Nedenfor følger en punktvis oversikt over reglene for betalingsforetak. Det vil etter regelverket kunne gis to ulike konsesjoner:
- Betalingsforetak og
- Betalingsforetak med begrenset tillatelse
Betalingsforetakene kan få tillatelse til å utføre alle de fem tjenestene som er definert i finansavtaleloven § 11. Betalingsforetak med begrenset tillatelse kan kun yte tjenesten pengeoverføringer, se § 11 første ledd pkt d). Pengeoverføringer er nærmere definert i samme lovs § 12 pkt k):
pengeoverføring: betalingstjeneste hvor det mottas midler fra en betaler uten at det opprettes en konto i betalingsmottakerens eller betalerens navn, utelukkende med sikte på å overføre et tilsvarende beløp til en betalingsmottaker eller til en institusjon på vegne av en betalingsmottaker og/eller der midlene tas imot på mottakerens vegne og stilles til mottakerens rådighet.
Oversikten over regelverket tar først for seg regelverket for betalingsforetakene med ordinær tillatelse og deretter spesialreglene for betalingsforetakene med begrenset tillatelse.
Hovedpunkter i finansieringsvirksomhetslov § 4b-2:
•Å tilby betalingstjenester krever tillatelse fra Finansdepartementet
•Betalingsforetakene anses å drive finansieringsvirksomhet, men er ikke finansinstitusjoner. Det foreslås endringer i lovens §§ 1-3, 1-4 og 2a-6 for å regulere dette
•Bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-4 annet ledd, 3-2, 3-6 og 3-8 til 3-15 om egnethetsvurderinger, krav til selskapsform, avvikling, fusjon og krav til foretakenes selskapsorganer gjelder tilsvarende for betalingsforetak
•Finansdepartementet skal fastsette nærmere forskrifter om organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring av midler, bruk av agenter m.v., vilkår for tillatelse, tilbakekall av tillatelse, behandling av tvister og tilsyn.
Betalingsforetakenes virksomhet
Hvilke betalingstjenester foretakene kan drive er nærmere definert i finansavtaleloven § 11:
a) Kontanter inn på og ut av konto
b) Gjennomføring av transaksjoner fra en konto ved direkte debiteringer, bruk av betalingskort e.l., kreditoverføringer og faste betalingsordre
c) Utstedelse av betalingsinstrument og innløsning av transaksjoner hvor dette er benyttet
d) Pengeoverføringer
e) Betalingstransaksjoner over ”nettet”
I tillegg kan de drive aktiviteter som har driftsmessig tilknytning, drift av betalingssystem og andre aktiviteter i samsvar med norsk lovgivning – se utkastet til forskrift § 2
Betalingsforetakene kan gis tillatelse til å yte en eller flere av tjenestene i § 11.
Virksomhetsbegrensninger
- Foretakene kan ikke ta mot ordinære innskudd – artikkel 5 i direktiv 2006/48/EF (kredittinstitusjoner)
- Kun kontoer til bruk for utføring av betalingstjenester
- Midler på disse kontoene er heller ikke å anse som innskudd – og midlene er ikke dekket av innskuddsgarantien
- Kun kreditt i tilknytning til betalingstransaksjoner og tjenestene b), c) og e) i finansavtaleloven § 11, midlene som mottas fra andre kunder kan ikke benyttes i kredittytingen og ansvarlig kapital må tilpasses kredittbeløpet, jf. utkastet til forskriften § 10.
Lenker til regelverk og aktuelle forarbeider
- Finansieringsvirksomhetsloven, lov 10. juni 1988 nr. 40
- Forskrift om betalingsforetak, forskrift 1. juli 2010
Betalingstjenestedirektivet, direktiv 2007/64/EF:
- norsk oversettelse
- engelsk utgave
Det privatrettslige regelverket – forholdet mellom betalingsforetak og kunde:
- Arbeidsgruppens delrapport I - 16.02.2009
- Ot. prp. nr. 94 (2008-2009) – 15.05.2009
- Innstilling O. nr. 124 (2008-2009) – 10.06.2009
- Finansavtaleloven, lov 25. juni 1999 nr. 46
Det offentligrettslige regelverket – Betalingsforetakene
- Arbeidsgruppens delrapport II – 9.06.2009
- Proposisjon 84 L (2009-2010) – 5.03.2010
- Finanstilsynsloven, lov 7. desember 1956 nr. 1
- Hvitvaskingsloven, lov 6. mars 2009 nr. 11
- Betalingssystemloven, lov 17. desember 1999 nr. 95
