Sendt til:
Utstedere på Oslo Børs og Oslo Axess og som har Norge som hjemstat
1. Innledning
Kredittilsynet fører i medhold av verdipapirhandelloven (vphl.) § 15-1 tredje ledd kontroll med periodisk finansiell rapportering fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er, eller søkes notert på regulert marked i EØS-området, og som har Norge som hjemstat i henhold til vphl. § 5-4. Nærmere regler om kontrollen er gitt i forskrift til verdipapirhandelloven av 29. juni 2007 nr. 876 kapittel 13 del II.
I punkt 2 omtales enkelte observerte svakheter og mangler i informasjonen som er gitt i noter og årsberetning. Nedskrivning av obligasjoner klassifisert som anleggsmidler etter norske regnskapsregler blir omtalt i punkt 3. Punkt 4 omhandler enkelte forhold knyttet til ledelseserklæring og revisjonsberetning og en orientering om Kredittilsynets retningslinjer ved forsinket periodisk finansiell rapportering. I tillegg gis en kort orientering om unntaksregler fra enkelte rapporteringskrav i verdipapirhandelloven, for utstedere fra land utenfor EØS-området og med Norge som hjemstat. Punkt 5 omtaler en lovendring som medfører IFRS-plikt, også for foretak med noterte verdipapirer som ikke er konsern. I tillegg omtales den tekniske kvaliteten på revisjonsberetninger i foretakenes elektroniske årsregnskaper.
2. Regnskapsmessige forhold – IFRS
2.1 Finansielle instrumenter – IFRS 7
Generelt
Kredittilsynet har ved gjennomgang av årsregnskapene for 2008 avdekket mangelfulle noteopplysninger i henhold til IFRS 7. I lys av den urolige markedssituasjonen i 2008 var det forventet at foretakene ville gi utfyllende informasjon om finansielle instrumenter i årsregnskapene. Standarden krever at foretaket skal gi opplysninger som setter brukerne av finansregnskapet i stand til å evaluere finansielle instrumenters betydning for foretakets finansielle stilling og inntjening, jf. IFRS 7.7. I tillegg krever IFRS 7 at foretaket gir opplysninger som gjør det mulig for brukerne å vurdere arten og omfanget av risiko som oppstår av finansielle instrumenter, og som foretaket er eksponert for ved slutten av rapporteringsperioden, jf. IFRS 7.31. En stor andel av de gjennomgåtte årsregnskapene gir ikke tilstrekkelige opplysninger i henhold til disse bestemmelsene. Manglende informasjon knyttet til finansielle instrumenter var også et tema etter kontrollen av årsregnskapene for 2007. Det vises til nærmere omtale i rundskriv 14/2008 ”Enkelte regnskapsmessige forhold basert på regnskapskontrollen i 2008”. Rundskrivet er tilgjengelig på Kredittilsynets nettsted.
Kredittilsynet forventer at foretakene forbedrer noteopplysningene om finansielle instrumenter i fremtidig rapportering.
Opplysninger om låneavtalevilkår
Hvis et foretak har misligholdt et innlån eller er i brudd med andre låneavtalevilkår som innebærer at utlåneren ved utløpet av rapporteringsperioden kunne kreve fremskyndet tilbakebetaling, skal det gis opplysninger om dette, jf. IFRS 7.18 og 7.19. Det skal gis opplysninger om misligholdet, den balanseførte verdien av det misligholdte lånet, samt om misligholdet har blitt rettet opp eller om vilkårene for lånet er reforhandlet før finansregnskapet ble godkjent for offentliggjøring.
IFRS 7 stiller ikke eksplisitte krav til opplysninger om låneavtalevilkår i de tilfeller hvor foretaket ikke er i brudd med disse ved utløpet av rapporteringsperioden. Ofte kan det likevel være nødvendig å gi informasjon om låneavtalevilkår etter de generelle bestemmelsene i IFRS 7.7 og 7.31. Kredittilsynet er av den oppfatning at opplysninger om låneavtalevilkår i større grad er nødvendig for å vurdere arten og omfanget av risiko, jo nærmere foretaket er å bryte vilkårene.
Kredittilsynet har gjennomgått opplysninger om låneavtalevilkår i et utvalg avlagte årsregnskaper for 2008. Enkelte foretak omtaler ikke låneavtalevilkår, og det er uklart hvorvidt det foreligger låneavtalevilkår eller ikke. Informasjon om at et foretak ikke har låneavtalevilkår kan være relevant for å forstå risikobildet knyttet til foretakets finansielle forpliktelser, og kan derfor også være nødvendig å opplyse om.
De fleste foretakene gir opplysninger om at det foreligger låneavtalevilkår, og angir hvilke kriterier som vilkårene knytter seg til og/eller er definert i forhold til (for eksempel krav til egenkapital, krav til kontantbeholdning, utbyttebegrensning mv.). I mange tilfeller er det likevel vanskelig å vurdere hvilken posisjon foretaket faktisk har i forhold til låneavtalevilkårene på balansedagen, utover det faktum at vilkårene ikke er brutt. Som nevnt over vil det ofte være nødvendig å gi opplysninger om lånevilkår som følge av bestemmelsen i IFRS 7.31. Etter Kredittilsynets oppfatning er det viktig at opplysningene i slike tilfeller gis på en måte som gjør det mulig for brukerne av finansregnskapet å vurdere risikoen for brudd på låneavtalevilkårene og konsekvensene av et eventuelt brudd.
2.2 Nedskrivning av goodwill
IAS 36.134 oppstiller omfattende krav til opplysninger om estimater som er brukt til å måle gjenvinnbart beløp for kontantgenererende enheter som inneholder goodwill. Opplysningene skal gis for hver kontantgenererende enhet som inneholder goodwill som er betydelig sammenlignet med foretakets samlede balanseførte verdi av goodwill. Kredittilsynet påpekte i rundskriv 14/2008 at mange foretak ikke ga all informasjon som kreves etter IAS 36.134 i årsregnskapene for 2007. Kredittilsynet har observert at også i årsregnskapene for 2008 er det flere foretak som ikke gir tilstrekkelige opplysninger knyttet til beregning av gjenvinnbart beløp. Kredittilsynet vil særskilt påpeke at opplysningene skal gis for hver kontantgenererende enhet, jf. IAS 36.134. Hvis gjenvinnbart beløp er beregnet som bruksverdi skal det blant annet gis informasjon om perioden det er beregnet kontantstrømmer for, de viktigste forutsetningene fremskrivninger av kontantstrømmer er basert på, samt vekstraten og diskonteringsrenten som er benyttet i beregningene, jf. IAS 36.134 (d). Det skal også gis en sensitivitetsanalyse dersom en endring innenfor et rimelig mulighetsområde (”reasonably possible change”) av en viktig forutsetning, ville føre til en nedskrivning av goodwill, jf. IAS 36.134 (f). Færre foretak enn det Kredittilsynets hadde forventet, ga en slik analyse i årsregnskapet for 2008.
Det vises for øvrig til nærmere omtale i punkt 2.3 i rundskriv 14/2008.
2.3 Informasjon i årsberetning og noter
Kredittilsynet har ved flere tilfeller funnet det nødvendig å se hen til årsberetningen for opplysninger om vesentlige forhold i årsregnskapet, og som i henhold til de aktuelle bestemmelsene i IFRS er opplysninger som også skal presenteres i noter til årsregnskapet. Kredittilsynet gjør oppmerksom på at årsberetningen ikke er en del av regnskapet slik dette er definert i IAS 1.8 (IAS 1 revidert nr.10), eller en del av årsregnskapet i henhold til regnskapsloven § 3-2. Regnskapsloven § 3-3a stiller krav til innholdet i årsberetningen, mens noteopplysningskravene reguleres av IFRS.
I årsberetningen vil det for eksempel være krav om å gi opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko, jf. regnskapsloven § 3-3a sjette ledd. Det skal også gis opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. regnskapsloven § 3-3a sjuende ledd. I noter til årsregnskapet skal det blant annet gis opplysninger som setter brukere av finansregnskapet i stand til å evaluere finansielle instrumenters betydning for foretakets stilling og inntjening, opplysninger om arten og omfanget av finansiell risiko, og det skal gis opplysninger om fortsatt drift, jf. henholdsvis IFRS 7.7, 7.31 og IAS 1.23 (IAS 1 revidert nr. 25). Kredittilsynet understreker at opplysninger som skal presenteres etter bestemmelsene i IFRS, må fremgå av årsregnskapet selv om informasjonen også presenteres i årsberetningen.
Kredittilsynet understreker videre viktigheten av å påse at opplysningene som gis i årsregnskapet samsvarer med de opplysninger som gis i årsberetningen.
3. Regnskapsmessige forhold – norske regnskapsregler
3.1 Nedskrivning av obligasjoner klassifisert som anleggsmidler
I henhold til regnskapsloven § 5-3 skal anleggsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Virkelig verdi på obligasjoner kan endres som følge av endringer i rentenivå, endringer i obligasjonenes kredittrisiko og ved endringer i markedets generelle risikopremie for å ta risiko.
Kredittilsynet vil understreke at sannsynligheten for at obligasjonene blir tilbakebetalt i sin helhet ved forfall ikke er relevant i nedskrivningsvurderingen. I forarbeidene til regnskapsloven (Ot.prp. nr. 42 (1997-1998) punkt 7.5.5) fremkommer det at Finansdepartementet legger til grunn at de alminnelige kriteriene også skal gjelde for nedskrivning av finansielle anleggsmidler. Det legges til grunn at markedskurs lavere enn anskaffelseskost for finansielle anleggsmidler, må være ensbetydende med en ikke forbigående verdiendring som skal medføre nedskrivning. Det fremkommer også at en endret verdi av et finansielt anleggsmiddel som følge av en endret størrelse som rente, ikke kan anses å være forbigående. Det påpekes i forarbeidene at både direktivet og gjeldende norske regler bygger på et nedskrivningskriterium som er knyttet til prisdannelsen, og ikke til den enkelte investors intensjoner. Det skal etter regnskapsloven § 5-3 foretas en vurdering av virkelig verdi sammenholdt med balanseført verdi på balansedagen, og både endringer i rentenivå, endringer i kredittrisiko og endringer i markedets generelle risikopremie må hensyntas ved beregningen av virkelig verdi.
Det er egne vurderingsregler for finansinstitusjoner som avlegger regnskap etter forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike. For disse foretakene kan finansielle eiendeler klassifiseres i målekategorien ”investeringer som holdes til forfall”, jf. forskriftens § 3-4.
4. Lov om verdipapirhandel
4.1 Ledelseserklæringer
I henhold til vphl. § 5-5 annet ledd skal årsrapporten omfatte revidert årsregnskap, årsberetning, og erklæring fra de personene som er ansvarlige hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at
a) årsregnskapet, etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at
b) årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.
I verdipapirforskriften § 5-2 fremgår det at erklæringen skal gis av styrets medlemmer og daglig leder hva gjelder norske utstedere. Erklæring skal også gis for halvårsrapporter, jf. vphl. § 5-6 annet ledd.
Kredittilsynet har gjennomgått et utvalg av årsregnskaper for 2008. Utvalget omfatter både norske utstedere og utstedere utenfor EØS-området med Norge som hjemstat. Hver femte årsrapport i utvalget mangler ledelseserklæringen i henhold til vphl. § 5-5 annet ledd. I tillegg har hvert sjuende foretak i utvalget inkludert ledelseserklæringen i årsberetningen. Etter Kredittilsynets vurdering setter vphl. § 5-5 annet ledd krav til at ledelseserklæringen skal gis særskilt og ikke som en del av årsberetningen.
Kredittilsynet forventer at foretakene inntar ledelseserklæring i samsvar med verdipapirhandelloven i fremtidig rapportering.
4.2 Revisjonsberetninger – meldeplikt ved presisering og/eller forbehold
Kredittilsynet har gjennomgått revisjonsberetningene til utstedere notert på Oslo Børs og Oslo Axess med Norge som hjemstat. Gjennomgangen avdekket at 30 utstedere har presiseringer og/eller forbehold i revisjonsberetningen for 2008. Kun fem av disse har sendt melding til Kredittilsynet. Det er nødvendig å minne om at utsteder iht. vphl. § 5-5 femte ledd har plikt til å sende melding til Kredittilsynet dersom revisor har funnet at regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger, eller gitt presiseringer eller tatt forbehold. Slik melding skal sendes så snart revisjonsberetningen er mottatt av utsteder.
Kredittilsynet forventer at utstederne overholder meldeplikten fremover.
4.3 Forsinket periodisk finansiell rapportering – overtredelsesgebyr og suspensjon
Det følger av vphl. § 5-5 første ledd at årsrapporten skal offentliggjøres senest fire måneder etter regnskapsårets utgang. Når det gjelder halvårsrapporten og kvartalsrapport for aksjeutstedere, skal disse offentliggjøres så raskt som mulig og senest to måneder etter regnskapsperiodens utgang, jf. vphl. § 5-6 første ledd og verdipapirforskriften § 5-5 femte ledd. Verdipapirhandelloven gir ikke adgang til dispensasjon fra fristene.
Etter vphl. § 17-4 annet ledd har Kredittilsynet adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ”... dersom foretakets finansielle rapportering ikke er i samsvar med lov eller forskrift når overtredelsen har skjedd forsettelig eller uaktsomt”. Fristene anses som absolutte, og en enhver fristoversittelse vil normalt sanksjoneres. Se for øvrig retningslinjer om overtredelsesgebyr ved forsinket finansiell rapportering på Kredittilsynets nettsted under fanen børsnoterte foretak / periodisk informasjonsplikt / rapportering.
Kredittilsynet minner om at rapporteringen skal sendes den offisielle lagringsmekanismen ved Oslo Børs, samtidig med at den offentliggjøres.
Kredittilsynet vil fra og med rapporteringen for fjerde kvartal 2009, i medhold av børsloven § 25 tredje ledd og verdipapirhandelloven § 15 sjuende ledd, i utgangspunktet suspendere finansielle instrumenter fra notering og stoppe handel på alternative markedsplasser, ved manglende periodisk rapportering. Suspensjon vil normalt iverksettes to måneder etter fristen for årsrapportering og én måned etter fristen for delårsrapportering. Dette gjelder både for noterte aksjer og renteinstrumenter. Det understrekes at utsteder må oppfylle den løpende informasjonsplikten uavhengig av den periodiske rapporteringen.
Forhåndsvarsel om suspensjon vil bli sendt til de aktuelle utstederne før suspensjonen iverksettes. Suspensjonen oppheves når rapporteringen offentliggjøres. Dersom rapporteringen uteblir, vil Oslo Børs / Oslo Axess kunne følge opp suspensjonen med strykning.
4.4 Unntaksregler for utstedere fra land utenfor EØS-området med Norge som hjemstat
Verdipapirhandelloven §§ 5-5 og 5-6 stiller krav til innholdet i årsrapporter og halvårsrapporter. Bestemmelsene gjelder i utgangspunktet også for utstedere fra land utenfor EØS-området med Norge som hjemstat. Disse utstederne kan imidlertid iht. verdipapirforskriften § 5-7 søke Kredittilsynet om unntak fra enkelte av rapporteringskravene. Vilkåret er at utstederne må oppfylle tilsvarende krav i henhold til tredjelandets regelverk. Verdipapirforskriften viser til bestemmelser i Kommisjonsdirektiv 2007/14 EF, som må oppfylles etter tredjelandets regelverk, for at tredjelandets regelverk kan anses som tilsvarende det norske.
Kravene det kan søkes om unntak fra, gjelder årsberetningen, halvårsberetningen, erklæring fra ansvarlige personer, selskapsregnskap, samt bruk av regnskapsspråk dersom det ikke er krav til konsernregnskap. For eksempel må alle utstedere fra land utenfor EØS-området med Norge som hjemstat, i utgangspunktet utarbeide årsberetningen etter norske regler, det vil si etter regnskapsloven § 3-3a, som angir innholdskravene til beretningen. En utsteder fra eksempelvis Canada, notert på Oslo Børs, kan søke om stadfestelse av at canadiske regler om innholdet i årsberetningen tilsvarer det som er nevnt i den aktuelle bestemmelsen i ovennevnte Kommisjonsdirektiv. Denne bestemmelsen stiller færre krav til årsberetningen enn regnskapsloven § 3-3a. Hvis Kredittilsynet skulle komme til at reglene er ”tilsvarende”, må ikke utsteder utarbeide en årsberetning etter regnskapsloven § 3-3a, men kan offentliggjøre årsberetningen som utarbeides etter canadiske regler. Denne må imidlertid offentliggjøres og lagres etter reglene i verdipapirhandelloven. En utsteder må være forpliktet etter de regler han søker om at er ”tilsvarende”. For eksempel er en canadisk utsteder med verdipapir notert i USA, forpliktet etter amerikanske regler i kraft av sin børsnotering, og kan søke om at amerikanske regler er ”tilsvarende”.
Dersom utsteder ønsker å benytte seg av unntaksbestemmelsene i verdipapirforskriften § 5-7, må en søknad sendes Kredittilsynet med en redegjørelse for hvilke regler utsteder mener skal anses som ”tilsvarende”.
5. Annet
5.1 Endring i regnskapsloven § 3-9
Det er vedtatt en endring i regnskapsloven § 3-9 som innebærer at foretak med noterte verdipapirer som ikke utarbeider konsernregnskap, skal ha plikt til å utarbeide årsregnskap etter IFRS, jf. lov om endringer 19. juni 2009 nr. 48. Begrunnelsen for å utvide IFRS-plikten er hensynet til sammenlignbarheten av regnskapene til norske utstedere, både nasjonalt og i forhold til utenlandske foretak som fører regnskapene etter IFRS. Endring i loven skal gjelde for regnskapsår som begynner 1. januar 2011 eller senere, jf. res. 19. juni 2009 nr. 693.
5.2 Revisjonsberetninger – teknisk kvalitet
Kredittilsynet har gjennomgått revisjonsberetningene til utstedere notert på Oslo Børs og Oslo Axess som er underlagt Kredittilsynets regnskapskontroll. Revisjonsberetningene ble funnet i utstedernes elektroniske regnskaper i PDF-format. Gjennomgangen avdekket at relativt mange revisjonsberetninger har så lav teknisk kvalitet og utydelig skrift at revisjonsberetningene er vanskelige å lese. I enkelte tilfeller er revisjonsberetningene tilnærmet uleselige. Dette gjelder både utskrift og ved lesing på skjerm. Det er ikke undersøkt om revisjonsberetningene er like uklare i de trykte utgavene av de aktuelle årsregnskapene.
Kredittilsynet forventer at utstederne ved fremtidig finansiell rapportering sørger for en teknisk kvalitet som gjør revisjonsberetningen lett lesbar i alle versjoner av årsrapporten.
Anne Merethe Bellamy
Siw-Mette Thomassen
Kontaktpersoner:
Siw-Mette Thomassen, tlf. 22 93 99 46, e-post: siw-mette.thomassen@kredittilsynet.no
Nina Servold Oppi, tlf. 22 93 97 17, e-post: nina.servold.oppi@kredittilsynet.no
Unni Persson Moseby, tlf. 22 93 97 22, e-post: unni.persson.moseby@kredittilsynet.no
