Gå til innhold
Rundskriv, 15/2007
30.03.2007 Skriv ut

Standardvedtekter for verdipapirfond – korrigeringer og presiseringer [10.01.2012: Rundskrivet er opphevet.]

Forvaltningsselskap nr. 5

Dette rundskrivet korrigerer og presiserer innholdet i enkelte paragrafer i standardvedtekter for verdipapirfond i forhold til rundskriv 15/2004. Oppdatert versjon av standardvedtektene er vedlagt. Standardvedtektene er en anbefaling og er ikke å anse som juridisk bindende. Ved siden av å effektivisere saksbehandlingen, har standardvedtektene den funksjon at dersom foretakene holder seg innenfor disse, holder de seg samtidig innenfor lovens krav.

Kredittilsynet presiserer for ordens skyld at det ikke legges opp til at samtlige eksisterende vedtekter skal endres i tråd med korrigeringene og presiseringene inntatt i dette rundskrivet.


1. Ad §§ 1, 3 og 4

Dersom det krysses av for bankinnskudd i § 4 og bankinnskudd medtas i §§ 1 og 3, skal dette gjelde ”bankinnskudd i henhold til vpfl. § 4-5 sjette ledd”, jf. standardvedtektene § 1, altså som et plasseringsalternativ. Av vpfl. § 4-5 syvende ledd følger at et verdipapirfond, uavhengig av investeringsalternativene i paragrafen, kan besitte likvide midler som innskudd i bank.


2. Ad § 3

Fondets klassifisering / Dersom fondet er et rentefond:
Type rentefond, kredittrisiko og modifisert durasjon må angis for rentedelens vedkommende, også for kombinasjonsfond.

Overordnet målsetting
Første ledd:

Formålet med forvaltningen av fondet angis som enten relativ eller absolutt avkastning. Opplysninger om risikojustert avkastning kan eventuelt oppgis i tillegg.

Tredje ledd:

Dersom fondet er et rentefond, bør det opplyses om referanseindeksen er justert for utbetalt kupongrente.

Investeringsstrategi for å oppnå fondets målsetting
Første ledd:

Som standard er inntatt: ”Fondet skal normalt være plassert i de angitte [marked/land/sektor(ene)/bransje(ne)].” Det fordrer i utgangspunktet at fondet over tid faktisk plasserer i samsvar med avkryssingen, og at forvaltningsselskapet i prospekt eller annet materiell ikke kan innsnevre eller utvide for eksempel de angitte markedene/land. Det er imidlertid ikke noe i veien for å angi en annen strategi. I så fall må denne strategien framgå av vedtektene og vedtektene må angi hva som vil bli tillagt vekt i denne strategien. Som et eksempel [1] på en strategi kan nevnes:

”Fondet er et aktivt forvaltet fond som investerer i verdiselskaper, kjennetegnet ved en relativ stabil og forutsigbar inntjening, notert på regulerte markeder i EØS. Investeringsfokus er på enkeltselskaper som er solide og vurdert som underpriset. Fondet investerer fritt innenfor EØS og vil over tid normalt ikke være investert i alle EØS-land. Fondet investerer videre uten begrensninger i forhold til angitt indeks, herunder selskapsvekt, land- og sektorsammensetning.”

Ved eventuell henvisning til ”forvalters markedssyn”, skal det opplyses om hvilke objektive kriterier forvalter i all hovedsak vil legge til grunn for sitt markedssyn. Dette kan for eksempel være gjennomføring av selskaps-/foretaksbesøk, kvantitative analyser for å identifisere om et selskap er over-/underpriset, analyse av makroøkonomiske forhold, bruk av matematiske modeller, mv.

Styring av risiko
Fondets risikoprofil angis som lav, middels eller høy. Her bør det inntas at angivelsen er i forhold til andre sammenlignbare fond i samme aktivaklasse.

Fond med særskilt plasseringsstrategi, lukkede fond mv.
Dersom fondet har en slik særskilt strategi mv., inntas de boksene som krysses av i vedtektene.

Samtykket til å fravike vpfl. § 4-5 for verdipapirfondsandeler innebærer at:

Det må angis om samtykket gjelder 10-prosentregelen og/eller 30-prosentregelen og hvilken prosentsats som gjelder, for eksempel slik:

Samtykket til å fravike vpfl. § 4-5 tredje ledd første punktum innebærer at fondet har unntak fra 10-prosentregelen slik at inntil 50 prosent av fondets midler kan plasseres i verdipapirfond som kan plassere inntil 100 prosent av fondets midler i andre verdipapirfondsandeler. Samtykket til å fravike vpfl. § 4-5 tredje ledd annet punktum innebærer at fondet har unntak fra 30-prosentregelen og kan plassere inntil 50 prosent av fondets midler i norske non-UCITS-fond forutsatt at vilkårene i vpfl. § 4-5 tredje ledd annet punktum nr. 1 til 3 er oppfylt.


3. Ad §§ 4, 5 og 10 for fond som plasserer i verdipapirfondsandeler

For fond som i stor grad plasserer i verdipapirfondsandeler, anser Kredittilsynet det ikke nødvendig at investeringsområde (§ 4), krav til likvid plassering (§ 5) og derivathandel (§ 10) fylles ut både for hovedfond og underfond. Som for plassering i andre finansielle instrumenter, må plasseringer i verdipapirfondsandeler være innenfor rammen av det som angis i fondets vedtekter.


4. Ad § 3 for fond i ett fond

For fond i ett fond anbefales det at angivelsen i vedtektene §§ 4, 5, 6, 7, 9 og 10 endres til å angi fondets plasseringer. Opplysningene i disse bestemmelsene vil da gjelde for underfondet.


5. Ad § 4

Annet ledd:

For fond som kan inngå derivatkontrakter, har standardvedtektene tidligere angitt en rekke ulike alternativer for underliggende instrumenter. En slik angivelse er ikke lenger nødvendig. Kredittilsynet anser det tilstrekkelig at det oppgis at fondet kan inngå derivatkontrakter, og om dette i så fall vil være opsjoner, terminer eller bytteavtaler. Avkryssingen i § 4 av hvilke finansielle instrumenter fondets midler kan plasseres i vil da være avgjørende for hvilke aktivaklasser av derivater fondets midler kan plasseres i. Dersom fondets midler skal kunne plasseres i derivater med andre aktiva som underliggende, for eksempel rente, valuta og indeks, må dette oppgis.

For plassering i varederivater kreves særskilt tillatelse, jf. standardvedtektene § 3 om fond med særskilt plasseringsstrategi mv.


6. Ad § 5

Første ledd nr. 2 og 3:

Dersom samtlige EØS-stater er aktuelle for fondet, anbefales følgende:

Samtlige stater som til enhver tid er part i EØS-avtalen.

Første ledd nr. 4:

Kredittilsynet ser det ikke lenger nødvendig at navn på børser og andre regulerte markeder utenfor EØS angis i vedtektene. En slik angivelse har skapt problemer når børser / andre regulerte markeder skifter navn, slås sammen, ytterligere land er ønskelig, det kommer nye markeder til osv. Kredittilsynet anser det tilstrekkelig å angi geografisk område. Når det gjelder nærmere angivelse av det geografiske området, kan det for eksempel angis bestemte regioner i tillegg til at det oppgis om det gjelder velutviklede og/eller utviklingsmarkeder i denne regionen. Eventuelt kan OECD eller en indeks som for eksempel MSCI World Index Developed Markets og lignende angis. Men kravet i vpfl. § 4-6 første ledd nr. 3 om at børsene / andre regulerte markeder fondet plasserer i fungerer regelmessig og er åpne for allmennheten, må uansett oppfylles av forvaltningsselskapene. Forvaltningsselskapet må også på forespørsel kunne dokumentere overfor Kredittilsynet at markedene det investeres i innenfor den angitte geografiske allokeringen, tilfredsstiller vilkårene for å være børs / annet regulert marked.

10-prosentregelen for ”andre finansielle instrumenter” vil gjelde for eksempel unoterte pengemarkedsinstrumenter eller gråmarkedsaksjer og obligasjoner. Unntaket gjelder ikke unoterte derivater. Poenget med 10-prosentregelen er plassering i slike unoterte finansielle instrumenter og ikke at 10 prosent kan plasseres på børser/markeder i andre land enn angitt tidligere i § 5. Vedtektene vil dermed ikke angi noe om hvor disse 10 prosent kan være utstedt (dersom dette ikke særskilt angis), men utstedelsen vil heller ikke være angitt for de noterte.


7. Ad § 6

På bakgrunn av UCITS-direktivet artikkel 23 (2) legger Kredittilsynet til grunn at de konkrete stater, myndigheter eller organisasjoner skal angis i vedtektene for fond som har tillatelse etter vpfl. § 4-8 tredje ledd.


8. Ad § 11

Det er foretatt en omredigering av ordlyden i bestemmelsen.


9. Ad § 12

Dersom fondet plasserer i verdipapirfondsandeler:

Etter første ledd inntas:

Det vil dessuten påløpe transaksjonsdrevne kostnader i underfondet. Dersom det plasseres i utenlandske underfond: Underfondet kan også belastes kostnader til tilsynsmyndigheter, revisor, administrasjonsavgifter til depotmottaker, administrasjonskostnader knyttet til andelseierne, operasjonelle kostnader og andre lignende kostnader. Disse kostnadene utgjør maksimalt [X] prosent pro anno.


10. Ad § 13

For ordens skyld opplyses at når Kredittilsynet stadfester vedtekter hvor det framgår at andelseierregister føres av Verdipapirsentralen ASA eller annet verdipapirregister, vil dette innebære et samtykke etter vpfl. § 6-4 tredje ledd til å overlate til andre å føre andelseierregisteret.


11. Saksbehandling

Kredittilsynet presiserer at styret i det enkelte forvaltningsselskapet har det endelige ansvaret for at vedtektene som sendes inn til Kredittilsynet er i samsvar med loven og oppfyller alle nødvendige forpliktelser overfor andelseierne og markedet. Kredittilsynet har erfart en del slurv i de vedtekter som sendes inn, både for stadfestelse av og ved omlegging til standardvedtektene. Dette har medvirket til lengre saksbehandlingstid. Kredittilsynet har i stor utstrekning avhjulpet dette i sin saksbehandling. Dette vil ikke prioriteres framover. Kredittilsynet har sett at der foretakene har benyttet juridisk kompetanse, i tillegg til innsikt i porteføljeforvaltning, har vedtektene gjennomgående vært bedre gjennomarbeidet.

Kredittilsynet oppfordrer samtlige forvaltningsselskaper til å sende inn vedtekter i elektronisk form, både i forbindelse med søknader om stadfestelse av nye vedtekter og ved endring av eksisterende vedtekter. På denne måten vil kommunikasjonen mellom forvaltningsselskapene og Kredittilsynet effektiviseres og saksbehandlingstiden kunne reduseres.

For ytterligere å effektivisere saksbehandlingen, vil Kredittilsynet innføre enkelte endringer i interne rutiner og prosesser. Endringene innebærer blant annet at det vil bli satt en svarfrist i oppfølgingsbrev overfor foretakene. Om brevet ikke besvares innen fristen, vil dette medføre at saken blir avvist og returnert. Avvisning av saken anses som et enkeltvedtak. Fornyet innsendelse vil bli behandlet som en ny sak. I den grad foretakene ber Kredittilsynet om å prioritere enkelte søknader framfor andre, vil de sakene som dermed nedprioriteres kunne bli returnert. Denne praksisen vil innebære en forsterket likebehandling av samtlige foretak, ved at sakene behandles i den rekkefølgen de mottas og i henhold til foretakenes prioriteringer.

Eirik Bunæs

Eystein Kleven

 

Kontaktpersoner:
Lisbeth Økland, tlf. 22 93 98 26, e-post: lisbeth.okland@kredittilsynet.no
John Thore Olsen, tlf. 22 93 99 87, e-post: john.thore.olsen@kredittilsynet.no


Vedlegg:

Standardvedtekter for verdipapirfond (doc) [red.anm 10.08.2010. Vedlegg oppdatert med endring i § 17. Endringen består i at "Bankklagenemnda" er erstattet med "Finansklagenemnda".]

Standardvedtekter for verdipapirfond (doc) [red.anm 11.01.2010. Vedlegg oppdatert med endringer i §§ 3, 5, 6, 7 og 18. Endringene består i at "Kredittilsynet" er erstattet med "Finanstilsynet".]

Standardvedtekter for verdipapirfond (doc) [red.anm 18.03.2009. Tidligere versjon. Vedlegg oppdatert med endringer i § 5 første og annet ledd]

Standardvedtekter for verdipapirfond (doc) [Opprinnelig vedlegg, utdatert tekst § 5 første og annet ledd]


Fotnote
[1] Kredittilsynet presiserer at dette kun er et eksempel. Den strategi som angis må være i tråd med fondets faktiske strategi og formål.