Gå til innhold

Grunnet sikkerhetskrav vil finanstilsynet.no snart være utilgjengelig for eldre nettlesere enn Internet Explorer 11. Vi anbefaler å installere Internet Explorer 11 eller nyere, eller siste versjon av Mozilla Firefox eller Google Chrome.

16.02.2012 Skriv ut

Betalingssystemer

Betalingssystemene er den virksomheten som utføres bankene imellom for at man skal kunne kunne overføre penger mellom personer, bedrifter eller det offentliges bankkontoer.

Bankenes kunder opplever dette som tilbud av betalingstjenester gjennom forskjellige kanaler.  Slike kanaler møter kundene som bankfilialer, bank i butikk, nettbank, telefonbank, bankkort/BankAxept, mobilbank (mobiltelefon) eller kredittkort.  Et betalingsoppdrag oppstår som et resultat av kjøp og salg av varer og tjenester.


  Figur 1 Betalingssystemer

Alle bankene i Norge har inngått avtaler seg imellom for å kunne tilby effektive betalingstjenester.

Figur 1 viser hvordan betalingssystemet fungerer mellom to parter (kjøper og selger):

  1. Kjøper av en vare eller tjeneste gir sin bank i oppdrag å overføre kjøpesummen til selger.
  2. Kjøpers bank sender melding til selgers bank om at innbetaling er foretatt, og sender samtidig pengene til selgers bankkonto i Norges Bank.
  3. Selgers bank gir deretter selger melding om innbetaling og godskriver kjøpesummen på selgers bankkonto.

Denne type betalingssystemer fungerer både i Norge og i utlandet.  Den eneste forskjell som gjelder utenlandsbetalinger, er at det må foretas en veksling fra norske kroner (NOK) til en annen valuta f.eks. euro (EUR) eller amerikanske dollar (USD). En slik veksling gjøres enten i kjøpers bank eller i selgers bank.  I tillegg må kunden oppgi internasjonale bank og konto adresser.

For at et betalingsoppdrag skal kunne utføres, må det være tilstrekkelig med penger på kjøpers bankkonto, enten som et innskudd eller som en innvilget kreditt (banklån).

Et betalingsoppdrag må gi informasjon om:

  • Beløp
  • Betalers navn og bankkonto
  • Mottakers navn og bankkonto
  • Betalers og mottakers adresser
  • Hva betalingen gjelder
  •  I Norge kontrollnummeret KID (KundeIDentififikasjon) (- ikke obligatorisk)
  •  Ved utenlandsbetalinger kontrolladressene IBAN(International Bank Account Number) og BIC(BankIdentificationCode)

Hvem kan tilby betalingstjenester?
Banker, betalingsforetak og finansieringsselskap som har konsesjon fra norske myndigheter kan tilby betalingstjenester. Dette reguleres gjennom Finansieringsvirksomhetsloven, Finansavtaleloven, Lov om betalingssystemer og Forskrift om betalingsforetak.

 I tillegg kan tilsvarende utenlandske institusjoner tilby sine betalingstjenester med basis i de lover og forskrifter som gjelder i deres respektive opprinnelsesland. Utenlandske filialer i Norge må følge norske regler.
Alle foretak som kan tilby systemer for betalingstjenester, skal melde nye systemer eller endringer i eksisterende til Finanstilsynet.  Alle godkjente betalingssystemer skal drives slik at disse

 " innrettes og drives slik at hensynet til sikker og effektiv betaling og til rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester ivaretas".
 
Norges Bank og Finanstilsynet er tilsynsmyndigheter for de norske betalingssystemene og for betalingstjenestene og utøver dette arbeidet gjennom et nært samarbeid. 

Tjenester som tilbys
Sedler og mynter utstedes av Norges Bank og er tvungent betalingsmiddel i Norge. Det vil si at den som betaler, kan kreve at mottaker aksepterer kontanter. Men en mottaker har ikke plikt til å ta i mot flere enn 25 stk av hver myntenhet. Dermed blir kontopenger, penger som er registrert på og knyttet til en kundes bankkonto, viktige betalingsmidler. Disse får man tilgang til via elektroniske tjenester. 
Hvis du vil lese mer om betalingssystemene utgir Norges Bank, med innspill fra Finanstilsynet, hvert år en Årsrapport om betalingssystemene i Norge .

Minibank og bankkort
Den viktigste funksjonen til en minibank er å kunne tilføre kontanter til en kunde fra kundens innestående på egen bankkonto.  Minibankene er fullautomatisert og er en form for selvbetjening av uttak fra egen konto. 
Minibanker kan være utsatt for kriminelle angrep, men de sikkerhetssystemene som nå er installert i Norge, sammen med bruk av elektronisk micro-chip på bankkortet, har i vesentlig grad redusert faren for kriminelle angrep.  Likevel henstiller alle banker sine kunder om å utøve en viss form for forsiktighet når man bruker minibanker.

Betalingskort.
Betalingskort eller bankkort brukes til å kommunisere med banken (navn på forsiden sier hvem man er og hvor man har konto) når kortholderen skal foreta transaksjoner, f.eks. kjøp av varer og tjenester. Gjennom bruk av slike kort anvendes det som kalles kontopenger. Kortene har ulik funksjonalitet, sikkerhet og teknologi.

  • Med debetkort (f.eks. BankAxept eller VISA) blir beløpet belastet kontoen til betaleren når kortet blir brukt.
  • Med faktureringskort får brukeren hver måned en faktura for kjøp som er gjort.
  • Med kredittkort (f.eks. MasterCard) kan brukeren trekke opp kreditt til en bestemt grense. Brukeren må betale tilbake helt eller delvis ved forfall, og det regnes renter på utnyttet kreditt etter reglene for kortet.

Nettbank
Alle banker i Norge tilbyr betalingstjenester ved bruk av nettbank.  Særlig gjelder dette ved betalinger av regninger.  Nettbanken kommuniserer med banken basert på bruk av elektroniske datamaskiner, som PC eller SmartPhone.

Bruken av denne type betalingskanal er basert på at tjenesten er forankret i sikre datasystemer, solide sikkerhetssystemer og god brukervennlighet.  I denne sammenheng er det viktig at forbrukeren selv bruker og behandler sin arbeidsstasjon (f.eks. PC) på en sikker måte, herunder installasjon av spesielle sikkerhetsprogram for å unngå virusangrep eller andre kriminelle innbrudd. Bruken av NettBank i Norge er meget godt utviklet med mange transaksjoner pr bruker.  Dette sikrer gode og effektive tjenester.

Betalingsterminaler
En vesentlig del av forbrukerkjøp av varer og tjenester gjøres elektronisk.  Bruken av kontanter har falt dramatisk, noe som også øker sikkerheten for kundene. I tillegg reduserer det butikkenes behandling av kontanter som både kan være kostnadskrevende og dessuten være utsatt for kriminelle angrep.

Betalingsterminalene kommuniserer med de ulike bankene gjennom banksamarbeidet på en slik måte at butikkene kan akseptere alle godkjente kort (f.eks. Bankkort/BankAxept, VISA, MasterCard o.l.) til bruk som betalingsmidler.  Denne fleksibiliteten øker verdien for forbrukerne og sikrer effektivitet i betalingssystemet.

Finansavtaleloven
Finansavtaleloven har en omfattende regulering av betalingstjenester i lovens kapittel 2 Innskudd og betalingstjenester. Her fremgår det hvilke rettigheter og plikter kundene har ved bruk av betalingstjenester som tilbys i Norge. Av spesiell interesse er reglene om andres misbruk av et betalingsinstrument, f.eks. et bankkort, se lovens § 35. Hvis du mister kortet eller ved andres misbruk av ditt betalingskort (kredittkort/debetkort), må du så fort som mulig huske å melde fra til finansinstitusjonen. Du kan måtte dekke kr 1200 av misbruket hvis pinkoden din eller annen sikkerhetsanordning er blitt brukt ved misbruket. Hvis du har vært grovt uaktsom, kan du selv måtte dekke inntil kr 12 000 av misbruket. Eksempel på hva som er grovt uaktsomt er oppbevaring av kort og pinkode sammen.

Tilsyn med finansforetakenes bruk av IKT (IT-tilsyn)

Forbrukerinformasjon hovedside

Fant du det du lette etter?

Send tilbakemelding