Tilsynet med autoriserte regnskapsfører – Kredittilsynets erfaringer

Av avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy

1 Innledning
Som ledd i Kredittilsynets forvaltning av autorisasjonsordningen for regnskapsførere prioriteres tilsynsarbeidet høyt. Det er etter Kredittilsynets vurdering avgjørende for autorisasjonsordningens  eksistensgrunnlag at det er etablert en tilfredsstillende tilsynsordning, hvilket også er lovbestemt.  For at ordningen skal kunne ha praktisk verdi må det gjennomføres kontroll av at de krav som stilles til autoriserte regnskapsførere blir etterlevet.

Tilsynsvirksomheten har to hovedformer; stedlig tilsyn og dokumentbasert tilsyn. Stedlige tilsyn er inspeksjoner hos regnskapsfører der ulike kontroller blir gjennomført, mens dokumentbasert tilsyn er systematiske undersøkelser av hele eller store deler av bransjen basert på spørreskjemaer og annet innsendt materiell. Det blir gjennomført et dokumentbasert tilsyn med alle som er oppført i regnskapsførerregisteret i løpet av våren.

2 Stedlig tilsyn
Kredittilsynet startet sin stedlige tilsynsvirksomhet med regnskapsførere i juni 1999, og det er ved utgangen av februar gjennomført og avsluttet 65 stedlige tilsyn. Disse 65 tilsynene har omfattet 122 autoriserte regnskapsførere, siden det i mange virksomheter ofte er flere regnskapsførere.  Hovedhensikten med tilsynsvirksomheten i 1999 har vært å få kunnskap om regnskapsførerbransjen og få innsikt  i hvordan utøverne av yrket driver sin virksomhet. Dessuten har det vært viktig å få etablert et tilsynsopplegg og –prosedyre som er hensiktsmessig. I etterkant av denne første runden har vi dannet oss et inntrykk av hva som må forventes av regnskapsføreres yrkesutøvelse, og det er etablert et tilsynsopplegg som inntil videre blir lagt til grunn for Kredittilsynets stedlige tilsyn med regnskapsførere.

Tilsynet er primært konsentrert om to forhold; 

• oppfyllelse av bestemmelser i regnskapsførerlov, regnskapslov og annen sentral lovgivning
• gjennomgang og vurdering av regnskapsførers virksomhet og den måten vedkommende har innrettet regnskapsføringen på

Etter at Kredittilsynet nå har avsluttet den første runden i regnskapsførertilsynet, ønsker vi å informere bransjen om de konklusjoner som er trukket etter at et større antall regnskapsføringsvirksomheter er vurdert. De 65  regnskapsførervirksomheter det er gjennomført tilsyn hos er tilfeldig valgt.

Kredittilsynets hovedinntrykk etter de tilsyn som er foretatt, er at regnskapsførernes driftsopplegg er preget av store forskjeller i kvalitet, og at det på noen områder er betydelige svakheter som synes å gjelde generelt for bransjen. Det understrekes imidlertid at Kredittilsynet ikke har kontrollert regnskapsmateriale og avsluttede regnskaper med hensyn til feil og avvik. Det er derfor ikke grunnlag for å trekke den konklusjon at dette nødvendigvis har medført feil i oppdragsgiveres regnskap.

Nedenfor følger en oppstilling over de vesentligste mangler og svakheter som er avdekket i forbindelse med de kontroller som hittil er foretatt:

Enkelte av disse svakhetene er av en natur som etter Kredittilsynets vurdering ikke er akseptabel for at en regnskapsfører kan anses å drive ”på en ordentlig måte”. Dette gjelder de fleste av de forhold som er listet opp over, men det Kredittilsynet anser som særlig alvorlig i denne forbindelse er at en så stor andel av de autoriserte regnskapsførere ikke har etablert en tilfredsstillende og dokumentert kvalitetskontroll av de medarbeidere som ikke er autorisert. Bærebjelken i autorisasjonsordningen er at oppdragsgiver skal være sikret kvalitet i regnskapsføringen. Dette oppnås ikke ved at den som er gitt autorisasjonen faktisk overlater regnskapsføringen til medarbeidere som ikke er autorisert uten etterfølgende oppfølging og kontroll.

Tilsvarende ser en alvorlig på at regnskapsfører foretar udokumenterte korreksjoner (”pynteføringer”) og ikke har tilfredsstillende avstemmingsrutiner. Kredittilsynet mener generelt at det må stilles krav til regnskapsførers avstemmingsrutiner vedr kasse, bank, skatt og avgift, da dette er viktige kontrollelementer i regnskapsføringen. Videre er det etter Kredittilsynets syn viktig at regnskapsfører i sitt arbeid i større grad dokumenterer de forhold som er tatt opp med oppdragsgiver. Det er f.eks regnskapsførers ansvar å ta opp med den regnskapspliktige eventuelle brudd på regnskaps- og skatte- og avgiftslovgivning. I tilfeller hvor den regnskapspliktige etter gjentatte henvendelser ikke retter på forholdet, plikter regnskapsfører å si fra seg oppdraget, jf regnskapsførerforskriften § 3-2, 2. ledd.

I forbindelse med de stedlige tilsyn som avholdes, er det fast prosedyre at regnskapsfører får uttale seg om faktum i saken, såvel som Kredittilsynets vurderinger av forholdet. Det sendes også et varsel om vedtak for uttalelse før Kredittilsynet endelig avgjør saken.

Kredittilsynet har hittil valgt å utvise en viss forsiktighet med hensyn til alvorlige sanksjoner som følge av stedlige tilsyn, da tilsynsvirksomheten har vært i en innledende fase.  På grunnlag av de 122 kontroller som hittil er foretatt er 5 tilfeller funnet så alvorlige at det er grunnlag for tilbakekall av godkjenning. I mange tilfeller har Kredittilsynet funnet  å nøye seg med skriftlige advarsler da det forhold at tilsynsordningen med regnskapsførere er ny kan anses som en ”særlig omstendighet”, jf Regnskapsførerloven § 7, 2. ledd.  Videre har vi i 10 tilfeller gitt uttrykk for meget sterk kritikk og i 32 tilfeller gitt kritikk, ofte i kombinasjon med konkrete pålegg om å rette opp forhold som anses som mangler.  Det er flere regnskapsførere som ved dette har fått en sjanse til å rette opp påtalte svakheter og som må regne med oppfølgingstilsyn. Av de 122 regnskapsførere kontrollene har omfattet, er det bare 13 tilfeller hvor Kredittilsynet ikke har  hatt noe å bemerke.

Det er så langt gjort vedtak om 1 tilbakekalling av godkjenning. I tillegg til at regnskapsføringen hadde alvorlige svakheter, avga regnskapsfører feilaktig erklæring til Kredittilsynet om omfanget av faglig oppdatering i forbindelse med fornyelse av autorisasjonen. Tilfeller hvor regnskapsfører ”har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Kredittilsynet...” er i seg selv grunnlag for tilbakekalling av godkjenning, jf regnskapsførerloven § 7, første ledd nr 2. Kredittilsynet vil praktisere denne bestemmelsen strengt, da det på flere områder er lagt opp til egenerklæringer fra regnskapsførerne som ledd i forvaltningen av autorisasjonsordningen.

Kredittilsynet vil i det videre skjerpe sitt reaksjonsmønster i forhold til svakheter avdekket ved stedlige tilsyn, da etableringsfasen av regnskapsførertilsynet nå anses å være avsluttet.

3 Hvilke krav stilles det  til de autoriserte regnskapsførerne ?
Kravene til en autorisert regnskapsførers yrkesutøvelse fremgår av regnskapsførerloven med tilhørende forskrift av 8/2 1999. Forskriften § 3-2 første ledd setter krav til hvordan regnskapsfører skal utføre et oppdrag:

”Arbeidet skal utføres på en ordentlig måte i tråd med oppdragsavtalen, samt gjeldende lover og forskrifter.”

Det fremgår av forskriftsformuleringen at kravet er tredelt. Regnskapsføringen skal for det første være ”på en ordentlig måte”. For det andre skal regnskapsføringen være ”i tråd med oppdragsavtalen” og for det tredje være i samsvar med ”gjeldende lover og forskrifter”. De to siste kravene antar Kredittilsynet er så klare at de ikke foranlediger videre kommentarer utover at det av dette følger en opplagt plikt for regnskapsfører å holde seg oppdatert med hensyn til sentrale lovbestemmelser som er relevante. I denne sammenheng legger Kredittilsynet til grunn at regnskapslovgivning, skatte- og avgiftslovgivning, samt sentrale deler av selskapslovgivningen som et minimum er kjent for regnskapsfører.

Hva det innebærer å gjennomføre regnskapsføringen ”på en ordentlig måte”, er mer uklart. Det som er klart er at dette er et skjønnsmessig tema, der det ikke minst er opp til regnskapsfører selv å være bevisst på hva som kan betraktes å være ”en ordentlig måte”. Kredittilsynet vil på sin side i forbindelse med tilsyn, måtte utøve en stor grad av skjønn for å ta stilling til hva som ligger i dette begrepet. Bestemmelsen må også i ses sammenheng med lovbestemmelsen som definerer Kredittilsynets primære oppgave, og som følger av kredittilsynsloven § 3, første ledd:

”Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt med den hensikts som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter.”

Det følger også av denne lovparagraf at Kredittilsynet skal se til at enheter under tilsyn driver ”hensiktsmessig og betryggende”. Formuleringen innebærer at Kredittilsynet, for å dekke sin funksjon, i stor grad må legge til grunn sitt skjønn for hva som er forsvarlig, hensiktsmessig og betryggende.

Det er i denne sammenheng også verdt å merke seg hva Finansdepartementet uttaler i Ot.prp nr 51 (1992-93):

”Hovedbegrunnelsen for innføring av en autorisasjonsordning for regnskapsførere er å sikre brukerne av regnskapsførertjenester et betryggende faglig kvalitetsnivå hos regnskapsførere, og i tillegg arbeide frem en  høyning av det faglige og yrkesetiske kvalitetsnivå”. Det uttales videre: ”Det stilles gjennom bl.a. regnskaps-, avgifts og skattelovgivningen omfattende og strenge krav til de næringsdrivendes regnskap. Det offentlige bør derfor bidra tila t de næringsdrivende har tilgang til kvalifisert hjelp med ansvar for det arbeid som utføres. Dette gjelder særlig for små og mellomstore foretak, som bør være sikret et visst minstemål av faglig kvalitet når de velger å overlate regnskapsføringen til ekstern regnskapsfører.”

Det ovenstående viser etter Kredittilsynets oppfatning at faglig dyktighet og evnen til å levere gode regnskapsfaglige tjenester er begrunnelsen for å innføre og opprettholde en offentlig autorisasjonsordning for regnskapsførere. Det er videre Kredittilsynets syn at hvordan regnskapsfører innretter sin virksomhet og  kvaliteten på regnskapsførers egne rutiner og systemer er av meget stor betydning for den endelige kvalitet på de regnskapsføringstjenester som tilbys.   Regnskapsførerne selv og bransjeorganisasjoner bør således ha en sterk egeninteresse i at loven oppfylles. Dersom dette ikke skjer, kan det forventes at det stilles spørsmål ved ordningens berettigelse.

4 Kredittilsynets skjønn
I etterkant av denne første tilsynsrunden med regnskapsførere, finner Kredittilsynet det mest hensiktsmessig at prinsipper ved det skjønn som utøves i forbindelse med tilsyn, kunngjøres til bransjen som sådan. Kredittilsynet er således i ferd med å utarbeide en veiledning til alle regnskapsførere som omhandler de forhold som bør være på plass hos regnskapsfører og som Kredittilsynet vil kontrollere ved stedlige tilsyn

I månedsskiftet mars/april blir veiledningen sendt  i form av et rundskriv til alle regnskapsførere som angir de forventninger Kredittilsynet har til sentrale deler av regnskapsførers rutiner og systemer. Dette er et uttrykk for hva Kredittilsynet vil legge til grunn når det gjelder hva som anses som ”hensiktsmessig og betryggende” i forhold til regnskapsførervirksomhet.

Veiledningen er inndelt i 5 deler:

Forholdet til oppdragsgiver. Omhandler bl.a. avtaleforhold, hva regnskapsfører plikter å ta opp med oppdragsgiver og eventuelle fullmaktsforhold.
Forhold vedrørende driften. Omhandler mottak og utlevering av regnskapsmateriell og behov for produksjonsoversikter m.v.
Avstemminger. Siden avstemmingsrutinene kanskje må anses som regnskapsførers viktigste egenkontroll, omtales dette for seg.
Oppbevaring av regnskapsmateriale. Omhandler behov for dokumentasjon vedr hvert enkelt regnskapsføringsoppdrag og håndtering av dokumenasjon generelt
Kvalitetskontroll. Omhandler kvalitetskontroll av arbeid utført av medarbeidere som ikke er autoriserte.

Kredittilsynet er innstilt på å reagere i tilfeller hvor det avdekkes  grove eller gjentatte brudd på veiledningen og vil i enkelttilfeller kunne vurdere tilbakekalling av godkjenning på dette grunnlaget.