Gå til innhold

Grunnet sikkerhetskrav vil finanstilsynet.no snart være utilgjengelig for eldre nettlesere enn Internet Explorer 11. Vi anbefaler å installere Internet Explorer 11 eller nyere, eller siste versjon av Mozilla Firefox eller Google Chrome.

16.02.2012. Sist oppdatert: 21.04.2015 Skriv ut

Verdipapirinstitusjoner – Verdipapirforetak og Verdipapirfond

Tilsynsarbeidet med verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond skal sikre at dette markedet fungerer tilfredsstillende. En viktig oppgave for å skape tillit til markedet er investorbeskyttelse. Aktiv oppfølging av foretakenes og investorenes etterlevelse av lover og regler bidrar til å skape slik tillit.

Snarvei: Informasjon om verdipapirfond  

Verdipapirforetak

Hva er et verdipapirforetak?
Verdipapirforetak  er foretak som yter investeringstjenester.

Investeringstjenester
Investeringstjenester vil blant annet være:

  • megling av verdipapirer (motta og formidle kundeordre med finansielle instrumenter og utføre en ordre på vegne av en kunde i finansielle instrumenter)
  • aktiv forvaltning (forvaltning av kundens midler og kundens finansielle instrumenter, i henhold til avtale og fullmakt fra kunden)
  • å gi investeringsråd til hvordan en kunde bør plassere sine midler i finansielle instrumenter

Konsesjon fra Finanstilsynet
Investeringstjenester kan bare tilbys av foretak som har tillatelse til dette fra Finanstilsynet. Tillatelsen skal angi hvilke investeringstjenester og tilknyttede tjenester verdipapirforetaket kan yte.

Tilknyttede agenter
Et verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester, skaffe oppdrag, motta og formidle ordre, plassere finansielle instrumenter og gi råd om de finansielle instrumenter og investeringstjenester verdipapirforetaket tilbyr. Verdipapirforetak skal informere Finanstilsynet om bruk av tilknyttede agenter og disse skal registreres i Finanstilsynets konsesjonsregister. Den tilknyttede agenten har ikke selv tillatelse til å yte investeringstjenester, og må derfor opplyse kunder om hvem de tilbyr tjenester på vegne av. Agenten kan kun være tilknyttet ett verdipapirforetak. Verdipapirforetaket er ansvarlig for all virksomhet agenten forestår på verdipapirforetakets vegne.

Finansielle instrumenter
Finansielle instrumenter er definert i verdipapirhandelloven § 2-2. Med finansielle instrumenter menes omsettelige verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter og derivater.

Nærmere beskrivelse av de ulike finansielle instrumenter og deres egenskaper og risiko er tilgjengelig på blant annet nettsidene til:

Tilknyttede tjenester
Et verdipapirforetak kan i sammenheng med ytelsen av investeringstjenester også yte visse tilknyttede tjenester. Dette kan for eksempel være oppbevaring av kundenes finansielle instrumenter, rådgivning om utarbeidelse av strategier og ulike finansielle analyser.

Finanstilsynets konsesjonsliste
Finanstilsynets konsesjonsregister inneholder opplysninger om verdipapirforetaket og hvilke investeringstjenester og tilknyttede tjenester foretakene kan yte.

Finanstilsynets konsesjonsregister er en oversikt over norske foretak med tillatelse til å yte investeringstjenester.

Verdipapirforetakenes sikringsfond
Verdipapirforetak skal være medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond. Sikringsfondet dekker krav som skyldes verdipapirforetakenes manglende økonomiske evne til å betale tilbake penger eller levere tilbake finansielle instrumenter som foretaket oppbevarer, administrerer eller forvalter på vegne av kundene. Det maksimale dekningsbeløp er 200.000 kroner per kunde, per tilfelle.

Nærmere informasjon om sikringsfondet finnes på: www.verdipapirforetakenessikringsfond.no

Markedsadvarsler
På Finanstilsynets nettsted publiseres markedsadvarsler mot foretak som opptrer uten tillatelse fra Finanstilsynet. Det er i denne sammenheng viktig at Finanstilsynet mottar henvendelser fra forbrukere som blir kontaktet av foretak som tilbyr investeringstjenester uten å inneha den nødvendige tillatelse. Kjennetegn ved henvendelser fra slike foretak er ofte at selgeren er svært pågående, at investeringen fremstilles som meget lønnsom og uten nevneverdig risiko, og at det er viktig at kunden tar en rask beslutning. Hvis du er i tvil om et foretak har tillatelse til å tilby investeringstjenester bør du sjekke om det er lagt ut en markedsadvarsel om foretaket. Det er viktig å være klar over at Finanstilsynets liste med markedsadvarsler ikke er en uttømmende liste, og således ingen garanti for at foretak som ikke er opplistet innehar de nødvendige tillatelser for å yte investeringstjenester. Se her også informasjon vedrørende Finanstilsynets konsesjonsregister.

Mer informasjon om markedsadvarsler

Grensekryssende virksomhet
Verdipapirforetak fra en annen EØS-stat kan etablere en filial i Norge. Den norske filialen må følge norske regler om investorbeskyttelse og god forretningsskikk, se neste punkt.

Et verdipapirforetak som er etablert i en annen EØS-stat kan også yte investeringstjenester direkte fra staten det er registrert i. Verdipapirforetak må melde til Finanstilsynet om at det skal yte grensekryssende virksomhet i tillegg til at det er krav om at foretaket innehar de nødvendige tillatelser og er under tilsyn i hjemstaten.

Verdipapirforetak som er etablert utenfor EØS-området må søke om særskilt tillatelse for å yte investeringstjenester i Norge.

Liste over utenlandske foretak som har meldt grensekryssende virksomhet inn til Norge

Bestemmelser om investorbeskyttelse og god forretningsskikk

Det er stilt krav om god forretningsskikk for verdipapirforetak.
Noen av de sentrale forpliktelser er at:

  • kunder skal gis relevante opplysninger i en form som kunden forstår slik at kunden er i stand til å forstå arten av og risikoen knyttet til investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som tilbys, og da vil være i stand til å fatte en fornuftig investeringsbeslutning.
  • Før avtaleinngåelse og før verdipapirforetaket yter investeringstjenesten, skal foretaket gi nødvendig informasjon om de finansielle instrumentene og foreslåtte investeringsstrategier, herunder hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko. Videre skal foretaket beskrive risikoen ved de aktuelle instrumentene, herunder forklare virkningen av lånefinansiering.
  • Foretaket skal før ytelse av investeringstjenester, blant annet gi opplysninger om omkostninger og gebyrer, herunder de samlede kostnader kunden skal betale for det enkelte finansielle instrumentet.

Egnethetsvurdering
Foretaket plikter å gjennomføre en egnethetsvurdering ved yting av investeringsrådgivning og aktiv forvaltning. For ikke-profesjonelle kunder skal foretaket innhente opplysninger om:

  • kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde (herunder erfaring og kunnskap med finansielle instrumenter, utdannelse og arbeidserfaring) 
  • kundens finansielle situasjon (herunder inntektsforhold, aktiva og normale finansielle forpliktelser)
  • kundens investeringsmål (herunder investeringshorisont, risikovillighet, risikoprofil og målsetting).
  • Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjeneste og de finansielle produkter som egner seg for den enkelte kunde. Mangelfull innhenting av informasjon kan medføre at kunden får rådgivning som ikke er tilpasset vedkommendes situasjon.

Hensiktsmessighetsvurdering
Ved ytelse av andre investeringstjenester enn investeringsrådgivning og aktiv forvaltning skal verdipapirforetaket søke å innhente opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet. Hvis foretaket finner at den aktuelle investeringstjenesten eller det aktuelle finansielle produktet ikke er hensiktsmessig, skal kunden advares om dette.

Klageordninger

Informasjon til Finanstilsynet
Finanstilsynet er et tilsynsorgan og ikke et klageorgan. Finanstilsynet har ikke anledning til å vurdere enkeltsaker.

Informasjon om klager på foretak vil likevel være et element i det materialet som Finanstilsynet benytter i sitt tilsynsarbeid. Finanstilsynet er derfor interessert i informasjon om kritikkverdige forhold i foretakene, spesielt der forholdet kan være et resultat av systematiske brudd som krever videre oppfølging.

Vær oppmerksom på at Finanstilsynet i slike saker vil forholde seg til foretakene som er under tilsyn, og ikke til den enkelte klager. Det er dermed sjelden at Finanstilsynets behandling av en klage vil resultere i noen uttalelse som gir grunnlag for krav om kompensasjon etc. fra klagers side.

Klage til foretaket
Før du klager til et av klageorganene må du ha klaget direkte til det aktuelle foretaket. Foretaket skal gi deg som kunde tilgang til dokumentasjon som omhandler ditt kundeforhold og de transaksjoner du har utført gjennom foretaket.

Dersom din klage til verdipapirforetaket ikke fører fram kan du ta saken opp med Norges Fondsmeglerforbunds etiske råd eller Finansklagenemda.

Norges Fondsmeglerforbund er en landsomfattende næringsorganisasjon for verdipapirforetak. Norges Fondsmeglerforbund har opprettet et etisk råd som behandler klagesaker fra verdipapirforetaks kunder og forbundets medlemsforetak. Hvis verdipapirforetaket man ønsker å klage på er medlem av forbundet kan en klage rettes dit.

En oversikt over hvilke foretak som er medlem av forbundet finnes på: http://www.nfmf.no/Norwegian/Medlemmer

Mer informasjon finnes på: http://www.nfmf.no/Norwegian/Etisk_rad  

Finansklagenemnda er et utenrettslig tvisteløsningsorgan som har som hovedformål å behandle tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. For verdipapirforetak gjelder dette kun et fåtall bankeide meglerhus. Vær oppmerksom på at Finansklagenemnda kun behandler klager mot et verdipapirforetak når tvisten gjelder investeringsrådgivning og klager er en privatperson.

Mer informasjon finnes på: www.finansklagenemnda.no

Dersom du ikke når fram i disse instansene, eller dersom det aktuelle foretaket ikke er medlem i noen av de ovennevnte organisasjonene, kan du bringe saken inn for de alminnelige domstoler.

Mer informasjon om saksgangen hos domstolene er tilgjengelig på: domstol.no

 

Verdipapirfond

Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsform hvor flere sparere går sammen om å investere sine midler i finansielle instrumenter (verdipapirer) og bankinnskudd. Når man investerer i et verdipapirfond får man andeler i fondet og blir andelseier. Utover andelsinnskuddet er en andelseier ikke ansvarlig for fondets forpliktelser.

Verdipapirfondet er en egen juridisk enhet som eies av andelseierne. Midlene i fondet forvaltes av et forvaltningsselskap som har konsesjon og er underlangt tilsyn av Finanstilsynet. Finanstilsynets konsesjonsregister viser norske forvaltningsselskap som har tillatelse fra Finanstilsynet og de verdipapirfond som selskapet forvalter.

Forvaltningsselskap og verdipapirfond reguleres av Lov om verdipapirfond (verdipapirfondloven) og Forskrift til verdipapirfondloven. Det finnes en rekke andre ulike investeringsformer som omtales som fond, men betegnelsen verdipapirfond kan kun benyttes for fond som reguleres av verdipapirfondloven. 

Reglene i loven skal blant annet sørge for at andelseierne får god informasjon om fondet. Dette omfatter blant annet informasjon om:

  • plassering av fondets midler
  • fondets avkastningshistorikk
  • fondets risiko
  • kostnader forbundet med å spare i fondet

Forvaltningsselskap skal utarbeide et standardisert og kortfattet dokument for hvert verdipapirfond som omtales som nøkkelinformasjon (eller KID). Nøkkelinformasjonen skal gjøre det enklere for investor å foreta en investeringsbeslutning. Det er viktig at investor setter seg inn i informasjonen. Nøkkelinformasjonen vil være tilgjengelig hos forvaltningsselskapet og gjennom Finansportalen.no. I tillegg skal forvaltningsselskapene utarbeide mer utfyllende prospekt for hvert enkelt fond og avlegge periodiske årsregnskap, årsberetning og halvårsrapport.

Verdipapirfondets vedtekter inneholder sentrale bestemmelser for fondet og setter rammer for forvaltningen. Etter verdipapirfondloven skal andelseierne motta informasjon fra forvaltningsselskapet dersom forvaltningsselskapet mener det er behov for å endre vedtektene til et verdipapirfond. Som hovedregel skal Aandelseierne skal gjennom et andelseiermøte gis anledning til å stemme over forslaget fra forvaltningsselskapet gjennom et andelseiermøte.

Videre inneholder verdipapirfondloven regler om hvordan forvaltningsselskapet kan plassere fondets midler, herunder med hensyn til typer finansielle instrumenter og hvilke regler som gjelder for risikospredning. Det skal inntas regler om dette i vedtektene. Det er videre gitt bestemmelser som regulerer andelseiernes rett til å tegne og innløse andeler i fondet. 

Verdipapirfondloven inndeler verdipapirfond i såkalte UCITS-fond og nasjonale fond. Det kreves tillatelse fra Finanstilsynet til etablering av begge typer verdipapirfond. Forskjellen er at UCITS-fond følger hovedreglene i loven som igjen bygger på harmoniserte EU-regler om blant annet investeringsbegrensninger og risikospredning. Verdipapirfond som omtales som nasjonale verdipapirfond fraviker én eller flere av hovedreglene som gjelder for UCITS-fond, for eksempel kan det være andre regler for risikospredning for et nasjonalt fond. I tillegg finnes det spesialfond som har større fleksibilitet med hensyn til investeringsstrategi enn alminnelige verdipapirfond. Spesialfond kan kun tilbys til profesjonelle investorer.

Verdipapirfond  kategoriseres på ulike måter. En måte er etter hva fondet investerer i. Det er vanlig å skille mellom aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond. Verdipapirfond deles videre inn i ulike undergrupper. De kan for eksempel være geografisk  avgrenset (land og regioner) eller avgrenset etter bransje (bestemte næringer). Fondets risiko og forventet avkastning vil variere etter hvilke plasseringer fondet gjør.

Mer informasjon om sparing i verdipapirfond, kan du blant annet finne på nettstedet altomfond.no, et nettsted som driftes av Verdipapirfondenes forening (VFF).

Forvaltningsselskap
Forvaltningsselskap med tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning har enerett til å opprette og forvalte et verdipapirfond.

En slik tillatelse er betinget av at en rekke krav er oppfylt. Loven inneholder krav til blant annet erfaring hos ledelsen i forvaltningsselskapet, krav til ansvarlig kapital og organisering av foretaket. Videre må et forvaltningsselskap utøve sin virksomhet i samsvar med de vilkår som er satt for tillatelsen, fondets vedtekter og god forretningsskikk. Kravet til god forretningsskikk innebærer blant annet at forvaltningsselskapet skal påse at verdipapirfondenes og andelseiernes interesser ivaretas på beste måte. Dersom et forvaltningsselskap påfører fondet et tap ved å ha forsømt sine plikter, kan forvaltningsselskapet bli erstatningsansvarlig.

Depotmottaker
Alle verdipapirfond skal ha en depotmottaker som skal oppbevare fondets midler. Depotmottaker for norske verdipapirfond skal være en kredittinstitusjon (f.eks. en bank).  Depotmottaker skal kontrollere  at forvaltningsselskapets disposisjoner over fondet skjer i samsvar med lovgivningen og fondets vedtekter.

Formålet med en depotmottaker er å beskytte andelseierne gjennom å holde verdipapirfondets midler atskilt fra forvaltningsselskapet. I tillegg fører depotmottakeren kontroll med forvaltningsselskapets disposisjoner.

Sparing i verdipapirfond medfører også kostnader.
Det er enkelt å skaffe seg oversikt over og sammenligne kostnadene i verdipapirfond. Kostnader skal fremgå av verdipapirfonds vedtekter og prospekt og av nøkkelinformasjonen som skal gis investor. Verdipapirfond belastes med forvaltningsgodtgjørelse til forvaltningsselskapet, og dette er betaling for å forvalte fondet. Forvaltningsgodtgjørelsen oppgis i en årlig prosentsats.

Kostnadene ved kjøp og salg av verdipapirer (transaksjonskostnader), betaling av skatter fondet ilegges, renter på låneopptak og eventuelle ekstraordinære kostnader kan belastes fondet i tillegg til forvaltningsgodtgjørelsen og kommer til fratrekk i andelsverdien.

I tillegg til disse kostnadene, må du ofte betale et gebyr ved tegning (kjøp) og innløsning (salg) av andeler. Tegningsgebyr og innløsningsgebyr oppgis i prosent og trekkes fra i tegnings- eller innløsningsbeløpet.

I nøkkelinformasjonen gis standardisert informasjon om kostnader slik at det skal være enkelt å sammenligne kostnader i flere fond. Nøkkelinformasjon for ulike fond finnes på Finansportalen.

Ved valg av fond er det i tillegg viktig å vurdere følgende:

  • Fond som forvaltes aktivt har ofte høyere kostnader enn indeksfond (passivt forvaltede fond). Formålet med aktiv forvaltning er imidlertid å levere høyere avkastning, men høyere avkastning kan aldri garanteres.
  • Indeksfond tar sikte på å avspeile avkastningen i et bestemt verdipapirmarked, f.eks. Oslo Børs, og investerer derfor i de samme verdipapirene som inngår i denne markedsindeksen.
  • Et indeksfond kan ikke slå referanseindeksen. Avkastningen vil over tid være indeksavkastningen minus løpende kostnader. Ønsker du å få bedre avkastning enn resten av markedet må du velge et aktivt forvaltet fond. Du får da muligheten til meravkastning, men samtidig må du da være klar over at risikoen da øker.

Klageordninger

Informasjon til Finanstilsynet
Finanstilsynet er et tilsynsorgan, og ikke et klageorgan, og har ikke anledning til å avgjøre enkeltsaker.

Informasjon om klager utgjør imidlertid viktige elementer i det underlagsmaterialet som Finanstilsynet benytter i sitt tilsynsarbeid. Finanstilsynet er interessert i informasjon om kritikkverdige forhold i foretakene, spesielt der forholdet kan være et resultat av systematiske brudd som krever videre oppfølging.

En melding med en beskrivelse av det aktuelle forholdet kan sendes på e-post til post@finanstilsynet.no

Vær oppmerksom på at Finanstilsynet i slike saker vil forholde seg til foretakene som er under tilsyn, og ikke til den enkelte klager. Det er dermed sjelden at Finanstilsynets behandling av en klage vil resultere i noen uttalelse som gir grunnlag for krav om kompensasjon etc. fra klagers side.

Finansklagenemnda
Andelseiere i verdipapirfond som mener seg urettmessig behandlet kan henvende seg til Finansklagenemnda. Finansklagenemnda er et nøytralt tvisteløsningsorgan som avgir uttalelser om privatpersoners kontraktsforhold med forvaltningsselskaper. Nemndas uttalelser er rådgivende, og kan overprøves av domstolene.

Mer informasjon finnes på finansklagenemnda.no

Utenlandske verdipapirfond
Utenlandske UCITS-fond kan markedsføres i Norge ved at det gis en melding til Finanstilsynet om at fondet skal markedsføres. Andre utenlandske verdipapirfond må imidlertid ha tillatelse fra Finanstilsynet for å kunne markedsføres i Norge. Utenlandske verdipapirfond vil være underlagt tilsynsmyndighetene i de land fondene er opprettet.

Atferdsregler i verdipapirmarkedet
Dette er regler som alle forbrukere som er inne i verdipapirmarkedet må være oppmerksom på.

Finanstilsynet har tilsyn med at atferdsreglene følges. Formålet med reglene er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Reglene søker å sikre at deltakerne på markedet gis samme informasjon om verdipapirer, slik at markedsdeltakerne kan ha tillit til prisfastsettelsen på disse verdipapirene. Finanstilsynet ivaretar her også forbrukernes interesser gjennom utviklingen av lover og regelverk.

Atferdsreglene er fastsatt i verdipapirhandellovens kapittel 3 og kapittel 4, herunder:

  • Forbudet mot innsidehandel
  • Forbudet mot markedsmanipulasjon
  • Forbudet mot udekket shortsalg 
  • Forbudet mot urimelige forretningsmetoder
  • Meldeplikt for primærinnsidere
  • Flaggeplikt for store beholdninger

Også bestemmelser om taushetsplikt og forbud mot rådgivning følges opp. Oppgaven er å avdekke og forfølge ulovlig virksomhet i verdipapirmarkedet, og gjennom utadrettet virksomhet bidra med tiltak som hindrer lovovertredelser.

Finanstilsynet undersøker konkrete saker, på følgende bakgrunn:

  • Rapporter fra markedsovervåkning ved markedsplassen (Oslo Børs primært)
  • Rapporter fra verdipapirforetak jf. rapporteringsplikten i vphl. § 3-11
  • Rapporter fra utstederforetak
  • Tips fra publikum
  • Pressen/media
  • Egne undersøkelser

Finanstilsynet undersøker sakene, og undersøkelsene kan resultere i:

  • Saken henlegges
  • Advarsel
  • Overtredelsesgebyr i enkelte saker
  • Vinningsavståelse i enkelte saker
  • Politianmeldelse

Ordliste og uttrykk:

Aksjer: eierandeler i et aksjeselskap. For aksjeeiere (aksjonærer) kommer avkastningen på en aksje i form av årlig utbytte fra selskapet. Verdien på en aksje vil variere over tid.

Flaggeplikt: En aksjonær skal melde fra til det regulerte markedet dersom vedkommendes beholdning av aksjer, rettigheter eller stemmerettigheter når opp til, overstiger eller faller under visse grenser. Flaggemeldingen må sendes til markedet straks, og markedet skal offentliggjøre denne meldingen.

Forvaltningsselskap: forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fond som selskapet tilbyr.

Egenkapitalbevis: egenkapitalinstrumenter som ligner på aksjer, men som skiller seg fra aksjer når det gjelder eierrett til selskapsformuen og innflytelse i selskapets organer. Et egenkapitalsbevis kan utstedes av sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper.

Innsidehandel: Handel i finansielle instrumenter basert på innsideinformasjon (presise opplysninger som er egnet til å påvirke prisen merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent). Både forsettlige (med vilje) og uaktsomme (man har en aktsomhetsplikt) overtredelser kan rammes.
Markedsmanipulasjon: Markedsmanipulasjon innebærer forstyrrelse av de legitime mekanismene som ellers virker inn ved alle typer handel (kjøp, salg, bytte, lån mv.). Slik forstyrrelse kan for eksempel gå ut på å skape et villedende inntrykk av kjøps- eller salgsinteresse (tilbud og etterspørsel), eller å spre annen informasjon som markedet tillegger betydning i den tro at informasjonen er korrekt og rettledende.

Meldeplikt: Alle primærinnsidere har plikt til å melde handler med verdipapirer i det selskap man er primærinnsider til Oslo Børs senest innen børsåpning neste dag. Meldeplikten gjelder også nærstående, deriblant ektefelle/samboer og mindreårige barn.

Obligasjoner: rentebærende verdipapirer som ved utstedelse har en løpetid på mer enn ett år.

Primærinnsider: Person i styre, ledelse eller andre i tilknytning til et børsnotert selskap som er underlagt visse krav knyttet til handel og rapportering av handel. Selskapet definerer hvem som er primærinnsidere og har ansvar for å rapportere dette til børsens innsideregister løpende. Primærinnsideren selv er ansvarlig for at bestemmelsene om rapportering og øvrige bestemmelser i
verdipapirhandelloven følges. En oversikt over primærinnsidere i de børsnoterte selskapene er tilgjengelig i børsens innsideregister.

Prospekt: et dokument som blant annet viser verdipapirfondets vedtekter og gir opplysninger om rettigheter og plikter som en andel i et verdipapirfond innebærer. Forvaltningsselskapene har en plikt til å utarbeide et prospekt for hvert av verdipapirfondene de forvalter.

Verdipapirer: det finnes to grupper verdipapirer; egenkapitalinstrumenter (aksjer og grunnfondsbevis) og rentebærende papirer (obligasjoner og sertifikater).

Verdipapirfond: et verdipapirfond er en kollektiv investeringsform hvor flere sparere går sammen om å investere sine midler i verdipapirer.

Verdipapirforetak: med verdipapirforetak menes foretak som yter en eller flere investeringstjenester på forretningsmessig basis.

Lover og forskrifter

Forbrukerinformasjon hovedside

 

Fant du det du lette etter?

Send tilbakemelding