Utstederforetak nr. 2
1. Innledning
Kredittilsynet fører i medhold av verdipapirhandelloven (vphl.) § 15-1 tredje ledd kontroll med periodisk finansiell rapportering fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert innenfor EØS-området, og som har Norge som hjemstat i henhold til vphl. § 5-4. Nærmere regler om kontrollen er gitt i forskrift til verdipapirhandelloven av 29. juni 2007 nr. 876 kapittel 13 del II.
Punkt 2 under omtaler enkelte observasjoner Kredittilsynet har gjort i forbindelse med regnskapskontrollen i 2007.
Gjennomføring av rapporteringsdirektivet har medført delvis nye regler i verdipapirhandelloven når det gjelder den periodiske finansielle rapporteringen. I punkt 3 under blir enkelte av de nye reglene vedrørende den periodiske rapporteringen omtalt.
I punkt 4 orienteres det kort om praktisk og administrativ informasjon. Fra og med delårsregnskap for fjerde kvartal 2007 vil innsendelse av finansiell rapportering til Kredittilsynet anses oppfylt ved elektronisk innsendelse til Oslo Børs, jf. punkt 4.1 nedenfor. Foretakene må som før sende inn KRT 1003 til Kredittilsynet. Denne innsendelsen foretas via Altinn, se nærmere omtale i punkt 4.2 under.
2. Regnskapsmessige forhold
2.1 Pensjoner
Kredittilsynet har foretatt en gjennomgang av pensjonsnotene i årsregnskapet for 2006 til et utvalg bestående av 32 børsnoterte foretak med ytelsespensjon. Formålet med gjennomgangen var å vurdere om foretakene har gitt tilstrekkelige opplysninger knyttet til innregning og måling av pensjoner i henhold til IAS 19 Ytelser til ansatte. Dette er særlig viktig for foretak hvor kostnader, forpliktelser og/eller midler knyttet til ytelsespensjoner er av vesentlig betydning for regnskapet. Gjennomgangen har avdekket enkelte mangler i den informasjonen som er gitt. Nedenfor følger en oppsummering av de observasjoner Kredittilsynet har gjort.
Foretakene skal gi en avstemming av bevegelse av bruttoforpliktelse, avstemming av bevegelse av pensjonsmidler samt avstemming av bruttoforpliktelse og pensjonsmidler. I tillegg skal det gis en spesifikasjon av innregnet pensjonskostnad, jf. IAS 19.120A c), e), f) og g). Gjennomgangen har vist at det er relativt mange foretak som mangler en eller flere av de nevnte avstemmingene.
Det fremgår av IAS 19.120A d) at det skal foretas en oppdeling i beløp fra ordninger som er ikke-fondsbaserte og beløp fra ordninger som helt eller delvis er fondsbaserte.
Kredittilsynet har observert at en del foretak ikke har skilt mellom sikrede og usikrede ytelser i informasjonen som gis i note.
Foretakene skal opplyse om årets bidrag (premie) samt angi beste estimat på de bidrag som forventes innbetalt til ordningen i neste årsregnskapsperiode, jf. IAS 19.120A e) og q). Gjennomgangen av pensjonsnoten i årsregnskapet for 2006 har vist at flere foretak ikke har opplyst om årets bidrag, samt at en stor del av de utvalgte foretakene ikke har oppgitt beste estimat på neste års innbetaling til ordningen.
Det skal opplyses om pensjonsmidlenes sammensetning, jf. IAS 19.120A j). Hovedkategorier som det skal opplyses om, er egenkapitalinstrumenter, gjeldsinstrumenter, eiendom og alle andre eiendeler. Det skal videre opplyses om prosentdel eller beløp som hver hovedkategori utgjør av pensjonsmidlenes virkelige verdi. Gjennomgangen har vist at en stor del av foretakene ikke har gitt noteopplysninger om midlenes sammensetning.
Et foretak som har flere ytelsesbaserte pensjonsordninger, kan gi opplysningene samlet for hver enkelt pensjonsordning eller gruppert på den måten som anses mest hensiktsmessig, jf. IAS 19.122. Videre fremgår det at det kan være nyttig å skille mellom innenlandske og utenlandske ordninger. Flere foretak med virksomhet i utlandet har ikke eksplisitt oppgitt hvorvidt foretaket har pensjonsordninger i utlandet. Enkelte foretak har oppgitt at de har pensjonsordninger i utlandet, men har likevel kun gitt avstemminger og forutsetninger knyttet til pensjonsordninger i Norge. Kredittilsynet understreker at kravene til noteopplysninger etter IAS 19 også gjelder utenlandske ordninger.
I henhold til IAS 19.120A n) skal det opplyses om de viktigste aktuarielle forutsetningene. Norsk RegnskapsStiftelse ga i november 2006 ut en veiledning til IAS 19 om fastsettelsen av de viktigste forutsetningene. En stor del av foretakene har benyttet forutsetninger som avviker fra denne anbefalingen. Kredittilsynet er av den oppfatning at foretak som oppgir en annen diskonteringsrente, forventet lønnsvekst, forventet avkastning på pensjonsmidler, G-regulering mv. enn det veiledningen angir, bør forklare årsakene til dette.
Ved beregning av dødelighetsrisiko mv. benyttes tabellverk utarbeidet av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), nærmere bestemt K63 eller K2005. Mange av foretakene har ikke oppgitt hvilken tabell som benyttes, men av de som har oppgitt dette, har de fleste foretakene benyttet K63. Etter Kredittilsynets vurdering bør foretakene som et minimum oppgi hvilken tabell som er lagt til grunn i beregningene. Kredittilsynet er for øvrig av den oppfatning at det må kunne forventes at foretakene benytter ny, oppdatert tabell fremover.
Kredittilsynet har videre observert at kun et fåtall av foretakene har gitt opplysninger om forutsetninger knyttet til uførhet. Etter Kredittilsynets vurdering vil forutsetninger om uførhet ofte være en vesentlig aktuariell forutsetning, som det skal opplyses om i henhold til IAS 19.120A n).
For øvrig vil Kredittilsynet påpeke at foretakene må vurdere om det skal gis opplysninger om estimatusikkerhet som foreligger på balansedagen i henhold til IAS 1.116. Det vises for øvrig til generell omtale til denne bestemmelsen i Kredittilsynets rundskriv 19/2006 punkt 3.4.1.
2.2 Oppstilling av endringer i egenkapital
Kredittilsynet har ved gjennomgang av årsregnskapene for 2006 observert mange foretak som har mangler i sin oppstilling av endringer i egenkapital (egenkapitaloppstilling).
Bestemmelsene i IAS 1.96 til 101 angir to mulige presentasjonsformer for egenkapitaloppstilling. Det ene alternativet er å vise en oppstilling av innregnede inntekter og kostnader som egenkapitaloppstilling, jf. IAS 1.96. Hvis foretaket velger dette alternativet, må ytterligere informasjon som egenkapitaltransaksjoner, inngående og utgående balanse for opptjent egenkapital, og avstemming mellom balanseført verdi for hver klasse av innskutt egenkapital og hvert fond i begynnelsen og slutten av perioden, spesifiseres i noter, jf. IAS 1.97. Det andre alternativet er at foretaket viser informasjonen som kreves etter IAS 1.96 og 1.97 i én oppstilling.
Det er ikke anledning til å presentere en oppstilling av endringer i egenkapital som inkluderer enkelte av opplysningskravene i IAS 1.96 og 97, da dette medfører at egenkapitaloppstillingen verken presenterer en oppstilling av innregnede inntekter og kostnader etter IAS 1.96, eller en full oppstilling av endringer i egenkapital etter IAS 1.96 og 97. Foretak som benytter muligheten til å føre estimatavvik direkte mot egenkapitalen, jf. IAS 19.93A, har ikke anledning til å vise en full egenkapitaloppstilling, men må vise en oppstilling av innregnede inntekter og kostnader, jf. IAS 19.93B. Kredittilsynet har observert enkelte foretak som ikke har presentert egenkapitaloppstilling i samsvar med ovennevnte regler.
Uavhengig av presentasjonsform skal det foretas en avstemming mellom balanseført verdi for hver klasse av innskutt egenkapital og hvert fond i begynnelsen og slutten av perioden, med separat presentasjon av hver endring, jf. IAS 1.97 c). Tilsvarende avstemming skal foretas for saldo for opptjent egenkapital, jf. IAS 1.97 b). Opptjent egenkapital er definert som opparbeidet resultat.
”Guidance on implementing” i IAS 1 har et eksempel på hvordan en oppstilling av endringer i egenkapitalen kan presenteres, jf. IAS 1 IG4. Innledningsvis nevnes det at veiledningen gir enkle eksempler på hvordan kravene i standarden kan oppfylles når det gjelder presentasjon av balansen, resultatregnskap og oppstilling av endringer i egenkapitalen. I eksemplet er fond (”other reserves”) vist som én kolonne, men i fotnote til eksemplet fremkommer det at hvis det er vesentlig, skal fondet analyseres i sine komponenter. Det vil kunne være aktuelt å vise separat verdireguleringsreserve, jf. IAS 16.39, virkelig verdireserve, jf. IAS 39.55b) og sikringsreserve, jf. IAS 39.95a). Omregningsdifferanser skal innregnes som en atskilt egenkapitalpost, jf. IAS 21.39c). Det skal i henhold til IAS 21.52 foreligge en avstemming av dette fondet på begynnelsen og slutten av perioden.
Kredittilsynet har observert at relativt mange foretak har inkludert fond/reserver, herunder verdireserver og omregningsdifferanser, i opptjent egenkapital. Dette er ikke i samsvar med IAS 1.
I henhold til IAS 1.76 b) skal det gis en beskrivelse av arten av og målet for hvert enkelt fond i egenkapitalen. Flere foretak har unnlatt å gi en slik beskrivelse i årsregnskapet for 2006.
IAS 1 ble revidert i september 2007 med ikrafttredelsestidspunkt for årsregnskap som starter fra og med 1. januar 2009. Tidligere anvendelse er tillatt. Egenkapitaloppstillingen skal etter den reviderte standarden inkludere detaljer knyttet til transaksjoner med eierne, mens ikke-eier transaksjoner presentertes på én linje som sum innregnede inntekter og kostnader (”total comprehensive income”). Detaljer knyttet til ikke-eier transaksjoner vil fremkomme enten i en oppstilling som kalles ”statement of comprehensive income” eller i to sammenhengende oppstillinger. I det sistnevnte tilfellet skal det ordinære resultatregnskapet suppleres med en oppstilling av innregnede inntekter og kostnader. Det vil ikke være anledning til å presentere komponentene i ”comprehensive income ” i egenkapitaloppstillingen.
2.3 Opplysninger om virksomhetssammenslutninger i delårsregnskap
IAS 34 Delårsregnskap fremstiller en rekke minstekrav til noteinformasjonen for å sikre at det fremkommer tilstrekkelige opplysninger om hendelser og transaksjoner som er vesentlige for å forstå endringene i foretakets finansielle stilling og inntjening siden forrige årsrapport. Dette følger av IAS 34.16 i) at det i note til delårsregnskapet skal gis opplysninger i overensstemmelse med IFRS 3.66-73 om virksomhetssammenslutninger i perioden. Denne bestemmelsen innebærer at det i delårsregnskapet blant annet må opplyses om allokeringen av virksomhetssammenslutningens anskaffelseskost, jf. IFRS 3.67.
Det følger av IFRS 3.62 at det er mulig å justere verdiallokeringen etter førstegangsinnregning av virksomhetssammenslutningen i en periode på 12 måneder fra overtakelsestidspunktet dersom det ved første gangs innregning bare var mulig å foreta en foreløpig fastsettelse av anskaffelsekost eller virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld. Dersom førstegangsinnregningen av en virksomhetssammenslutning gjennomført i perioden bare ble fastsatt foreløpig, skal det opplyses om dette og gis en forklaring på hvorfor dette er tilfelle, jf. IFRS 3.69.
Kredittilsynet har observert at flere foretak ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger i samsvar med IFRS 3.66-73 i sine delårsregnskaper i 2007.
3. Lov om verdipapirhandel
3.1 Endringer knyttet til finansiell rapportering
Ny lov om verdipapirhandel av 29. juni 2007 nr. 75 trådte i kraft delvis 1. november 2007 og delvis 1. januar 2008. Bestemmelser knyttet til periodisk finansiell rapportering, og som gjennomfører direktivet om utsteders informasjonsplikter (rapporteringsdirektivet) [1], trådte i kraft 1. januar 2008. Det er gitt utfyllende bestemmelser til verdipapirhandelloven i verdipapirforskriften [2]. Forskriften viderefører blant annet tidligere forskrift om kontroll med børsnoterte utstederforetaks finansielle rapportering av 13. oktober 2005 nr. 1198. Reguleringen av utstederforetaks periodiske finansielle rapportering er flyttet fra børsloven med forskrifter til verdipapirhandelloven med forskrifter.
I det følgende redegjøres det kort for overgangsbestemmelser og enkelte endringer i forhold til periodisk finansiell rapportering:
For regnskapsperioder påbegynt 31. desember 2007 eller tidligere gjelder enkelte av bestemmelsene i børsforskrift 17. januar 1994 nr. 30. Dette følger av forskrift om overgangsregler [3]. Overgangsbestemmelsene medfører at årsregnskapet for 2007 og delårsrapporteringen for fjerde kvartal 2007 følger de ”gamle” bestemmelsene i børsforskriften, men slik at offentliggjøring skal skje i samsvar med vphl. § 5-12 (regulerer blant annet offentliggjøringsmåte og innsendelse til regulert marked). For nevnte rapporteringer gjelder likevel fristene for offentliggjøring i børsforskriften av 1994. Første delårsrapportering for 2008 skal følge bestemmelsene i verdipapirhandelloven og verdipapirforskriften.
Etter vphl. § 5-5 annet ledd skal årsrapporten omfatte revidert årsregnskap, årsberetning og særskilt erklæring av de personer som er ansvarlige for regnskapsavleggelsen. Av verdipapirforskriften § 5-2 fremgår det at erklæringen skal gis av styrets medlemmer og daglig leder hva gjelder norske utstedere. Særskilt erklæring skal også gis for halvårsrapporter, jf. vphl. § 5-6 annet ledd. Det fremgår også at halvårsrapporten skal omfatte en halvårsberetning. Disse kravene gjelder ikke øvrige delårsregnskap. Endringene gjelder fra og med halvårsrapporten for 2008.
Fristen for offentliggjøring av årsrapporten er senest fire måneder etter regnskapsårets utgang, jf. vphl. § 5-5 første ledd. Dette gjelder først fra og med årsrapporten for 2008. Delårsrapporter skal som tidligere offentliggjøres så raskt som mulig og senest to måneder etter regnskapsperiodens utgang, jf. vphl. § 5-6 første ledd og verdipapirforskriften § 5-5 femte ledd.
Har revisor funnet at regnskapet ikke skal fastsettes slik det foreligger, eller har revisor gitt presiseringer eller tatt forbehold i revisjonsberetningen, skal utsteder så snart revisjonsberetningen er mottatt, sende melding om dette til Kredittilsynet,
jf. vphl. § 5-5 femte ledd.
Kredittilsynet skal føre kontroll med at den finansielle rapporteringen skjer rettidig, jf. vphl. § 15-1 tredje ledd.
Det er kommet en ny bestemmelse i verdipapirhandelloven som medfører at Kredittilsynet kan ilegge foretak, som er underlagt regnskapskontrollen, overtredelsesgebyr dersom foretakets finansielle rapportering ikke er i samsvar med lov eller forskrift når overtredelsen har skjedd forsettlig eller uaktsomt, jf. vphl. § 17-4 annet ledd.
Fra og med første delårsrapportering for 2008 har Kredittilsynet kontroll med den periodiske finansielle rapporteringen til utstedere som får eller velger Norge som hjemstat i medhold av vphl. § 5-4. Det betyr at Kredittilsynet også får kontroll med den finansielle rapporteringen til utstedere fra land utenfor EØS og eventuelt EØS-stat som oppfyller vilkårene for å velge Norge som hjemstat.
3.2 Opplysnings- og meldeplikt, jf. vphl. § 15-2 syvende ledd
Foretakene plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som Kredittilsynet krever til gjennomføring av regnskapskontrollen. Kredittilsynet minner om at også revisor har slik opplysningsplikt. Opplysningsplikten gjelder uten hinder av taushetsplikt.
For øvrig vil Kredittilsynet påpeke at utstedere som er underlagt regnskapskontrollen, deres tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell rapportering fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende bilde i overensstemmelse med det relevante regelverket for finansiell rapportering. Nærmere krav til meldingens utforming er gitt i verdipapirforskriften § 13-7. Meldeplikt gjelder uten hinder av taushetsplikt. Kredittilsynet gjør oppmerksom på at en melding vil kunne være av en slik karakter at den må betraktes som innsideinformasjon, og i slike tilfeller følgelig må håndteres i samsvar med regler om innsideinformasjon. Hittil har Kredittilsynet kun mottatt én melding som følge av meldeplikten.
4. Praktisk informasjon
4.1 Innsendelse av periodisk finansiell rapportering til Kredittilsynet
Oslo Børs er utpekt som offisiell lagringsmekanisme (OAM) etter EUs rapporteringsdirektiv, og det følger av vphl. § 5-12 første ledd at periodisk finansiell rapportering skal sendes Oslo Børs som skal oppbevare disse på betryggende vis. Kredittilsynet gjør oppmerksom på at den finansielle rapporten må lagres direkte i OAM-en. Det er ikke tilstrekkelig å lagre en lenke til en annen nettside hvor den finansielle rapporteringen er tilgjengelig.
Når det gjelder lovbestemt innsendelse av periodisk finansiell rapportering til Kredittilsynet, jf. vphl. § 5-12 annet ledd, innebærer det at lagring av opplysningene i OAM-en anses å oppfylle lovens krav til innsendelse til Kredittilsynet, fra og med delårsregnskapet for fjerde kvartal 2007. Kredittilsynet vil ha tilgang til den lagrede finansielle rapporteringen, og foretakene behøver dermed ikke å sende rapporteringen separat til Kredittilsynet som nevnt, eller gi melding om dette.
Det gjøres oppmerksom på at dette kun gjelder innsending av årsrapport (vphl. § 5-5), halvårsrapport (vphl. § 5-6) og kvartalsrapport (jf. verdipapirforskriften § 5-5 femte ledd). Annen lov- og forskriftsbestemt innsending til Kredittilsynet i forbindelse med finansiell rapportering omfattes ikke, og må sendes Kredittilsynet. Dette gjelder for eksempel melding om at revisor har gitt presiseringer eller tatt forbehold i revisjonsberetningen (vphl. § 5-5 femte ledd).
4.2 Egenrapportering
Foretak som er underlagt kontroll, skal utføre en årlig egenrapportering på skjemaet
KRT-1003 Rapportering fra utstederforetak ved Oslo Børs. Denne rapporteringen skjer via Altinn. Egenrapporteringen skal besvares på bakgrunn av årsregnskapet, og det legges opp til at egenrapporteringen skal skje i perioden 15. mars til 30. april for utstedere av aksjer og grunnfondsbevis, og i perioden 15. mars til 30. juni for obligasjonsutstedere. Fristen for foretak som er både aksje- og obligasjonsutstedere, er 30. april.
Anne Merethe Bellamy
Siw-Mette Thomassen
Kontaktpersoner:
Angela Nygaard, tlf. 22 93 98 28, e-post: angela.nygaard@kredittilsynet.no
Nina Servold Oppi, tlf. 22 93 97 17, e-post: nina.servold.oppi@kredittilsynet.no
Unni Persson Moseby, tlf. 22 93 97 22, e-post: unni.persson.moseby@kredittilsynet.no
Noter:
[1] “Directive 2004/109/EC of the European Parliament and of the council of 15 December 2004 on the harmonisation of transparency requirements in relation to information about issuers whose securities are admitted to trading on a regulated market and amending Directive 2001/34/EC.”
[2] Forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) av 29. juni 2007 nr. 876.
[3] Forskrift om overgangsregler til lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) av 29. juni 2007 nr. 750.
