Gå til innhold
Rundskriv, 28/2007
19.10.2007 Skriv ut

Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk - retningslinjer for vurdering av risikonivå og beregning av kapitalbehov i verdipapirinstitusjoner

Verdipapirforetak nr. 8
Forvaltningsselskap nr. 9


1. Bakgrunn og formål

Det nye kapitaldekningsregelverket (Basel II) ble gjennomført i Norge 1. januar 2007 på tilsvarende måte som i andre EU/EØS-land. De nye kapitaldekningsreglene med tilhørende forskrifter gjelder for kredittinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond med tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å skape større samsvar mellom risiko og kapitalkrav i institusjonene. Det nye kapitaldekningsregelverket inneholder krav som favner videre enn det tidligere minste­kravet til kapitaldekning, ut fra et beregnings­grunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

I henhold til det nye kapitaldekningsregelverket skal institusjonene selv vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksomheten og eget kapitalbehov (Pilar 2). Rundskriv 21/2006 fra Kredittilsynet omhandler retningslinjer for vurdering av risikonivå og beregning av kapitalbehov i kredittinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond med tillatelse til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning. Dette rundskrivet supplerer rundskriv 21/2006 og gjelder for verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond med tillatelse til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning og alle foretak som er omfattet av konsolideringsplikt etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (vphl.) § 9-21, med unntak av samtlige foretak som er kredittinstitusjon eller som rapporterer kapitaldekning på konsolidert basis med kredittinstitusjon.


2. Lovgrunnlag

2.1 Baselkomiteens retningslinjer og EU-direktiver

Det nye kapitaldekningsregelverket er basert på hovedprinsippene i Baselkomiteens endelige rapport fra juni 2004 (”International Convergence of Capital Measurement and Capital Standards”). Baselkomiteens rapport er inndelt i tre pilarer:

Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging
Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon

Hovedprinsippene i Pilar 2 er følgende:

1. Institusjonene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå.


2. Tilsynsmyndigheten skal overvåke og evaluere institusjonenes vurdering av kapitalbehov og tilhørende strategi. Tilsynsmyndigheten skal gjennomføre tiltak dersom de ikke anser denne prosessen for å være tilfredsstillende.

3. Tilsynsmyndigheten skal forvente at institusjonene har en kapitaldekningsgrad som overstiger minstekravet til kapitaldekning.

4. Tilsynsmyndigheten skal intervenere på et tidlig stadium for å hindre at kapitalen faller under det minimumsnivået som kreves for å ivareta institusjonenes risikoeksponering. Tilsynsmyndigheten skal treffe tiltak dersom kapitalen ikke opprettholdes.

Prinsipp 3 omhandler minstekravet til kapitaldekning nedfelt i myndighetenes regelverk (Pilar 1), mens prinsipp 4 dreier seg om behovet for kapital sett i forhold til institusjonenes totale risikoeksponering.

Disse hovedprinsippene er gjennomført i EU i direktiv 2006/48/EC og direktiv 2006/49/EC.

2.2 Norsk regelverk

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (vphl.) er det blant annet gitt følgende bestemmelser som vedrører Pilar 2:

  • Vphl. § 9-14 annet ledd – om forsvarlige styringssystemer (gjennomfører direktiv 2006/48/EC artikkel 22, jf. direktiv 2006/49/EC artikkel 34).
  • Vphl. § 9-16 første og annet ledd – om at verdipapirforetak skal ha forsvarlige og hensiktsmessige strategier og prosesser for å vurdere sitt kapitalbehov, og hvordan dette kan opprettholdes (gjennomfører direktiv 2006/48/EC artikkel 123, jf. direktiv 2006/49/EC artikkel 34).
  • Vphl. § 9-16 tredje og fjerde ledd – om at myndighetene skal gjennomgå og vurdere den prosess institusjonen har innført for å vurdere sitt kapitalbehov i forhold til risikoprofil (gjennomfører direktiv 2006/48/EC artikkel 124, jf. direktiv 2006/49/EC artikkel 37).
  • Vphl. § 9-16 fjerde ledd og § 9-18 – om myndighetenes sanksjonsmuligheter (gjennomfører direktiv 2006/48/EC artikkel 136, jf. direktiv 2006/49/EC artikkel 37).

Forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. ( kapitalkravsforskriften) er fastsatt med hjemmel blant annet i gammel vphl. § 8-10a tiende ledd, § 8-10b femte ledd og § 8-10c annet ledd (tilsvarende bestemmelser i ny verdipapirhandellov: vphl. § 9-15 tiende ledd, § 9-16 femte ledd og § 9-17 annet ledd). I kapitalkravsforskriften kapittel 47 om generelle krav til styring og kontroll omtales styrets rolle nærmere. Det er videre angitt hvilke risikoer institusjonen som et minimum skal ha retningslinjer og rutiner for å styre og kontrollere.

Fra kapitalkravsforskriften § 47-1 om styrets rolle hitsettes:

”(1) Institusjonens styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta institusjonen risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som institusjonen er, eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold.
(2) Styret skal fastsette retningslinjer for skillet mellom institusjonens forskjellige funksjoner og for forebygging av interessekonflikter.”

Fra kapitalkravsforskriften § 47-2 om risikostyring og kontroll første ledd hitsettes:

”Institusjonens retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko skal minst omfatte følgende risikoer:

a) kreditt- og motpartsrisiko,
b) restrisiko (definert i forskriften § 1-2),
c) konsentrasjonsrisiko,
d) risikoer knyttet til verdipapiriseringsaktiviteter,
e) markedsrisiko,
f) renterisiko i portefølje for annen virksomhet enn handelsportefølje,
g) operasjonell risiko, og
h) likviditetsrisiko”

2.3 Retningslinjer fra CEBS (Committee of European Banking Supervisors):

De europeiske tilsynsmyndighetene har i fellesskap utarbeidet retningslinjer for tilsynsprosessen i Pilar 2 i notat av 25. januar 2006 fra CEBS (“Guidelines on the Application of the Supervisory Review Process under Pillar 2” (GL03)).

Retningslinjene gir anbefalinger for:

  • institusjonenes styring og kontroll av risiko og kapitalbehov (Internal Capital Adequacy Assessment Process (ICAAP))
  • tilsynsmessig overvåking og evaluering av institusjonenes ICAAP
  • tilsynsmyndighetenes systemer for vurdering av risiko

I tillegg gis det anbefalinger om hvordan tilsynsmyndighetene kan innrette dialogen om risikonivå og kapitalbehov med institusjonene, samt en beskrivelse av ulike typer tilsynsmessige virkemidler.

Kredittilsynets arbeid følger anbefalingene fra CEBS. En utdypning på norsk er gjengitt i et eget notat fra Kredittilsynet datert desember 2006, se vedlegg 2 til rundskriv 21/2006.

2.4 Overgangsbestemmelser

Kapitalkravsforskriften § 49-2 første ledd gir adgang til å utsette overgangen til nytt regelverk til 1. januar 2008. Dette innebærer at institusjonen kan benytte forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finans­institusjoner og verdipapirforetak samt CAD-forskriften ut 2007. Samtidig kan institusjonene bruke 2007 til å forberede seg til å oppfylle kravene i Pilar 2, det vil si etablere en prosess for å vurdere sin risikoprofil og tilhørende kapitalbehov.


3. Dokumentasjon av vurdering av risikoprofil og beregning av kapitalbehov (ICAAP)

Foretakenes dokumentasjon av ICAAP med vurdering av risikoprofil og kapitalbehov bør gi oversikt over og underbygge følgende:

  • hvilke forretningsenheter som ICAAP dekker
  • nivået på alle vesentlige risikoer og tilhørende kapitalbehov
  • kvaliteten på institusjonens styring og kontroll med de ulike risikoer
  • konklusjoner om størrelse og sammensetning av den samlede kapitalen som institusjonen vurderer at den må holde, sett i forhold til risikoprofil, sammenlignet med Pilar 1-kravet og nivået på faktisk ansvarlig kapital
  • en oppsummering av institusjonens finansielle situasjon, inkludert strategisk og markedsmessig posisjon og forventet fremtidig utvikling
  • en beskrivelse av planer for å opprettholde institusjonens soliditet, strategi for utbytteutdeling og hvordan institusjonen har til hensikt å tilpasse sitt kapitalnivå fremover
  • kommentarer knyttet til viktige temaer hvor videre analyser og beslutninger er nødvendige
  • opplysninger om hvem som har foretatt analysen av risikoprofil og kapitalbehov, hvordan analysen har blitt gjennomgått og kontrollert og hvem som har godkjent resultatene

Forholdsmessighet (proporsjonalitet) spiller en viktig rolle i utøvelsen av det nye kapitaldekningsregelverket. Institusjonene bør tilpasse omfanget og innrette vurderingen av risiko og kapitalbehov etter omfang og kompleksitet i institusjonens aktiviteter. Kredittilsynet vil være åpen for bruk av ulike tilnærmingsmåter for å oppfylle myndighetenes krav og retningslinjer.

Foretakets årlige gjennomgang av internkontrollen, jf. internkontrollforskriften, vil kunne utgjøre et nyttig grunnlag for deler av foretakets ICAAP-prosess.

Kredittilsynet legger til grunn at foretakets styre deltar aktivt i vurderingen av ICAAP.


4. Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialog med foretakene

Kredittilsynet vil evaluere foretakenes ICAAP. Innretningen av arbeidet vil være avhengig av størrelse, kompleksitet og systemviktighet, jf. prinsippet om forholdsmessighet. I evalueringen av verdipapir­institusjonenes ICAAP vil Kredittilsynet ta utgangspunkt i dokumentasjonen som foretakene sender inn og annen dokumentasjon, herunder årsrapporter, rapporter fra stedlige tilsyn og kvartalsoppgaver. Dersom Kredittilsynet har behov for ytterligere informasjon fra foretakene for evaluering av deres ICAAP, vil Kredittilsynet ta nærmere kontakt.

Dersom risikoforhold eller kapital­situasjonen tilsier det, vil også verdipapirinstitusjoner kunne bli gjenstand for en mer omfattende vurdering, eksempelvis ved gjennomføring av tematilsyn. Kredittilsynet vil kunne foreta ulike typer av oppfølgingsaktiviteter som ledd i sin evaluering av kapitalbehovene under Pilar 2.

Som et resultat av foretakenes vurdering av nivået på deres samlede risiko og tilhørende kapitalbehov, forventer Kredittilsynet at foretakene legger opp til å ha en god kapitalbuffer over minimumskravet. Minimumskravet vil være det største beløpet av startkapitalkravet og summen av kapital som følger av Pilar 1-beregningen knyttet til kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. For foretak som er unntatt kravet om kapital for operasjonell risiko, jf. kapitalkravsforskriften § 41-2, gjelder i tillegg krav om at foretakets ansvarlige kapital skal utgjøre minst 25 prosent av fjorårets faste kostnader.

Der hvor metoder og forutsetninger som evalueringen av risikonivå og kapitalbehov baserer seg på er usikre og svakt fundert i data fra egen virksomhet, forventes det at institusjonene er ekstra aktsomme og etablerer betryggende kapitalbuffere.

Inntil en har vunnet noe mer erfaring med de nye kapitaldekningsreglene, vil Kredittilsynet innta en kritisk holdning til å akseptere reduksjoner i kapitalbehov grunngitt i diversifiseringseffekter.

Institusjonenes analyse og vurdering av kapitalbehov skal være fremtidsrettet, og ta hensyn til planer, vekst og tilgang til egenkapitalmarkedene. Det skal også tas høyde for konjunkturer og finansieringsbehov. Det er viktig at institusjonene har tilstrekkelig kapital til å leve gjennom nedgangskonjunkturer med negative resultater, og der det kan være problematisk å innhente ny egenkapital.


5. Kredittilsynets virkemiddelbruk

Pilar 2 forutsetter at tilsynsmyndighetene har mulighet til å bruke flere typer virkemidler.

Etter vphl. § 9-16 fjerde ledd og vphl. § 9-18 kan Kredittilsynet ved manglende etterlevelse av kravene gitt i lov og i medhold av lov pålegge institusjonene:

  1. Endringer i organisering, styring og kontroll av virksomheten og i strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter.
  2. Høyere kapitalkrav som følge av institusjonens tapsavsetningspraksis eller behandling av eiendeler.
  3. Endringer eller begrensninger i virksomheten.
  4. Reduksjon av risiko knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer.
  5. Krav til høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav.

Beslutning om eventuell bruk av virkemidler vil tas av Kredittilsynet basert på evaluering av foretakenes risiko- og kapitalvurderingsprosess, risikonivå og kvaliteten på styring og kontroll, samt dialogen med institusjonen om dette. Ett eller flere tilsynsmessige virkemidler vil bli valgt på bakgrunn av hvor alvorlig situasjonen er, og bakenforliggende årsak.

Det vil kunne stilles krav om å holde et nærmere fastsatt nivå på den ansvarlige kapitalen i institusjoner som viser en ubalanse mellom risikoprofil knyttet til forretningsdriften og kvaliteten på styring og kontrollsystemer, og hvis denne ubalansen ikke kan rettes opp gjennom andre tilsynsmessige pålegg innenfor en rimelig tidsfrist.

Krav til økt kapital vil også kunne bli brukt der hvor Kredittilsynet vurderer at nivået på ansvarlig kapital som institusjonen holder ikke er tilpasset institusjonens risikoprofil.


6. Pilar 2 og konsolidering

Kravene i Pilar 2 om at foretakene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå gjelder også på konsolidert nivå, jf. vphl. § 9-21 første og annet ledd.

Delkonsern eller datterselskap som er høyeste nivå i Norge og som har utenlandsk(e) eier(e), skal dokumentere sin prosess og sine beregninger av risikoprofil og kapitalbehov og innrapportere dette på linje med øvrige institusjoner. Prosessen og evalueringen bør kunne ta utgangspunkt i konsernets felles metoder og prosesser, men skal være tilpasset det norske delkonsernet, og dokumentere de risikoer med tilhørende kapitalbehov som den norske aktiviteten utsettes for.


7. Rapportering av ICAAP

Foretakene skal evaluere sin risikoprofil og tilhørende kapitalbehov. Prosessen og resultatene skal dokumenteres skriftlig og oversendes fra foretakets styre til Kredittilsynet for en årlig vurdering.

Rapporteringspliktige er samtlige foretak som er omfattet av krav til ICAAP, det vil si både:

  1. foretak som er omfattet av krav til ICAAP i henhold til vphl. § 9-14 annet ledd og
    § 9-16 første og annet ledd, og
  2. konsern, delkonsern og finansielle grupper som er omfattet av krav til ICAAP på konsolidert basis i henhold til vphl. § 9-21 første og annet ledd jf. vphl. § 9-14 annet ledd og § 9-16 første og annet ledd.

Kredittilsynet legger til grunn at rapporteringen av ICAAP styrebehandles, og at det i rapporteringen av ICAAP vedlegges dokumentasjon på slik styrebehandling i form av kopi av styreprotokoll.

Vedlagt følger et forslag til format for ICAAP-rapportering for de foretak som er omfattet av dette rundskrivet. Det presiseres at det ikke er et krav at dette formatet benyttes. Det er likevel Kredittilsynets vurdering at bruk av vedlagte rapporteringsformat vil være tidsbesparende for både de rapporteringspliktige og Kredittilsynet. Hvis temaene i skjemaet ikke omhandles i innrapporteringen, vil de mest sannsynlig måtte dekkes via tilleggs­rapportering eller gjennom andre oppfølgingsaktiviteter.

Fristen for rapportering av ICAAP til Kredittilsynet i 2008 er 31. mars 2008.

 

Eirik Bunæs                                                                                                        

Eystein Kleven

Kontaktpersoner:
Rådgiver Jon Ivar Sjåberg, tlf. 22 93 99 85
Førstekonsulent Anders Hauglund, tlf. 22 93 99 87


Vedlegg:
Skjema for rapportering av verdipapirinstitusjoners ICAAP (doc)