Gå til innhold

Grunnet sikkerhetskrav vil finanstilsynet.no snart være utilgjengelig for eldre nettlesere enn Internet Explorer 11. Vi anbefaler å installere Internet Explorer 11 eller nyere, eller siste versjon av Mozilla Firefox eller Google Chrome.

16.02.2012 Skriv ut

Bank og finans

Fellesbetegnelsen på foretak som har tillatelse til å tilby eller formidle kreditt (lån) eller garantere for kreditt er finansinstitusjoner, og virksomheten de driver kalles finansieringsvirksomhet.

De viktigste finansinstitusjonene er:

  • banker (sparebanker og forretningsbanker)
  • finansieringsselskaper og
  • kredittforetak.

Hvilke selskaper som har tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet fremgår av Finanstilsynets konsesjonsregister.

Alle finansinstitusjoner som er norske er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. 

Unntak: Enkelte foretak som yter kreditt trenger ikke konsesjon fra Finanstilsynet. Det mest praktiske unntaket er at det ikke er nødvendig med tillatelse når det ytes kreditt fra forretningen som selger en vare eller tjeneste. Det kan her være snakk om ulike avbetalingsordninger der kunden ikke betaler hele beløpet til selger på kjøpstidspunktet. Et annet praktisk unntak er at det ikke er behov for konsesjon for å yte kreditt i enkeltstående tilfeller, f.eks. lån mellom private.

De ulike finansinstitusjonene:

Banker

Det som skiller banker fra de andre finansinstitusjonene, er at det bare er bankene som har rett til å motta innskudd fra allmennheten, altså at privatpersoner og andre kan plassere penger på konto i banken. Derfor er betegnelsene sparebank/bank beskyttet og kan ikke benyttes av andre enn de som har tillatelse til å drive bankvirksomhet. Det kan likevel nevnes at samvirkeforetak har anledning til å motta innskudd fra egne medlemmer uten at samvirkelagene må ha bankkonsesjon, men de kan ikke drive utlånsvirksomhet. 

I Norge har vi to typer banker: 

  • sparebanker
  • forretningsbanker

Forskjellen mellom sparebanker og forretningsbanker ligger hovedsakelig i hvordan de eies og vil ikke ha betydning for kundene.

I tillegg til de norske bankene kan også banker fra andre EU/EØS-land drive virksomhet i Norge, enten ved å opprette filial eller direkte fra hjemlandet. Det er en forutsetning for dette at banken har tillatelse og er underlagt tilsyn i sitt hjemland. Disse bankene må også følge de norske reglene som regulerer forholdet til kunden, dette regelverket finner du i Finansavtaleloven.

Banker tilbyr mange produkter til kundene. I tillegg til å motta innskudd og yte lån, tilbyr banker betalingsoverføringer, valutatransaksjoner, ulike mer kompliserte spareprodukter, utsteder betalingskort (debetkort og kredittkort), leier ut bankbokser med videre.

Alle norske banker er medlemmer i innskuddssikringen i Bankens Sikringsfond. Der er den enkelte kunde dekket for sine innskudd med inntil to millioner kroner i hver bank. Grensen på to millioner gjelder selv om kunden har flere kontoer i samme bank. Har kunden innskudd i flere banker, gjelder to millioners grensen for hver av bankene. Filialer av utenlandske banker kan søke om medlemskap i det norske banksikringsfondet og vil da til sammen få samme dekning som de norske bankene. Alle banker innenfor EU/EØS plikter ellers å ha en innskuddsdekning på minimum 100 000 euro (ca. 800 000,- kroner).

Boligkredittforetak

Flere banker har etablert boligkredittforetak. Dette er egne selskaper som har tillatelse fra og er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Bankene selger sine godt sikrede boliglån til boligkredittforetakene. Det er et krav at lånene ikke overstiger 75 prosent av boligens verdi. Boligkredittforetakene får penger til dette ved å utstede obligasjoner. Disse obligasjonene regnes som spesielt sikre og foretakene betaler derfor en lavere rente på disse obligasjonslånene. Dette betyr at bankene/boligkredittforetakene kan få billigere lån fra markedet enn det de ellers ville fått. Dette kan igjen påvirke renten som banken kan tilby kunden på utlån og innskudd.

Det viktigste for en boliglånskunde er at bankene ikke trenger samtykke fra kunden for å overføre et boliglån til boligkredittforetaket. Ved overføring av et lån til boligkredittforetaket vil dette foretaket være ny långiver for boliglånet. Kunden vil imidlertid kunne forholde seg til banken på samme måte som tidligere. Vilkårene i låneavtalen, som ble inngått med banken, gjelder fortsatt. Den eneste rettigheten du som kunde mister ved overføring av lån til et boligkredittforetak, er at et eventuelt innskudd i den samme banken ikke kan benyttes ved motregning i boliglånet hvis dette er overført til et boligkredittforetak. Dette vil imidlertid ha liten praktisk betydning med mindre banken går konkurs (settes under offentlig administrasjon) og kunden har innskudd som overstiger det som dekkes etter innskuddsgarantiordningen, se Bankens Sikringsfond.

Finansieringsselskaper og kredittforetak

Disse foretakene kalles også finansieringsforetak. Dette er finansinstitusjoner som driver med ulike former for långivning, men som ikke er banker. Disse foretakene kan derfor ikke ta imot innskudd. Foretakene utsteder kredittkort, yter forbrukslån eller billån mv, eller de tilbyr leasing og faktoring.

Utover boligkredittforetakene, som er nevnt tidligere, er det hovedsakelig som tilbydere av kredittkort og forbrukslån at forbrukere kommer i kontakt med finansieringsforetakene.

De reglene som gjelder for forholdet mellom kunde og bank, gjelder også for disse foretakene.

Låneformidlere (lånemeglere)

Låneformidlere/meglere er uavhengige mellommenn som har som oppgave å formidle kontakt mellom kunde og långiver og medvirke til at de kan forhandle seg frem til en låneavtale. En låneformidler skal ivareta begge partenes interesser. Før en avtale om megleroppdrag inngås skal låneformidleren skriftlig opplyse om vederlaget som kreves for oppdraget og hvem som skal betale.
Låneformidlere har ikke tillatelse fra Finanstilsynet, men de har meldeplikt om virksomheten. Alle som driver låneformidlingsvirksomhet må stille 25 millioner som sikkerhet for eventuelle krav. Dette medfører at det finnes svært få låneformidlere i Norge. (Noen finansagenter/finansrådgivere kaller seg låneformidlere selv om de ikke er det.)

Finansagenter

En finansagent er knyttet til en eller flere finansinstitusjoner og opptrer på vegne av de finansinstitusjonene de har avtale med. Finansagentene trenger ikke tillatelse for å drive virksomhet, men følges opp via Finanstilsynets tilsyn med finansinstitusjonene. Finansagenter tilbyr hovedsakelig lån på vegne av banker og finansieringsforetak. Finansinstitusjonene skal ha en avtale med sine agenter og det skal fremgå av finansagentens markedsføring hvilke(n) finansinstitusjon de representerer. Finansinstitusjonene er pålagt å føre lister over sine agenter. Listene skal finnes på finansinstitusjonens hjemmeside. Det er også mulig å søke opp agentene i Finansportalen, se http://www.finansportalen.no/Bank/Finansagenter.

Finansagenter har ikke lov til å ta betalt fra lånekundene, kun fra finansinstitusjonen. I dette ligger at finansagenten heller ikke kan ta høyere rente fra kunden enn det finansinstitusjonen tilbyr.

Mer om finansagenter finner du her: Rundskriv16/2009: Finansagenter

Finansrådgivere

En finansrådgiver er kundens medhjelper. Finansrådgiverne har ikke tillatelse fra Finanstilsynet og de er ikke underlagt tilsyn. En finansrådgiver skal veilede kunden ut fra sin kjennskap til markedet. Dette kan for eksempel være å innhente lånetilbud som er tilpasset kundens behov. En finansrådgiver har ikke anledning til å annonsere med konkrete lånetilbud eller med formidling av lån og garantier.

Finansrådgivere kan utelukkende ta betalt av kunden.

Kundens rettigheter og plikter i forholdet til finansinstitusjoner

Forholdet mellom finansinstitusjonene og deg som kunde reguleres av Finansavtaleloven. I tillegg finnes det regler i andre lover som også kan få betydning for forholdet mellom en finansinstitusjon og kunden. Eksempler på dette er vergemålsloven (for mindreårige og umyndige), husleieloven (depositumskonto), avtaleloven mv. Finansavtaleloven regulerer blant annet kontoforhold, kredittgivning (lån), betalingsoverføringer og kausjon.

Det er ikke mulig å gi en fullstendig oversikt over rettigheter og plikter mellom kunde og finansinstitusjon, men nedenfor vil du finne noen aktuelle problemstillinger. På Finansklagenemndas hjemmeside ligger deres uttalelser knyttet til klager på banker og finansieringsselskaper. Dette kan være et sted å lete hvis du ikke finner svar på det du søker her.

Finansavtaleloven gjelder enten du har kontakt med en bank, finansieringsselskap, betalingsforetak, finansagent eller finansrådgiver. Loven kan ikke fravikes til skade for forbrukeren, dvs. at lovens bestemmelser gjelder selv om noe annet er avtalt til fordel for banken.

Innskudd og betalingstjenester
En finansinstitusjon kan ikke uten saklig grunn nekte å ta imot innskudd (opprette konto) eller utføre betalingstjenester. Kunden skal underrettes om eventuelt avslag uten ugrunnet opphold. Hva som anses som saklig grunn til avslag blir en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Et eksempel kan være manglende eller mangelfull legitimasjon eller at kunden tidligere har misbrukt sin konto i banken.

En kontoavtale med banken skal være skriftlig. Banken har opplysningsplikt overfor deg  i valget mellom de ulike typer kontoer og betalingstjenester som tilbys.

Finansavtaleloven har for øvrig en rekke bestemmelser som regulerer kontoforholdet og betalingstjenestene.

Lån/kredittvurdering
En avtale om lån skal være skriftlig. Før låneavtalen inngås skal banken vurdere din kredittverdighet. Banken skal også gi deg informasjon som gjør at du er i stand til å vurdere om låneavtalen passer ditt behov og din finansielle situasjon.

Hvis banken, før låneavtalen inngås, antar at din økonomiske evne eller andre forhold tilsier at du alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet, skal banken gi deg beskjed om dette. Denne informasjonen skal gis skriftlig. Hvis banken eller finansieringsforetaket ikke har oppfylt sin frarådningsplikt, kan dine forpliktelser senere lempes hvis dette anses rimelig.

Banken kan ikke uten avtale med deg endre vilkårene i låneavtalen til skade for deg. Unntak er endringer i renten, gebyrer og kredittkostnader. Du skal varsles minst seks uker før en renteendring trer i kraft. Kortere frist kan benyttes i helt spesielle tilfeller.

I Norge finnes det ikke noe tak på hvilken rente finansinstitusjonen kan kreve. Renten som tilbys styres hovedsakelig av konkurransen mellom bankene, rentenivået og bankenes finansieringskostnader, samt forhold ved din egen økonomi og betalingshistorikk, det vil si kredittrisikoen finansinstitusjonen løper ved å låne ut penger til deg. Ved fastsettelse av renten skal det imidlertid ikke skje en urimelig forskjellsbehandling mellom bankens kunder.

Finansinstitusjonene foretar en selvstendig kredittvurdering av lånesøknadene de mottar og denne vurderingen kan ikke overprøves av Finanstilsynet. En kunde har ikke lovmessig krav på å få lån i en finansinstitusjon. Det er opp til den enkelte institusjon om de vil låne deg penger.

Kredittkort
Det som kjennetegner kjøp av varer og tjenester med kredittkort er at du mottar regningen fra kredittkortselskapet(finansieringsforetaket) i ettertid. Kredittkortselskapet har lagt ut penger til selger på dine vegne. De fleste kredittkort vil være omfattet av de samme regler som gjelder andre typer lån med hensyn til opplysningsplikt, kredittvurdering og frarådningsplikt.

De fleste kredittkort har en rente- og omkostningsfri periode så lenge du betaler regningen ved forfall. Hvis du ønsker at det ikke skal påløpe renter, må du huske å betale alt du skylder.

Hvis du mister kortet eller ved andres misbruk av ditt betalingskort (kredittkort/debetkort), må du så fort som mulig huske å melde fra til finansinstitusjonen. Du kan måtte dekke kr 1200 av misbruket hvis pinkoden din eller annen sikkerhetsanordning er blitt brukt ved misbruket. Hvis du har vært grovt uaktsom, kan du selv måtte dekke inntil kr 12 000 av misbruket. Eksempel på hva som er grovt uaktsomt er oppbevaring av kort og pinkode sammen.

Mer informasjon: Rundskriv 6/2013: Retningslinjer for å fakturere kredittkort

Klage på banker og andre finansinstitusjoner
Hvis du ønsker å klage på en finansinstitusjon, kan du ta kontakt med Finansklagenemnda. Husk at du først må klage direkte til finansinstitusjonen.

Informasjon om Finansklagenemnda
Finansklagenemnda kan kontaktes på telefon 23 13 19 60.

Markedsføring
Det oppstilles visse krav til markedsføring av låneavtaler og andre finanstjenester. Banken skal blant annet opplyse om effektiv rente, samlet lånebeløp og låneavtalens løpetid. 

Forbrukerombudet følger opp finansinstitusjonenes markedsføring.

Kredittopplysningsvirksomhet
Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som gir informasjon om kredittverdighet og betalingsevne.

Kredittopplysningsbyråene må ha konsesjon fra Datatilsynet.

Produktpakker
I utgangspunktet er det forbudt for finansinstitusjonene å tilby en tjeneste på betingelse av at du samtidig skaffer seg en annen tjeneste (produktpakker), eller gi deg særlig gode vilkår på betingelse av at dette gjøres. I visse tilfeller kan finansinstitusjonene likevel tilby deg produktpakker. Unntak kan gjøres hvis det er tilknytning mellom tjenestene slik at en tjeneste forutsetter bruk av en annen tjeneste.

Videre er det gjort unntak hvis et samlet tilbud av tjenester gir kostnadsbesparelser. Det er imidlertid satt krav om at det må være en rimelig sammenheng mellom kostnadsbesparelsene og de gunstige vilkårene.

Begrunnelsen for forbudet mot produktpakker er å legge forholdene til rette for konkurranse mellom finansinstitusjonene og at du lettere skal kunne sammenligne tilbudene i markedet.

Ønsker du å vite mer om produktpakker kan du lese Finanstilsynets rundskriv som gjelder markedsføring og salg av produktpakker.

Ordliste og uttrykk:

(Flere ord og begreper vil du finne på Finansportalen)

Debitor: den som skylder penger (skyldner)

Kreditor: den som har krav på et pengebeløp fra skyldner

Debetkort: et betalingskort der avregningen skjer fortløpende mot saldo på din konto.

Kreditt: lån, avbetaling, betalingsutsettelse

Kredittavtale: en avtale der långiver gir deg kreditt i form av betalingsutsettelse, lån eller annen form for kreditt

Kredittgiver: finansinstitusjoner eller andre som låner ut penger

Kredittrisiko: den risiko som kredittgiver har for at du ikke tilbakebetaler lånet i henhold til låneavtalen.

Kredittverdighet: en persons, bedrifts, eller et lands evne til å betjene sin gjeld.

Kredittvurdering: Den vurdering långiver foretar for å vurdere lånesøkerens evne til å betjene gjelden sin.

Kausjon: En garanti som gis for at en annen person innfrir sine økonomiske forpliktelser. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor umiddelbart kreve beløpet innbetalt fra kausjonisten. Ved simpel kausjon må kreditor først prøve å inndrive sitt tilgodehavende hos debitor, før beløpet kreves innbetalt fra kausjonisten.

Effektiv rente: lånekostnader (kredittkostnader) uttrykt i prosent pr år av lånebeløpet.Renten beregnes i samsvar med en formel fastsatt i forskrift.

Kredittkostnader: alle lånekostnader som rente, provisjoner, gebyrer, avgifter og andre utgifter som du skal betale når du låner penger.

Overkurs: Dersom fastrenten du betaler er høyere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder taper banken penger på at du innfrir lånet. Dette tapet må du dekke og kalles overkurs.

Underkurs: Dersom fastrenten du betaler er lavere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder tjener banken penger på at du innfrir lånet. Denne gevinsten får du. Dette kalles for underkurs og det kommer som fratrekk i restgjelden din.

Motregning: er en alternativ oppfyllelsesmåte for betaling av pengekrav. Dette gjøres ved å regne to pengekrav mot hverandre når visse vilkår er oppfylt.

Samvirkeforetak: er en sammenslutning med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. 

Obligasjon: Et gjeldsbrev, det vil si en skriftlig erklæring om at noen skylder en annen penger. Vanlige former for obligasjoner er ihendehaverobligasjon, pantobligasjon og premieobligasjon.
En obligasjon er et verdipapir som vanligvis kan omsettes

Leasing: En finansieringsform for leie av maskiner, biler og annet kapitalutstyr. Leasing er et alternativ til kjøp og gjør det mulig å skaffe kostbart utstyr uten kontantbetaling.

Finansiell leasing er en vanlig form for leasing eller leie av kapitalutstyr, der et finans- eller leasingselskap kjøper utstyret og leier det ut til kunden.

Factoring: En form for driftskreditt i næringslivet. Factoring virker slik at en selger gir en utestående fordring (regning) til et factoringselskap, som gir selgeren et avtalt deloppgjør og selv krever inn pengene fra kunden.

Lover og forskrifter:

Relevant regelverk.

Lover: 

Forskrifter:

Forbrukerinformasjon hovedside

Fant du det du lette etter?

Send tilbakemelding