trukket ut for kontroll. Det er heller ikke angitt forventet antall feil. Manglene ved dokumentasjonen medfører at det ikke er mulig å etterprøve hvorvidt det er innhentet
tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for de aktuelle kontrollenes effektivitet og regnskapspostenes riktighet. Det vises til ISA 230 punkt 7-10 og ISA 530 punkt 6-15.

Manglende dokumentasjon ved analytiske handlinger

Under oppdrag G har revisor valgt å benytte analytiske substanshandlinger ved revisjonen av flere vesentlige regnskapslinjer. Det er ikke på forhånd definert en forventet størrelse av en regnskapslinje, et akseptabelt nivå på avvik fra fjoråret eller en teoretisk forventning. Finanstilsynet noterte i tillegg at analysene ikke er fulgt opp med detaljerte forklaringer eller vurderinger av analysene, slik at det ikke fremgår på en tilstrekkelig måte hvordan revisor har benyttet analysene som grunnlag for sin konklusjon. Det vises til ISA 520 punkt 5.

Manglende deltakelse på varetelling

For oppdrag G har revisor ikke deltatt på varetelling, til tross for at varelageret utgjør en vesentlig post i foretakets balanse. Unnlatelse av deltakelse på varetelling var ikke begrunnet. Det vises til ISA 501 punkt 4.

Manglende dokumentasjon av profesjonell skepsis

Revisor må dokumentere sine vurderinger når han utøver profesjonell skepsis. Rent generelt fant Finanstilsynet få eksempler blant de utvalgte oppdragene hvor situasjonen tilsa økt aktsomhet knyttet til ledelsens vurderinger. Et eksempel blant de utvalgte oppdragene hvor økt aktsomhet fremstår som nødvendig er oppdrag G, hvor egenkapitalen er negativ. Revisjonsberetningen er datert i juni og det er innhentet perioderapport for det nye året. Imidlertid viser også denne perioderapporten tap, selv om nivået er lavere enn tidligere. Styret har ikke redegjort for tiltak for å sikre nødvendig likviditet og egenkapital som grunnlag for sin vurdering av foretakets evne til fortsatt drift. Revisor har avgitt beretning uten omtale av tapt egenkapital. Revisors begrunnelse for å akseptere forutsetningen om fortsatt drift er ikke nærmere underbygget eller dokumentert i arbeidspapirene. Finanstilsynet er av den oppfatning at en situasjon som denne krever ytterligere revisjonshandlinger som beskrevet i ISA 570 punkt 16.

4. Oppsummering
Finanstilsynet har notert seg at de svakhetene som ble avdekket under tilsynet i selskapets retningslinjer, rutinene, m.v. er eller vil bli rettet opp. Revisjonsselskapet har meddelt at de har tatt Finanstilsynets kommentarer vedrørende kontroll av de sju revisjonsoppdragene til etterretning. Finanstilsynet legger derfor til grunn at revisjonsselskapet gjennomgår sine rutiner for revisjonsutførelsen for å unngå at de svakhetene som ble avdekket i Finanstilsynets kontroll av revisjonsoppdrag videreføres i andre oppdrag og senere år.


For Finanstilsynet

Anders Grini
tilsynsrådgiver

Damir Bratic
seniorrådgiver