Risikoanalyser/stresstester i forsikringsselskaper og pensjonsforetak

Skadeforsikringsselskap nr. 2
Livsforsikringsselskap nr. 2
Pensjonskasser nr. 1

1. Innledning

Finansdepartementet fastsatte 17. desember 2007 forskrift nr. 1457 om livsforsikrings­selskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning og forskrift nr. 1456 om skadeforsikrings­selskapers kapitalforvaltning. Kapitalforvaltningsforskriftene utvider i all hovedsak forsikrings­selskapenes og pensjons­foretakenes handlingsrom for forvaltning av eiendeler som skal dekke de forsikringsmessige forpliktelsene. Forskriftenes krav til systemer for styring og kontroll er derfor skjerpet for å sikre forsvarlig kapitalforvaltning.

Kredit­tilsynet har samtidig utviklet ny tilsynsmetodikk blant annet for å forbedre overvåkingen av forsikringsselskapenes og pensjonsforetakenes soliditet og for å synliggjøre hva Kredittilsynet vektlegger i vurder­ingen av institusjonenes styrings- og kontrollsystemer.

I dette rundskrivet redegjøres det for den forståelsen av kapital­forvaltnings­forskriftene § 2-3 (Nærmere om risikoanalyser) som Kredittilsynet vil legge til grunn i tilsynsvirksomheten. Bestemmelsene er gjort gjeldende for både forsikringsselskaper og pensjonsforetak. Heretter benyttes fellesbetegnelsen ”selskapene”.

Kredittilsynet fastsatte 22. februar 2008 forskrift om rapportering av stresstester for forsikrings­­selskaper og pensjons­foretak. Forskriften omtales i punkt 3 i rundskrivet. 

2. Kapitalforvaltningsforskriftenes krav til risikoanalyser

Det følger av kapitalforvaltningsforskriftene § 2-3 at selskapene skal analysere hvordan uvanlige markedsforhold vil påvirke selskapets bufferkapital både med utgangspunkt i en situasjon der eiendeler og forpliktelser vurderes til bokført verdi (første ledd) og i en situasjon der eiendeler og forpliktelser vurderes til virkelig verdi (tredje ledd).

Stresstester basert på bokførte verdier (§ 2-3 første og andre ledd)

Første ledd er en videreføring av tidligere forskriftskrav om oppfølging av markedsrisiko. Bestemmelsen er imidlertid utvidet ved eksplisitt å kreve at analysen også skal ta hensyn til forsikrings- og kredittrisiko. Kredittilsynet legger til grunn at alle risikoer som er vesentlige i forhold til selskapets etterlevelse av gjeldende soliditets- og sikkerhetskrav skal bli tatt hensyn til i risikoanalysen.

Formålet med analysen er å belyse hvordan ulike scenarioer kan påvirke institusjonens evne til å oppfylle lovpålagte soliditets- og sikkerhetskrav. Bufferkapitalen i slike analyser vil derfor omfatte kapitalelementer ut over de lovfastsatte minstekravene og kan bestå av følgende komponenter:

• kjernekapital ut over det som kreves for å oppfylle gjeldende kapitaldekningskrav og solvensmarginkrav
• delårsresultatet som ikke teller med i ansvarlig kapital, hensyntatt antakelser om forsikringstakernes andel av overskuddet og selskapets skatteposisjon
• tilleggsavsetninger begrenset til det som kan inntektsføres i inneværende regnskapsår
• kursreguleringsfond for eiendeler som omfattes av analysen
• risikoutjevningsfond begrenset til beregnet forsikringsrisiko i den aktuelle analysen
• sikkerhets- og administrasjonsavsetninger ut over gjeldende minstekrav til slike avsetninger i skadeforsikringsselskaper

Det følger av § 2-3 andre ledd at selskapet skal vurdere å iverksette tiltak for å redusere risikoen eller øke bufferkapitalen dersom analysene etter første ledd viser at selskapet kan bli påført tap som innebærer at selskapet ikke lenger vil oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift. Etter Kredittilsynets oppfatning bør styret fastsette rammer for akseptable risikonivåer og etablere rutiner for varsling ved overskridelse av slike risikonivåer. Styret bør vurdere å etablere handlingsregler for risikoreduserende tiltak eller tiltak for å styrke bufferkapitalen ved overskridelse av disse risikonivåene.

For livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak skal analysene etter første ledd gjennom­føres både på selskapsnivå og for relevante porteføljer og underporteføljer. Bakgrunnen er de nye virksomhetsreglene for livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak som gjør at eiendeler, forpliktelser og aktuelle risikobuffere tilordnes ulike porteføljer og eventuelle under­porteføljer. Livsforsikringsselskapene og pensjonsforetakene må gjennom sine risikoanalyser sikre at risikonivået i de enkelte porteføljene og underporteføljene er forsvarlig. Videre må en i risiko­analyser på selskapsnivå sikre at kun de kundebufferne som vil være tilgjengelige dersom det aktuelle scenarioet inntreffer, legges til grunn som bufferkapital i analysen. 

I tillegg til risikoanalyser på selskapsnivå, bør det, for selskaper som er morselskap i et konsern, foretas en samlet vurdering av hvordan uvanlige markedsforhold kan påvirke konsernets samlede finansielle stilling. 

Stresstester basert på virkelig verdi (§ 2-3 tredje ledd)

Gjeldende kapital- og solvensmarginkrav er i all hovedsak basert på bok­førte verdier. Siden forsikringsforpliktelsene ikke vurderes til virkelig verdi i regnskapet, innebærer dette blant annet at gjeldende soliditetsregelverk ikke tar hensyn til renterisikoen knyttet til selskapenes for­sikrings­forpliktelser. Dette vil bli endret med Solvens II som etter planen skal gjennom­føres i nasjonal lovgivning i 2012. Som en forberedelse til innføringen av Solvens II, bør også risikoer som følger av en vurdering av forpliktelsene til virkelig verdi, synliggjøres. Dette er nå ivaretatt gjennom § 2-3 tredje ledd som krever at selskapet også utarbeider risiko­analyser hvor eiendeler og forpliktelser måles til virkelig verdi.

Mens analysene i § 2-3 første ledd skal belyse hvordan uvanlige markedsbevegelser påvirker selskapets evne til å oppfylle lovpålagte krav basert på bokførte verdier og en forutsetning om fortsatt drift, skal analysene etter tredje ledd belyse hvordan uvanlige markedsbevegelser kan påvirke institusjonens evne til å oppfylle forpliktelsene overfor kundene i en avviklings­situasjon. Bufferkapitalen som tapene skal vurderes opp mot i analysene etter tredje ledd, vil derfor omfatte flere kapitalelementer enn den bufferkapitalen som tapene skal vurderes opp mot etter første ledd (kapital ut over de lovpålagte minstekravene).

Ettersom det vil kunne være motstrid mellom resultatet av analysene etter henholdsvis første og tredje ledd, kreves det ikke at analysen etter tredje ledd skal medføre en vurdering av tilpasning av risikonivået eller størrelsen på bufferkapitalen. Det er imidlertid et krav for begge typer analyser at resultatet av analysen jevnlig skal rapporteres til selskapets styre.

Kredittilsynet anser at det vil være naturlig for selskapene å se hen til Kredittilsynets tilsyns­metodikk i utviklingen av egne analysemodeller etter tredje ledd. Det vises til nærmere omtale i punkt 3 nedenfor. Etter Kredittilsynets oppfatning vil analyser basert på denne metodikken være til­strekkelig for å oppfylle kravene i tredje ledd. Kredittilsynet forventer imidlertid at de største selskapene og selskaper med kompleks virksomhet eller høyt risikonivå, utvikler egne mer sofistikerte modeller som et ledd i forberedelsene til innføringen av Solvens II.

Frekvens på risikoanalysene

Kravet til hvor ofte risikoanalysene skal gjennomføres, må ses i forhold til virksomhetens kompleksitet og risikonivå, men analyser basert på bok­førte verdier skal minst gjennomføres ved utgangen av hvert kvartal. Kredittilsynet legger til grunn at frekvensen på analysene økes ved uro i finansmarkedene.

Forskriftene gir ikke minste­krav til frekvens på analyser basert på virkelig verdi. Kredittilsynet vil anta at det for mindre pensjonsforetak kan være tilstrekkelig at slike analyser gjennomføres årlig.

Ansvar for risikoanalysene

Det følger av § 2-3 fjerde ledd at risikoanalysene skal utføres av en enhet som er uavhengig av utøvende enhet. Kredittilsynet legger til grunn at dette kan være den enheten som skal overvåke kapitalforvaltningen, jf. kapitalforvaltningsforskriftene § 2-2. Hva som anses som tilstrekkelig uav­hengig­het, må vurderes i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten.

3. Rapportering av stresstester basert på Kredittilsynets tilsynsmetodikk

Kredittilsynet fastsatte 22. februar 2008 forskrift om rappor­tering av stresstester for forsik­rings­­selskaper og pensjonsforetak. Forskriften gir regler om hvem som er rapporterings­pliktig, hvor ofte det skal rapporteres og frist for innrapporteringen.

Kredittilsynet understreker at det ikke skal utledes konkrete kapitaldeknings- eller plasser­ings­begrensninger fra denne rapporteringen. Formålet er å gi Kredit­tilsynet et bedre grunnlag for å overvåke selskapenes soliditet. Rapporteringen vil også være en viktig del av forberedelsene til nytt solvensregelverk (Solvens II).

Hvem som omfattes av rapporteringsplikten

Alle norske forsikringsselskaper er rapporterings­pliktige. For­skriften gjelder også for norske pensjonsforetak som ved inngangen til regnskaps­året har en for­valtningskapital som overstiger 10 milliarder kroner. Når Kredittilsynet har vunnet erfaring med rapporteringen fra forsikringsselskapene og de største pensjons­foretakene, vil tilsynet vurdere om rapporteringsplikten skal gjøres gjeldende for alle pensjonsforetak.

Rapporteringen skal skje på selskapsnivå (solonivå). Som et ledd i forberedelsene til Solvens II, kan det på et senere tidspunkt bli aktuelt med rapportering på gruppenivå for selskaper som eier andre forsikringsselskap.

Hva som skal rapporteres

Kredittilsynet har utarbeidet to stresstester som skal rapporteres på egne regneark:

• en hovedstresstest basert på virkelig verdi av eiendeler og for­pliktelser og en definisjon av bufferkapital under forutsetning av at selskapet avvikles
• en stresstest basert på bokførte verdier og en definisjon av bufferkapital under forutsetning av løpende drift.

Stresstestene bygger på metodikken i Kredittilsynets risikomoduler (tilsynsmetodikk). Hver modul består av en veiledning for evaluering av institusjonens risikonivå og en veiledning for evaluering av institusjonens system for styring og kontroll av den aktuelle risikoen. Mod­ul­ene utgjør Kredittilsynets arbeidsverktøy for evaluering av den enkelte institusjons risikoer og systemer for styring og kontroll på de ulike risikoområdene.

Kredittilsynets metodikk og forutsetningene i hovedstresstesten er tilpasset metodikken og forutsetningene som benyttes i konsekvensberegningene av Solvens II i regi av Committee of European Insurance and Occupational Pensions Supervisors (CEIOPS). Hovedstresstesten er utviklet for blant annet å kunne følge effekten av det nye solvensregelverket frem mot gjennomføringen. Kredittilsynet anser at kravet i kapitalforvaltningsforskriftene § 2-3 tredje ledd er oppfylt ved å benytte denne stresstesten.

Stresstesten basert på bokførte verdier skal belyse selskapets evne til å oppfylle gjeldende soliditetskrav. I denne stresstesten er buffer­kapitalen definert som kapital­ele­menter utover lovpålagte soliditets- og sikkerhetskrav. De lovpålagte kapitalkravene skal ta høyde for tap som følge av ekstraordinære hendelser, det vil si potensielle tap beregnet med et høyt sikkerhetsnivå (konfi­dens­nivå), mens bufferkapital utover minimumskravene skal ta høyde for tap som kan oppstå hyppigere uten at det truer selskapets videre drift. Sammen­lignet med hovedstresstesten er derfor sikkerhetsnivået i denne andre stresstesten justert ned.

Rapporteringsfrekvens og frist for innrapportering

Hovedregelen er at det skal rapporteres hvert kvartal. Kredittilsynet kan etter søknad gjøre unntak fra kravet om rapportering ved utgangen av første og tredje kvartal dersom selskapets virksomhet er av en slik art at det kan anses tilstrekkelig med halvårlig rapportering. Kredit­tilsynet vil ved slike søknader særlig se hen til selskapets størrelse og kompleksitet. Det vil videre være aktuelt å godta forenklede beregninger av de elementer i stresstesten der det kan forutsettes at risikoen endres lite fra kvartal til kvartal. Dette vil særlig kunne være aktuelt for beregningen av selskapenes for­sikrings­risiko.

Selskapet skal senest 30 dager etter utløpet av hvert kvartal sende rapporteringsskjemaet til Kredittilsynet. Skjemaet finnes på Kredit­tilsynets nettsted under menypunktet Risikobasert tilsyn, velg deretter Solvens II. Der finnes også veiledninger for ut­fylling av regnearkene. Rapporteringsskjemaet skal sendes per e-post til den person som til enhver tid er oppgitt som kontaktperson for rapporteringen på nettstedet. 

Sven-Henning Kjelsrud

Ellen Jakobsen

Kontaktpersoner:
Runar Elvsborg, tlf. 22 93 99 03, e-post: runar.elvsborg@kredittilsynet.no
Ann Viljugrein, tlf. 22 93 99 09, e-post: ann.viljugrein@kredittilsynet.no
Jan Hagen, tlf. 22 93 98 62, e-post: jan.hagen@kredittilsynet.no