Gå til innhold

Grunnet sikkerhetskrav vil finanstilsynet.no snart være utilgjengelig for eldre nettlesere enn Internet Explorer 11. Vi anbefaler å installere Internet Explorer 11 eller nyere, eller siste versjon av Mozilla Firefox eller Google Chrome.

12.11.2009 Skriv ut

Tilsyn

Finanstilsynets oppgaver omfatter godkjenning av revisorer og revisjonsselskaper i henhold til lovkravene, samt registerføring og tilsyn. Tilsyn innebærer kontroll av at revisor ivaretar sin uavhengighet, og utfører arbeidet i samsvar med lov, forskrifter og god revisjonsskikk.

Hvem velges ut for tilsyn?

Finanstilsynet gjennomfører tilsyn med revisorer på bakgrunn av egne risikovurderinger, innrapporteringer og andre signaler som for eksempel mediaoppslag. Forhold som blir avdekket som ledd i Finanstilsynets tilsyn på andre områder enn revisjon, vil også kunne føre til nærmere vurdering av revisors arbeid. Selv om Finanstilsynet ikke har kapasitet til å følge opp alle signalene, er det av interesse å få vite om forhold som kan tyde på svikt i revisjonen. Det kan være summen av signaler kan gjøre at Finanstilsynet iverksetter nærmere undersøkelser. Finanstilsynet har ikke myndighet til å avgjøre privatrettslige tvister mellom revisor og revisjonsklienten eller andre, men slike tvister kan være et signal. 

Det følger av revisorloven at revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse skal være gjenstand for periodisk kvalitetskontroll av Finanstilsynet minst hvert 3. år. Hvilke foretak som er av allmenn interesse følger av revisorloven § 5a. Øvrige revisorer skal kontrolleres minst hvert 6 år. Den periodiske kvalitetskontrollen av revisorer som ikke reviderer foretak av allmenn interesse, er samordnet med Revisorforeningens kvalitetskontroll av sine medlemmer. Dersom Revisorforeningen finner forhold som kan føre til tilbakekall av godkjenningen som revisor, blir saken oversendt til Finanstilsynet for videre oppfølgning. Retningslinjer for periodisk kvalitetskontroll av revisorer og revisjonsselskaper

Stedlig tilsyn

Finanstilsynet kan følge opp innrapportering og andre signaler gjennom stedlig tilsyn, etter en revisjonsvurdering av hvor alvorlig saken ser ut til å være. I tillegg til det innrapporterte forhold, kontrolleres normalt også andre oppdrag for å få et bredere bilde av kvaliteten på revisors arbeid.  De periodiske kvalitetskontrollene skjer på stedlig tilsyn. Finanstilsynet sender varsel til revisor om det stedlige tilsynet noen uker i forveien, brevet angir også hvilke forberedelser revisor må gjøre. Etter tilsynet er gjennomført utarbeides det foreløpige merknader, som revisor kan kommentere, før Finanstilsynet utarbeider endelige merknader. Sistnevnte er offentlige og publiseres på Finanstilsynets nettsted. Unntaksvis kan Finanstilsynets konklusjon bli vedtak om tilbakekall av godkjenningen som revisor.          
Se nærmere om gjennomføringen av stedlig tilsyn under "Tilsynsprosessen", nedenfor.   

Det amerikanske revisortilsynet PCAOB (Public Company Accounting Oversight Board) gjennomfører periodisk kvalitetskontroll med alle revisorer som reviderer foretak notert på amerikansk børs, minst hvert 3. år. Dette gjelder fire norske revisjonsselskaper. PCAOB gjennomfører tilsyn samtidig med Finanstilsynet. Slike fellestilsyn ledes av Finanstilsynet, men PCAOB og Finanstilsynet rapporterer til revisjonsselskapet hver for seg.

Kontorbasert tilsyn

Innrapportering eller annet signal kan bli fulgt opp av Finanstilsynet uten at det gjennomføres stedlig tilsyn. Dette gjøres ved at revisor bes om å sende inn revisjonsdokumentasjonen og sine vurderinger av det konkrete forholdet, som da Finanstilsynet vurderer. På samme måte som etter stedlig tilsyn, gis revisor anledning til kontradiksjon før Finanstilsynet konkluderer i form av endelige merknader eller vedtak.

En oppfølgning kan også skje ved at Finanstilsynet oversender innrapporteringen til revisor og ber om at revisor selv vurderer forholdet. Dersom revisor finner at det er svakheter, skal det iverksettes tiltak som kan hindre at det skjer igjen. Revisor skal dokumentere hvordan saken er fulgt opp slik at Finanstilsynets kan kontrollere at det er gjort, for eksempel på et stedlig tilsyn.          

Dokumentbasert tilsyn

Hvert annet eller tredje år bes revisorer og revisjonsselskaper om å fylle ut en egenmelding i Altinn. Slikt dokumentbasert tilsyn bidrar til at revisorene overholder lovkrav, for eksempel pliktig etterutdanning og krav til organiseringen av revisjonsvirksomheten. Svarene, og manglende svar, gir grunnlag for oppfølging overfor den enkelte revisor. I tillegg gir det dokumentbaserte tilsynet et bilde av endringer som skjer i revisjonsbransjen. Det lages en oppsummerende rapport som offentliggjøres etter hvert dokument basert tilsyn.      

Tematilsyn

Finanstilsynet gjennomfører hvert år tematilsyn. Formålet er å kartlegge hvordan en definert problemstilling faktisk blir håndtert av revisorbransjen, for deretter å vurdere om Finanstilsynet mener at det er behov for endringer. Etter tematilsynet er gjennomført, blir det utarbeidet en fellesrapport som offentliggjøres. Der oppsummerer Finanstilsynet de funn som er gjort, og gir uttrykk for om situasjonen anses tilfredsstillende eller ikke. Tematilsynsrapportene finnes her

Annet tilsynsarbeid

I tillegg til de ulike tilsynsformene beskrevet over, har Finanstilsynet en løpende dialog med bransjen, blant annet gjennom årlige kontaktmøter med Revisorforeningen og de de fem største revisjonsselskapene.  Sentralt i disse møtene er utviklingen i rammebetingelsene for bransjen og hvordan henholdsvis Revisorforeningen og de store revisjonsselskapene gjennomfører kvalitetskontroll og overvåkning av hvordan oppdragsansvarlige revisorer utfører og dokumenterer sitt arbeid samt etterlever bestemmelser om uavhengighet, objektivitet, etterutdannelse mv.

Nærmere om tilsynsprosessen ved stedlig tilsyn

Antallet inspektører og hvor lenge Finanstilsynet er ute hos revisor, avhenger av hva som er grunnlaget for tilsynet. Er grunnlaget et signal eller dersom tilsynet inngår i et tematilsyn, gjennomføres tilsynet normalt med to eller tre inspektører, i en til to dager. Er det en periodisk kvalitetskontroll med et av de store revisjonsselskapene, kan det være seks til åtte inspektører over 14 dager. I disse tilfellene er det også med jurister og IKT-eksperter, i tillegg til revisorer. Det lages en møteplan og detaljert program. Dette er særlig viktig når det er fellestilsyn med PCAOB, fordi det da er mange inspektører og mange involverte fra revisjonsselskapets side. I tillegg til revisorlovens krav til revisjonsselskaper blir både revisjonsselskapets interne kontroll og enkeltoppdrag blir vurdert. For at tilsynet skal kunne gjennomføres mest mulig effektivt er det viktig at Finanstilsynet rask settes i stand til å danne seg et bilde av faktum og at revisor bidrar til dette.

I kontrollen av enkeltoppdrag vil Finanstilsynet se etter hvilke revisjonsbevis som foreligger som grunnlag for revisors konklusjon. Det vil si at dokumentasjonen gjennomgås for å kontrollere at revisor har satt seg inn i den aktuelle virksomheten og eventuelt den særlovgivning som gjelder, hvilke revisjonshandlinger som er planlagt, hvilke handlinger og vurderinger som er gjort og hvilke konklusjon revisor har trukket på bakgrunn av dette. Oppdragsansvarlig revisors involvering i og kontroll av arbeidet, vil også bli vurdert av Finanstilsynet. Selv om revisor gis anledning til å supplere med muntlige kommentarer og forklaringer, vil det bare være dersom det foreligger annet faktum som støtter opp under det revisor hevder at er gjort, at Finanstilsynet kan legge revisors forklaring til grunn. Det er et klart lovkrav at revisors konklusjoner må være dokumentert slik at de er etterprøvbare. Revisors muntlige etterfølgende forklaringer under tilsynet, oppfyller ikke dette kriteriet.

I kontrollen av at revisor oppfyller lovkravet om å ha et forsvarlig system for intern kvalitetskontroll av revisjonsvirksomheten, vurderer Finanstilsynet hvilke interne rutiner som foreligger, om de har et innhold og form som gjør at de er et egnet bidrag til å sikre revisjonskvalitet, at de er kjent og tilgjengelig for de som skal bruke dem, at de oppdateres og at det er iverksatt tiltak for å kontrollere etterlevelsen og sanksjonere manglende etterlevelse. Ut fra omfang og risiko i revisjonsvirksomheten, blir revisor bedt om å legge frem retningslinjer på ett eller flere av følgende områder:

A: «Tonen på toppen»
B: Etikk og uavhengighet
C: Aksept og fortsettelse av revisjonsoppdrag
D: Incentiver - topplederoppfølging
E: Incentiver - øvrige ansatte
F: Revisjonsmetodikk og arbeidsprogrammer
G: Opplæring, sertifiseringsprogrammer
H: Konsultasjoner - når og hvordan
I: Kontroll av revisjonsarbeid
J: Kontroller rettet mot annet arbeid
K: Dokumentasjon av eget arbeid og IKT sikkerhet
L: Rutiner for intern overvåkningskontroll
M: Håndtering av signaler, klager og søksmål

Bokstavinndelingen A-M viser til tilsynsprogrammet, "Common Audit Inspection Methology", forkortet til CAIM. Programmene er utarbeidet i samarbeid med andre tilsynsmyndigheter i Europa, organisert i European Audit Inspection Group, forkortet til EAIG.  Programmene er utarbeidet slik at de dekker krav som følger av den internasjonale bransjefastsatte standarden ISQC 1. Finanstilsynet har supplert de enkelte programmene slik at kontrollene også fanger opp de særlige kravene som følger av revisorloven, for eksempel til uavhengighet og særattestasjoner.  Finanstilsynet kontrollerer at revisor etterlever hvitvaskingsregelverket, herunder rapporter mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Les mer om EAIG og "CAIM Work Programme Suite regarding the review of the internal quality control system of an audit firm" på nettstedet

På slutten av det stedlige tilsynet gir Finanstilsynet en foreløpig oppsummering i møte med ledelsen og de oppdragsansvarlige revisorene.

Etter det stedlige tilsynet utarbeider Finanstilsynet foreløpige merknader. Målet er at Finanstilsynet under det stedlige tilsynet, skal har fått en oversikt over det faktumet som er nødvendig for å vurdere revisjonsvirksomheten. Det kan likevel være nødvendig med ytterligere kontakt for å avklare faktum som er viktig for Finanstilsynets vurdering. I de foreløpige merknadene beskrives de feil og mangler som Finanstilsynet mener det er nødvendig å gi en tilbakemelding på. Det Finanstilsynet har funnet i orden eller som er bagatellmessige feil og mangler, blir ikke kommentert.  De foreløpige merknadene skal normalt sendes til revisor i løpet av en måned etter at tilsyn fant sted.

Revisor gis anledning til å kommentere både det faktum Finanstilsynet har lagt til grunn, lovgrunnlaget, og de vurderingene Finanstilsynet har gitt uttrykk for. Finanstilsynet setter en frist for tilbakemelding, som normalt er på rundt tre uker. Brevet sendes som hovedregel til revisjonsselskapet. Finanstilsynet forutsetter da at revisjonsselskapets svar er avklart med den eller de revisorene som var ansvarlig for de oppdragene Finanstilsynet kontrollerte.

Etter å ha vurdert revisors tilsvar, utarbeider Finanstilsynet endelige merknader i saken. Hvor lang tid som går før Finanstilsynet kan konkludere, avhenger av innholdet i revisors tilbakemelding. Finanstilsynets endelige merknader er ikke vedtak etter forvaltningsloven, og kan ikke påklages.

Finanstilsynets endelige merknader er offentlige og publiseres på Finanstilsynets nettsted. Merknadene etter tilsyn i selskaper som inngår i de fire største internasjonale revisjonsnettverkene legges også inn i en database som er opprettet av EAIG. Det er bare de tilsynsmyndighetene som deltar i EAIG som har tilgang til informasjonen som ligger i databasen.  

Dersom Finanstilsynet finner at feilene og manglene er så alvorlige at godkjenningen som revisor må kalles tilbake, vil de foreløpige merknadene fra Finanstilsynet også være et varsel om at det vil bli fattet vedtak om tilbakekall av godkjenningen som revisor.  Et slikt brev vil bli sendt til den revisoren det gjelder, eventuelt med kopi til revisjonsselskapet. Etter å ha mottatt revisors kommentarer, vil Finanstilsynet gjøre en fornyet vurdering, og avgjøre om vedtak skal fattes eller om saken skal avsluttes med endelige merknader. Dersom Finanstilsynet fatter vedtak om tilbakekall av godkjenningen som revisor, kan dette vedtaket påklages.  Klagen vil bli behandlet av Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker. Klagenemndens vedtak er tilgjengelig på Lovdata.

Fant du det du lette etter?

Send tilbakemelding