Gå til innhold

Grunnet sikkerhetskrav vil finanstilsynet.no snart være utilgjengelig for eldre nettlesere enn Internet Explorer 11. Vi anbefaler å installere Internet Explorer 11 eller nyere, eller siste versjon av Mozilla Firefox eller Google Chrome.

16.02.2012 Skriv ut

Hvitvasking og terrorfinansiering

Bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering har stort nasjonalt og internasjonalt fokus. Nedenfor vil vi forsøke å besvare en del sentrale spørsmål knyttet til temaet.

For mer utdypende informasjon vises det til nettstedet www.hvitvasking.no som er en felles informasjonsportal utarbeidet av Finanstilsynet og Økokrim.

Hva er hvitvasking?

Enhver transaksjon som bidrar til å skjule opprinnelsen til penger som stammer fra en kriminell handling anses som hvitvasking av penger. Hvitvasking skjer for eksempel når utbytte fra en skatteunndragelse, narkotikakriminalitet, bedrageri og annen økonomisk kriminalitet overføres fra en person eller et foretak til en annen med en tilsynelatende god forklaring.

Utad virker det som pengene er ervervet på lovlig vis. Dette kan f.eks. gjøres ved å plassere utbyttet i lovlige varer og tjenester. Når gjenstanden senere benyttes eller selges, fremstår pengene som lovlige eller "hvite".

Hvitvasking er straffbart etter straffeloven.

Hva er terrorfinansiering?

Terrorfinansiering kan defineres som økonomisk støtte til eller innsamling av penger på vegne av personer eller grupper som begår eller har til hensikt å begå terrorhandlinger. I situasjoner hvor penger er nødvendig før å gjennomføre terrorhandlinger, vil slike transaksjoner være medvirkende til at terrorisme finner sted, og samfunnet har derfor en stor interesse i å hindre slike transaksjoner.

Terrorfinansiering er straffbart etter straffeloven.

Hva betyr Hvitvaskingsloven for deg?

Hvitvaskingsloven innebærer blant annet for deg som forbruker at:

  • Ved etablering av nye kundeforhold, må du opplyse om navn, fødselsnummer eller D-nummer, fast adresse samt fremvise gyldig legitimasjon. I tillegg må du være forberedt på å opplyse om kundeforholdets formål og art, hvorfor du eventuelt ønsker å gjennomføre større transaksjoner, hvor pengene kommer fra eller hva de skal brukes til, og om du eller nærstående har et høytstående verv eller stilling i utlandet.
  • Eksisterende kunder må også være forberedt på å svare på spørsmål og fremlegge gyldig legitimasjon. Dette vil typisk kunne skje dersom det fremkommer nye opplysninger om ditt kundeforhold eller dine transaksjoner.
  • At en institusjon i visse tilfeller kan nekte å gjennomføre en forespurt tjeneste, f.eks. en betalingstransaksjon. Årsaken kan være at gyldig legitimasjon ikke er vist, eller at det ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger eller forklaringer på spørsmål.

Hvilke lover og regler har vi knyttet til bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering?

Den sentrale loven i forhold til å avdekke og motarbeide hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og terrorfinansiering er Hvitvaskingsloven. Loven innebærer en rekke forpliktelser som de rapporteringspliktige er pålagt å etterleve. Dette gjelder blant annet i forhold til:

  • Identitetskontroll
  • Registrering og oppbevaring av opplysninger
  • Undersøkelses og rapporteringsplikt
  • Interne kontroll og kommunikasjonsrutiner

I tillegg til loven er det gitt utdypende regler i Hvitvaskingsforskriften.

Av annet regelverk som har regler om dette kan nevnes:

Hvilken rolle har Finanstilsynet i forbindelse med bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering?

Det er en forutsetning for effektiv bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering at de rapporteringspliktige gjennomfører de aktuelle regler i sin organisasjon og i sine rutiner. Finanstilsynet er i denne forbindelse tilsynsmyndighet for blant annet følgende rapporteringspliktige institusjoner:

  • Finansinstitusjoner (herunder forretningsbanker og sparebanker)
  • Verdipapirforetak
  • Forvaltningsselskaper for verdipapirfond
  • Forsikringsselskaper
  • Eiendomsmeglere
  • Regnskapsførere
  • Revisorer

For fullstendig liste over rapporteringspliktige virksomheter vises det til Hvitvaskingsloven.

Når det gjelder selve rapporteringen av konkrete mistenkelige transaksjoner fra de rapporteringspliktige, skjer dette til Økokrim.

Lover og forskrifter:

Hvitvaskingsloven:  LOV 2009-03-06 nr 11: Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.

Hvitvaskingsforskriften: FOR 2009-03-13 nr 302: Forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.

ØKOKRIM er den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Se www.okokrim.no

Forbrukerinformasjon hovedside

 

Fant du det du lette etter?

Send tilbakemelding