Om ansvarlig kapital
Ansvarlig kapital omfatter kjernekapital og tilleggskapital. Forskrift av 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak (beregningsforskriften) gir regler for hva som kan inngå som kjernekapital og tilleggskapital.
Kjernekapital («tier 1 – capital») består blant annet av innbetalt aksjekapital/grunfondsbevis og ulike fond (overkursfond mv.) I tillegg vil akkumulert overskudd, samt annen egenkapital godkjent av Finanstilsynet, inngå i kjernekapitalen. Finansdepartementet kan gi samtykke til at annen kapital kan likestilles med kjernekapital i henhold til beregningsforskriften. Finansdepartementet har godkjent at fondsobligasjoner på gitte vilkår kan utgjøre inntil 15 prosent av total kjernekapital, jf. brev 27. juni 2002. Vilkårene som er lagt til grunn er basert på retningslinjer vedtatt av Basel-komiteen for banktilsyn høsten 1998.
Tilleggskapital («tier 2 – capital») kan bestå av ansvarlig lånekapital, og blant annet hybrid kapital, dvs. andre gjelds- og egenkapitalinstrumenter. Tilleggskapital har prioritet før kjernekapital dvs. at den tar tap etter kjernekapital. Etter beregningsforskriften skal minimum halvparten av den ansvarlige kapitalen være kjernekapital, og det er gitt nærmere begrensninger for ansvarlig lånekapital.
Et foretak skal søke Finanstilsynet om tillatelse før forhøyelse eller nedsettelse av ansvarlig kapital.
Forhøyelse av aksjekapital/grunnfondsbeviskapital (kjernekapital)
Ved behandling av søknader om forhøyelse av aksjekapitalen/eierandelskapitalen gjøres det to vedtak, tillatelse til forhøyelse av aksjekapitalen/eierandelskapitalen og godkjennelse av den påfølgende vedtektsendringen. Godkjennelsen foretas i en totrinnsprosess der det først gis en tillatelse til å forhøye aksjekapitalen/eierandelskapitalen og deretter godkjennes vedtektsendringen. Først når institusjonen har mottatt tillatelsen til forhøyelse av aksjekapitalen/ eierandelskapitalen, kan kapitalen innbetales.
For behandling av den delen av søknaden som gjelder tillatelse til kapitalforhøyelsen skal det foreligge kopi av protokoll fra generalforsamlingen. For sparebanker fremgår det spesifikke formelle krav i sparebankloven § 5, og det skal således vedlegges kopi av protokoll fra møter i forstanderskapet/representantskapet.
For behandling av vedtektsendringen som følger av den gjennomførte kapitalforhøyelsen skal det foreligge bekreftelse fra institusjonens revisor om at midlene er fullt innbetalt. Videre bes institusjonene om å sende inn et eksemplar av de nye vedtektene.
Nedsettelse av aksjekapitalen/grunnfondsbeviskapitalen (kjernekapital)
Ved nedsettelse av aksjekapitalen/grunnfondsbeviskapitalen skal det foreligge tilsvarende dokumentasjon som nevnt ovenfor. I tillegg skal det vedlegges følgende dokumentasjon:
i) Bekreftelse fra revisor om at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital, jfr. allmennaksjeloven § 12-2, 2. ledd.
ii) Ved ikrafttredelse etter kreditorvarsel kreves det bekreftelse underskrevet av styret og revisor om at forholdet til selskapets kreditorer ikke er til hinder for at beslutningen trer i kraft, jfr. allmennaksjeloven § 12-5, 1. ledd, nr 3.
Endringer i tilleggskapitalen
For søknader relatert til endringer i tilleggskapitalen kan de relevante bestemmelsene finnes i:
For søknader om opptak av ansvarlig (evigvarende/tidsbegrenset) lånekapital skal følgende vedlegges:
- Kopi av styrets beslutning
- For sparebanker kreves det kopi av protokoll fra møte i forstanderskapet/representantskapet, jfr. sparebankloven § 12, 5. ledd, nr. 3.
For søknader om førtidig innfrielse av ansvarlig lånekapital skal det vedlegges følgende:
- Kopi av styrets beslutning/fullmakt gitt av styret.
Saksbehandlingstid
Finansdepartementet har delegert fullmakt til Finanstilsynet for godkjenning av søknader om kapitalutvidelser og -nedsettelser, vedtektsendringer og endringer i tilleggskapitalen.
Finanstilsynet behandler disse sakene i den rekkefølgen de kommer inn og sorteringen skjer etter journalføringsdato. Tilsynet legger til grunn en behandling av sakene i løpet av maksimum 30 dager, noe som med svært få unntak også er oppnådd i praksis. I perioder med lavere arbeidsbelastning vil institusjonene kunne få svar på søknadene langt raskere, men dette kan ikke alltid påregnes.
Finanstilsynet anmoder derfor institusjonene til å planlegge sin egen håndtering av denne typen saker på en måte som tar hensyn til at tilsynets saksbehandlingstid kan bli opptil 30 dager.
