Søk Søk
Forside Konsesjon Regnskapsfører Hvem må ha autorisasjon som regnskapsfører

Hvem må ha autorisasjon som regnskapsfører

Alle som påtar seg oppdrag med å føre regnskap for andre enn seg selv eller sin arbeidsgiver må som hovedregel ha autorisasjon fra Finanstilsynet. Dette gjelder både enkeltpersoner og selskaper. Enkeltpersoner som påtar seg slike oppdrag må drive virksomheten gjennom enkeltpersonforetak. 

Du fører regnskap for andre nå du utfører oppdragsgivers plikter etter bokførings- og regnskapslovgivningen. Utarbeidelse av oppgaver og opplysninger som kreves etter andre lover og forskrifter enn regnskaps- og bokføringsloven, vil i seg selv ikke utløse autorisasjonsplikt.

Hvilke regnskapstjenester utløser autorisasjonsplikt?

Spørsmål om autorisasjonsplikt etter regnskapsførerloven oppstår ofte i tilknytning til disse tjenestene:  

Lønnstjenester er autorisasjonspliktigdersom tjenesten:    

  • er en integrert del av oppdragsgivers regnskapssystem eller
  • omfatter pliktig regnskapsrapportering etter bokføringsloven eller
  • oppfyller oppdragsgivers dokumentasjonsplikt etter bokføringsloven

Faktureringstjenester er autorisasjonspliktigdersom tjenesten:    

  • er en integrert del av oppdragsgivers regnskapssystem eller
  • oppdraget omfatter utarbeidelse av omsetningsoppgave eller
  • oppdraget omfatter avstemming av kundetransaksjoner mot bokførte opplysninger

Faktureringstjenester er ikke autorisasjonspliktig dersom tjenesten:

  • bare omfatter utarbeidelse av dokumentasjon av salg av varer og tjenester (faktura) eller
  • utarbeidelse av liste over transaksjoner per kunde knyttet til faktureringsoppdraget

Foretak som har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive factoringvirksomhet eller inkassovirksomhet trenger ikke autorisasjon som regnskapsførerselskap i tillegg. 

Merverdiavgiftsrepresentasjoner bare autorisasjonspliktig dersom tjenesten omfatter plikter etter bokføringsloven, for eksempel utarbeidelse av omsetningsoppgave. Det å beregne størrelsen av merverdiavgiften og påføre denne på salgsdokumentet, det vil si uten å fylle ut omsetningsoppgaver eller å bokføre på vegne av oppdragsgiveren, utløser ikke autorisasjonsplikt.  

Merverdiavgiftskompensasjon kan krevesav en del virksomheter, for eksempel kommuner, barnehager, ideelle virksomheter m. fl. Dersom tjenesten utelukkende er å utarbeide en oppgave for slik avgiftskompensasjon, utløses det ikke autorisasjonsplikt. 

Autorisasjonsplikt for regnskapsføringstjenester som tilbys fra utlandet

Dersom en tjeneste som leveres er autorisasjonspliktig etter regnskapsførerloven, gjelder det også hvis tjenesten tilbys fra utlandet. At mottaker av tjenesten er underlagt norsk regnskaps- og bokføringslov er en forutsetning for at tjenesten skal anses som autorisasjonspliktig.

Rett til å drive regnskapsføring oppnås ved å etablere et selskap i Norge som må være autorisert som regnskapsførerselskap. Finanstilsynet kan også tildele autorisasjon som regnskapsførerselskap til filial i Norge (NUF) av et selskap som har fast kontorsted i EØS-området.

Finanstilsynet kan ikke tildele autorisasjon til selskap som ønsker å tilby autorisasjonspliktig regnskapsføring som en grensekryssende tjeneste, uten etablering av filial. Slik virksomhet er ulovlig.

Unntak fra autorisasjonsplikten

Selv om en tjeneste i utgangspunktet er autorisasjonspliktig, er det unntak for selskaper som bare leverer regnskapstjenester til andre selskaper i samme konsern eller konsernlignende strukturer.

Det er også unntak fra autorisasjonsplikten hvis regnskapsføringstjenestene er en naturlig del av et samarbeid.

Unntak fra autorisasjonsplikten krever ikke vedtak fra Finanstilsynet. Foretaket som påtar seg regnskapsføringen må selv gjøre en vurdering og sørge for at begrunnelsen er dokumentert.

Konsern

Ifølge aksjeloven er det et konsernforhold når et aksjeselskap har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et aksjeselskap skal alltid anses for å ha bestemmende innflytelse over et annet selskap dersom det eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet. Det gjelder også hvis aksjeselskapet har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre. I konsernforhold kan ett av konsernselskapene utføre regnskapsføring for de øvrige.

Konsernlignende forhold

Konsernlignende forhold er grupperinger som på grunn av eierforhold eller innflytelse ligner på et konsern uten å oppfylle vilkårene for å defineres som konsern.

Slike konsernlignende forhold kan være:

  • Et enkeltpersonforetak som har bestemmende innflytelse over ett eller flere selskaper.
  • Krysseie eller eierforhold mellom flere foretak som gjør det naturlig å anse gruppen av selskaper som et konsern, selv om ikke eierpostene utgjør over 50 prosent.
  • Et foretak som eier flertallet av aksjene i et annet selskap uten at de representerer flertallet av stemmene.

Samarbeid

Et etablert kundeforhold anses ikke som et samarbeid som faller inn under unntaket. 

I vurderingen av regnskapsføringen er en naturlig del av et samarbeid skal det legges vekt på samarbeidets varighet, karakter og omfang.

Det skal legges vekt på disse momentene:

  • Samarbeidet mellom partene må ha et annet formål enn regnskapsføringen
  • Det må være ment som et varig forhold
  • Om samarbeidet fremstår utad som et fellesskap med felles formål
  • Samarbeidet er nedfelt i foretakets vedtekter
  • Det ene foretaket har representanter i det andre foretakets organer.  
  • Regnskapsføringen skal være en naturlig og integrert del samarbeidet
  • Regnskapsføringen kan bare utgjøre en mindre del av samarbeidet
  • Om det ytes et særskilt vederlag for regnskapsføringen 
  • Eierforhold, herunder om det er andre enn de samarbeidende selskapene som har vesentlige eierandeler