Livsforsikringsselskaper
Skadeforsikringsselskaper
Filialer av utenlandske forsikringsselskaper
Pensjonskasser
1. Innledning
Dette rundskrivet omhandler enkelte forhold vedrørende krav til noteopplysninger m.m. etter forskrift av 16. desember 1998 nr. 1241 om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper (heretter årsregnskapsforskriften).
Finansdepartementet fastsatte 30. januar 2009 endringer i årsregnskapsforskriften. Endringene gjelder fra 1. januar 2008, men med enkelte overgangsregler for regnskapsåret 2008. De mest sentrale endringene er kort omtalt i punkt 2.
Kredittilsynet har gjennom sin regnskapskontroll med børsnoterte foretak gjort enkelte observasjoner knyttet til informasjonen som er gitt i årsregnskapet for 2007 om investeringseiendommer, jf. Kredittilsynets rundskriv 14/2008. Dette forholdet er særlig relevant for livsforsikringsselskaper, se punkt 3 for nærmere omtale.
2. Endringer i årsregnskapsforskriften
2.1 Generelt
Årsregnskapsforskriften er tidligere, ved endringsforskrift av 4. april 2008, i hovedsak tilpasset de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS), herunder reglene om innregning og måling. Det ble på dette tidspunkt imidlertid ikke foretatt noen endringer av krav til opplysninger i noter.
Endringsforskrift av 30. januar 2009 innebærer tilpasning av noteopplysningskravene i årsregnskapsforskriften til kravene som gjelder for ordinære foretak som utarbeider regnskap etter forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstander (heretter forenklingsforskriften). Utover tilpasning til forenklingsforskriften, er det også foretatt endringer i opplysningskrav med bakgrunn i de nye virksomhetsreglene for livsforsikringsselskaper som gjelder fra 1. januar 2008.
I punkt 2.2 kommenteres de mest sentrale endringene som følge av tilpasningen av notekravene til forenklingsforskriften. I tillegg til noteopplysninger er årsregnskapsforskriften etter endringene også delvis tilpasset forenklingsforskriftens regler om adgang til å fravike reglene om innregning og måling i IFRS, se omtalen i punkt 2.3.
2.2 Noteopplysninger
2.2.1 Opplysningskrav i samsvar med IFRS
Forenklingsforskriften § 4-2 annet ledd krever opplysninger i samsvar med enkelte standarder (evt. deler av standarder) og tolkningsuttalelser i IFRS. Etter årsregnskapsforskriften gjelder kravene, med enkelte justeringer, tilsvarende for forsikringsselskaper, jf. § 5-6 første ledd annet punktum bokstav e og § 5-4 første ledd.
På sentrale områder for forsikringsselskaper gjelder enkelte tilleggskrav etter årsregnskapsforskriften. Det er krav om noteopplysninger i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter og IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger, jf. § 5-6 første ledd annet punktum bokstav a og b. Det er også krav om noteopplysninger i samsvar med IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler og IAS 40 Investeringseiendom, jf. § 5-6 første ledd annet punktum bokstav c og d samt § 5-9. Videre skal skadeforsikringsselskaper som anvender anskaffelseskostmodellen for eierbenyttet eiendom, jf. § 3-5, gi opplysninger i samsvar med kravene i IAS 16 som gjelder for denne modellen, jf. § 5-10 annet ledd.
Som en overgangsordning for 2008, kan foretak utenfor IFRS-konsern (jf. § 3-1) likevel fravike opplysningskravene i IFRS 4, (majoriteten av kravene i) IFRS 7 og IAS 37, jf. § 7-3 fjerde ledd. For skadeforsikringsselskaper utenfor IFRS-konsern gjelder i tillegg adgang til å fravike opplysningskravene i IAS 40, jf. § 7-3 femte ledd. Benyttes adgangen til fravik skal det i stedet gis opplysninger tilsvarende de krav som gjaldt for regnskapsåret 2007 på disse områdene, jf. § 7-3 sjette ledd.
2.2.2 Nasjonale krav til noteopplysninger tilpasset IFRS
Forenklingsforskriften § 4-2 annet ledd regulerer krav til noteopplysninger i samsvar med IFRS, jf. punkt 2.2.1. Det er ellers adgang til å fravike opplysningskravene i IFRS. Ved fravik skal det gis opplysninger i henhold til forskriften §§ 4-3 til 4-25. Bestemmelsene er utformet med utgangspunkt i krav i norske regnskapsstandarder og innebærer forenkling av kravene i IFRS.
Etter årsregnskapsforskriften gjelder kravene i forenklingsforskriften § 4-2 annet ledd, samt visse tilleggskrav til opplysninger i samsvar med IFRS, jf. punkt 2.2.1. For øvrig kan også forsikringsselskaper fravike noteopplysningskravene i IFRS, jf. årsregnskapsforskriften § 5-6 første ledd første punktum. Ved fravik skal det gis opplysninger i samsvar med forenklingsforskriften §§ 4-4 til 4-12 og §§ 4-14 til 4-25, jf. årsregnskapsforskriften § 5-6 annet ledd.
Forsikringsselskaper utenfor IFRS-konsern kan på enkelte områder anvende regnskapsloven kapittel 4 og 5 i stedet for reglene om innregning og måling i IFRS, jf. årsregnskapsforskriften § 3-1. For foretak som anvender denne muligheten når det gjelder immaterielle eiendeler samt anlegg/utstyr, gjelder egne opplysningskrav etter årsregnskapsforskriften. Det skal i så fall gis opplysninger i samsvar med kravene i § 5-8 annet til åttende ledd (som i hovedsak er en videreføring av tidligere krav) og ikke forenklingsforskriften §§ 4-21 og 4-23, jf. årsregnskapsforskriften § 5-8 første ledd annet punktum.
2.3 Innregning og måling
Forenklingsforskriften kapittel 3 gir enkelte valgfrie unntak fra måle- og innregningskriteriene i IFRS. Etter årsregnskapsforskriften kan forsikringsselskapene benytte enkelte av disse unntakene, jf. § 3-2b (skadeforsikring) og § 3-12a (livsforsikring). Ved fravik fra IFRS skal det gis opplysninger om dette, jf. § 5-1 annet ledd.
2.4 Presentasjon av forsikringstekniske avsetninger klassifisert som egenkapital
Endring av årsregnskapsforskriften den 4. april 2008 medførte at administrasjonsavsetning, avsetning til naturskadefondet og avsetning til garantiordningen skal klassifiseres som egenkapital i skadeforsikring. I livsforsikring medførte endringen at risikoutjevningsfondet skal klassifiseres som egenkapital.
Kredittilsynet mottok flere henvendelser med spørsmål om omklassifisering av forsikringstekniske avsetninger fra gjeld til egenkapital medfører at det må beregnes utsatt skatt. Kredittilsynet sendte et likelydende brev til forsikringsselskapene den 2. juli 2008 der det ble gitt uttrykk for at tilsynet foreløpig ikke hadde tatt stilling til hvorvidt IAS 12 og/eller NRS (F) Resultatskatt innebærer regnskapsføring av utsatt skatt i ovenfor nevnte tilfeller.
For å sikre likebehandling i forhold til beregning av kapitaldekning og utbyttegrunnlag for de som beregner utsatt skatt og de som ikke gjør det, er årsregnskapsforskriften pr. 30. januar 2009 endret slik at administrasjonsavsetning, avsetning til naturskadefondet og avsetning til garantiordningen i skadeforsikring skal føres netto for eventuell utsatt skatt.
Hvorvidt det skal beregnes utsatt skatt av de nevnte avsetninger følger av IAS 12. For foretak som omfattes av § 3-1 følger dette av Foreløpig Norsk RegnskapsStandard om Resultatskatt. Dersom utsatt skatt beregnes på ovennevnte avsetninger, er det avsetning etter skatt som skal føres på de respektive poster under egenkapital, jf. § 4-5 postene 8.1.3, 8.1.4 og 8.1.5.
Det er også innført krav til å gi noteopplysninger om hvorvidt det er avsatt utsatt skatt av de ovennevnte avsetningene og om hvordan beløpet er fremkommet, jf. § 5-20a. Oversikten skal vise avsetningene brutto, eventuell utsatt skatt samt netto avsetning.
For risikoutjevningsfondet i livsforsikring er det så langt ikke lagt opp til samme løsning som for avsetningene i skadeforsikring. Dette betyr at det er den midlertidige løsningen som ble skissert i likelydende brev til forsikringsselskapene 2. juli 2008 som vil gjelde for årsregnskapet for 2008.
Dette vil si at dersom livsforsikringsselskapene regnskapsfører utsatt skatt knyttet til risikoutjevningsfondet, skal effekten på egenkapitalen vises atskilt på egen linje etter annen opptjent egenkapital, ny post 10.3. Denne posten omfattes ikke av beregningsforskriften § 3 nr. 9 og skal følgelig ikke redusere kjernekapitalen.
3. Opplysningskrav knyttet til verdsettelse av investeringseiendom
Livsforsikringsselskaper skal innregne og måle investeringseiendommer i samsvar med virkelig verdi-modellen i IAS 40 Investeringseiendom, jf. årsregnskapsforskriften § 3-14. Etter § 5-9 skal det gis noteopplysninger i henhold til kravene i IAS 40 som gjelder for denne modellen. Forholdet omtalt i rundskriv 14/2008 punkt 2.5 om krav til noteopplysninger i IAS 40 er særlig relevant for livsforsikringsselskaper, og gjengis derfor med enkelte tillegg nedenfor.
Foretak som benytter modell med virkelig verdi har i henhold til IAS 40 Investeringseiendom omfattende krav til noteopplysninger. Når det gjelder måling, er det blant annet krav til å opplyse om metoder og betydelige forutsetninger som er benyttet ved fastsettelsen av den virkelige verdien av investeringseiendom, herunder en erklæring om hvorvidt fastsettelse av virkelig verdi er støttet av markedsdokumentasjon eller om den i større grad er basert på andre faktorer på grunn av eiendommens art og mangel på sammenlignbar markedsinformasjon, jf. IAS 40.75 d).
Det skal i tillegg gis informasjon om i hvilket omfang den virkelige verdien av investeringseiendom er basert på en verdsetting foretatt av en uavhengig takstmann med en anerkjent og relevant faglig kvalifikasjon og som nylig har hatt erfaring med lokalisering og kategorien av den investeringseiendommen som blir taksert. Dersom det ikke har skjedd slik verdsetting, skal det opplyses om dette, jf. IAS 40.75 e).
Det skal videre opplyses om netto gevinster eller tap ved justering av virkelig verdi, jf. IAS 40.76 d) og hvilke beløp som er innregnet i resultatet fra ulike inntekts- og kostnadstyper, herunder leieinntekter og driftskostnader, jf. IAS 40.75 f).
Det følger av IAS 40.75 at det skal opplyses om metoder og betydelige forutsetninger som er benyttet ved fastsettelsen av den virkelige verdien. Generell omtale av hvilke faktorer som det blir tatt hensyn til ved verdsettelsen, er ikke tilstrekkelig til å oppfylle disse noteopplysningskravene. Etter Kredittilsynets vurdering må det gis konkret informasjon både om modellen og de forutsetningene som er benyttet. Opplysninger om benyttede avkastningskrav kan for eksempel gis gruppevis for lignende type eiendom fordelt på tomt, kjøpesenter, kontorbygg og beliggenhet.
Det følger av IAS 1.36 at det skal gis sammenligningsinformasjon om benyttede forutsetninger, slik at det fremgår hvilke forutsetninger som ble benyttet ved inneværende og foregående periodes avslutning. Sammenligningsinformasjonen skal også inkludere forklarende og beskrivende informasjon når dette er relevant for forståelse av inneværende periodes finansregnskap, for eksempel må det gis informasjon ved eventuell endring av verdsettelsesmetode. Det er i årsregnskapsforskriften ikke krav til å anvende IAS 1.36 ved utarbeidelse av livsforsikringsselskapers selskapsregnskap. Kredittilsynet vil likevel oppfordre selskapene til å gi slik informasjon.
I tillegg til de konkrete kravene i IAS 40 kan det være at det kreves opplysninger i henhold til den generelle bestemmelsen om estimatusikkerhet i IAS 1.116 (ny IAS 1.125).
Anne Merethe Bellamy
Siw-Mette Thomassen
Kontaktpersoner:
Terje Nilsen, tlf. 22 93 99 32
Jan Erik Bakke, tlf. 22 93 99 80
