Om offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften

Forretningsbanker nr. 8
Sparebanker nr. 9
Finansieringsforetak nr. 8
Holdingselskap nr. 7
Verdipapirforetak nr. 7
Forvaltningsselskap nr. 8

1. Innledning

Finansdepartementet fastsatte forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond (kapitalkravsforskriften) 14. desember 2006. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2007. Forskriftens del IX regulerer offentliggjøring av finansiell informasjon (tilsvarende pilar 3 i Basel II-overenskomsten (pdf)). I dette rundskrivet følger kommentarer til enkelte bestemmelser i denne delen av forskriften.

Kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon gjelder for banker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapir­fond som har tillatelse til å drive aktiv forvaltning. I 2007 vil kravene bare gjelde de institusjonene som beregner sitt kapitalkrav etter kapitalkravsforskriften, se punkt 7 nedenfor. For andre institusjoner vil kravene først gjelde fra 2008.

Det pågår et arbeid innenfor EUs banktilsynskomité (CEBS) som skal gi informasjon om hvordan pilar 3 er innført i medlemslandene. Resultatene fra dette arbeidet kan få betydning for praktiseringen av enkelte bestemmelser i forskriften.

”Finansiell informasjon” er i forskriftens § 45-1 første ledd definert som informasjon som anses egnet til å påvirke beslutningen til brukere av informasjonen i forbindelse med økonomiske forhold. Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonenes risikonivå på ulike områder, deres styring og kontroll med risikoene samt institusjonens kapitalisering. Institusjonene kan med de nye kapitaldekningsreglene i større grad enn tidligere benytte egne metoder for å beregne kapitalkravet. Offentliggjøring av relevant informasjon er derfor blitt viktigere.

Det følger av forskriftens § 45-4 at institusjonen skal ha retningslinjer og rutiner for å sikre oppfyllelsen av informasjonsplikten og kvaliteten på opplysningene. Dette omfatter også retningslinjer og rutiner for å vurdere hyppigere publisering av finansiell informasjon enn det som følger av forskriftens minimums­regler, jf. nedenfor i punkt 4.

2. Opplysninger på konsolidert grunnlag

Forskriftens § 45-2 første ledd innebærer at institusjoner som er underlagt konsoliderings­plikt, skal gi opplysningene som kreves etter del IX på konsolidert grunnlag. Konsoliderings­plikt kan følge av finansieringsvirksomhetsloven § 2a-9 og verdipapirhandelloven § 8-12. Forskrift 31. januar 2007 nr. 121 om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. (konsolideringsforskriften) gir nærmere regler om hvordan konsolideringen skal gjennomføres.

Opplysningsplikten på konsolidert nivå skal oppfylles av den øverste innenlandske institusjonen.

Opplysningsplikten vil bare omfatte de foretakene i gruppen som er omfattet av kapitalkravs­forskriften. Hvis for eksempel et forsikringsselskap inngår i den finansielle gruppen, gjelder ikke opplysningsplikten for dette selskapet. Med den kommende solvensreguleringen av forsikringsselskap som utarbeides på EU-nivå, vil det også komme opplysningskrav for forsikringsselskap. Hvordan de to regelsettene i tilfelle skal samordnes, får man komme tilbake til.

Fremstillingen bør følge de prinsippene som ellers gjelder ved konsolideringen, slik at tall som gjelder datterforetak, bør inntas i sin helhet, mens tall som gjelder øvrige foretak bør konsolideres inn forholdsmessig.

Paragraf 45-2 andre ledd bokstav a nr. 4 krever at institusjonen gir en kortfattet beskrivelse av foretak som ikke konsolideres sammen med institusjonen, og der institusjonen heller ikke gjør fradrag i sin ansvarlige kapital for innskudd av ansvarlig kapital i foretaket. Dette punktet må avgrenses til opplysninger om foretak som inngår i samme konsern som den institusjonen som gir opplysninger. En slik gruppeavgrensning fremgår av Basel II-overenskomsten punkt 822 tabell 1 bokstav b. Paragraf 45-2 andre ledd bokstav a nr. 4 vil da omfatte tilfellene der institusjonen risikoveier investeringen i foretaket.

Paragraf 45-2 andre ledd bokstav b pålegger institusjonen å beskrive enhver eksisterende eller påregnelig materiell eller lovmessig hindring for hurtig overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskap. Bestemmelsen må leses i lys av konsolideringsforskriften § 4 niende ledd, der det heter: ”Ved beregning av ansvarlig kapital på konsolidert basis skal det tas hensyn til hvor effektivt den ansvarlige kapitalen kan overføres og gjøres disponibel på tvers av foretakene i gruppen, vurdert etter formålet til bestemmelser om kapitaldekning.”

Enkelte opplysninger skal oppgis på institusjonsnivå selv om institusjonene for øvrig konsolideres. Dette fremgår av § 45-2 tredje ledd, som gjelder opplysninger om ansvarlig kapital (§ 45-5) og kapitalkrav (§ 45-6). Også den øverste institusjonen som ellers avgir informasjon på konsolidert basis, skal gi disse opplysningene på institusjonsnivå.

Det fremgår videre av § 45-2 tredje ledd at opplysninger etter § 45-7 første ledd skal gis på institusjonsnivå også for institusjoner som konsolideres. Paragraf 45-7 første ledd gjelder institusjonenes prosess for å vurdere samlet kapitalbehov; se nærmere nedenfor om kommen­tarene til denne bestemmelsen. Kravene til en slik prosess i konsernforhold presiseres i konsoliderings­forskriften § 9 andre ledd. Utgangspunktet er at kravene til prosessen ikke gjelder på selskapsnivå. Det er likevel slik at det enkelte foretaks risiko og samlede kapital­behov skal vises som en del av konsernets oppfyllelse av kravene. Så lenge det gis beskrivelse av hvordan det enkelte foretaks risiko og samlede kapitalbehov vurderes som en del av konsernets oppfyllelse av kravene, vil kravet i § 45-2 tredje ledd være oppfylt.

3. Informasjon som skal offentliggjøres

Den nærmere informasjonen som skal offentliggjøres i henhold til kapitaldekningsregelverket, fremgår av kapitalkravsforskriften §§ 45-5 til 46-10.

Det følger av forskriftens § 45-3 første ledd at plikten til å offentliggjøre informasjon ikke gjelder opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter bestemmelse i lov eller i medhold av lov. Sparebankloven § 21, forretningsbankloven § 18, finansierings­virksomhets­loven §§ 2a-13 og 3-14 og verdipapirhandelloven § 9-8 er eksempler på lovbestemmelse som pålegger taushetsplikt.

Unntak fra opplysningsplikten gjelder også for drifts- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Unntaket er formulert tilsvarende som forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Det må antas at bestemmelsene kan forstås på samme måte. Unntaket vil først og fremst være aktuelt for forhold innad i institusjonen. Tilsvarende forhold hos institusjonenes kunder vil være omfattet av taushetsplikt.

Paragraf 45-3 andre ledd krever at institusjonen så langt som mulig offentliggjør generelle opplysninger om forhold der unntaksbestemmelsen i første ledd påberopes. Dessuten skal det fremgå på hvilke punkter informasjonen er begrenset av unntakene. Dette er viktig for å sikre at det ikke fremstår som om institusjonen har gitt uttømmende informasjon. Det bør fremgå hvilket unntak for opplysningsplikt som institusjonen påberoper seg. Dette vil sikre at institusjonen faktisk gjør en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av at informasjonen kan inntas i henhold til unntaksbestemmelsene. Det er ellers en risiko for utvanning av informasjons­plikten.

Under følger en oversikt over temaer hvor det er krav til offentliggjøring av informasjon. Oversikten er ikke uttømmende.

Paragraf 45-5 Ansvarlig kapital
Det følger av første ledd bokstav a at institusjonen skal beskrive postene som inngår i den ansvarlige kapitalen. Bare de vesentligste betingelsene for postene bør medtas, for eksempel forfall for tidsbegrensede ansvarlige lån og rentebetingelser for ansvarlige lån og fonds­obligasjoner. Markedets behov for oversiktlige opplysninger bør her være retningsgivende for utvalget.

Bokstav b pålegger institusjonen å oppgi kjernekapitalen etter at det er tatt hensyn til fradrag og tillegg. Fradragene og tilleggene fremgår av forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak (beregningsforskriften) § 7 første ledd (fradrag) og § 8 (tillegg). Fradragene og tilleggene skal også fremkomme post for post.

I henhold til bokstav c skal institusjonen informere om størrelsen på tilleggskapitalen etter at det er gjort fradrag. De aktuelle fradragspostene fremgår av beregningsforskriften § 7 andre ledd. Også her skal fradragene fremgå post for post.

Bokstav d innebærer at institusjonen må opplyse om samlet ansvarlig kapital etter tillegg, fradrag og begrensninger som fremkommer i beregningsforskriften §§ 7 til 9.

Paragraf 45-6 Kapitalkrav
Det følger av § 45-6 at institusjonen skal offentliggjøre minimumskravet til ansvarlig kapital for nærmere angitte arter av risiko.

Bokstav a gjelder institusjoner som benytter standardmetoden for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Her skal kapitalkravet for hver engasjementskategori som angitt i kapitalkravsforskriften del II, oppgis separat: engasjementer med stater og sentralbanker, med lokale og regionale myndigheter, med offentlig eide foretak osv.

Bokstav b omhandler institusjoner som benytter interne målemetoder (IRB) til beregning av kapitalkrav for kredittrisiko, jf. forskriftens del III. Disse institusjonene skal oppgi kapital­kravet separat for hver engasjementskategori og hver underkategori. Engasjementskategoriene fremgår av § 9-1 første ledd (engasjementer med stater, engasjementer med institusjoner, massemarkeds­engasjementer osv.). Massemarkedsengasjementene og engasjementer med spesialiserte foretak skal deles opp i underkategorier etter § 9-1 andre og fjerde ledd. For egenkapital­posisjoner gjelder opplysningskravet for hver av de to beregnings­måtene nevnt i § 14-1 første ledd (enkelt risikovektmetode og PD-LGD-metode), og hver av klassene nevnt i § 14-2 første ledd, som gjelder enkel risikovektmetode. For engasjementer med spesialiserte foretak skal institusjonen også offentliggjøre kapitalkrav fastsatt etter § 15-2 (forenklet metode).

Bokstav c pålegger institusjonene å offentliggjøre minimumskravet til ansvarlig kapital etter metodene som er benyttet for beregning av motpartsrisiko etter del V.

Bokstav d bestemmer at institusjoner som beregner kapitalkrav for kredittrisiko ved verdipapirisering etter del VI, skal offentliggjøre minimumskravet til ansvarlig kapital.

Bokstav e gjelder kapitalkrav for markedsrisiko m.m. etter del VII. Her skal minimumskravet oppgis for henholdsvis posisjonsrisiko (forskriftens kapittel 32-36), oppgjørsrisiko (§ 37-1), motpartsrisiko (§§ 37-2 og 37-3), valutarisiko (kapittel 38) og varerisiko (kapittel 39). Dersom institusjonen benytter VaR-metode for å beregne én eller flere av disse risikoene, er det tallene som fremkommer ved bruk av denne metoden som skal offentliggjøres.

Bokstav f regulerer kapitalkrav for operasjonell risiko. For sjablongmetoden og AMA-metoden skal kapitalkravet offentliggjøres for hvert forretningsområde. Forskriften henviser her til kapittel 39 og 40, men det riktige er kapittel 43 og 44. Kredittilsynet vil foreslå nødvendige forskriftsendringer overfor Finansdepartementet. Oppdelingen i forretnings­områder fremgår av § 43-2 andre ledd. Dersom Kredittilsynet i medhold av § 44-1 tredje ledd andre punktum ved bruk av AMA-metoden har tillatt at kapitalkravet ikke beregnes for hvert forretningsområde, vil kravene til offentliggjøring lempes tilsvarende. Institusjonen bør da opplyse om Kredittilsynets tillatelse.

Paragraf 45-7 Styring og kontroll av risiko
Etter første ledd skal institusjonen beskrive sin prosess for å vurdere samlet kapitalbehov, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b første og andre ledd og verdipapirhandelloven § 8-10 b første og andre ledd. Dette er den såkalte ICAAP-vurderingen (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Kredittilsynets rundskriv 21/2006 omtaler vurderingen nærmere. Det kreves ikke at institusjonen oppgir resultatet av vurderingen.

Andre ledd pålegger institusjonen å gjøre markedet kjent med sine retningslinjer og rutiner for mål og strategier for styring og kontroll av risiko. Opplysningene skal gis særskilt for hver type av risiko nevnt i kapittel 46 og for eventuelle andre risikotyper institusjonen er eller kan bli utsatt for, for eksempel renommérisiko og juridisk risiko.

Tredje ledd angir hvilken informasjon som skal gis for hver type risiko. Det omfatter strategi og prosesser for å styre og kontrollere risikoen, organisering av risikostyrings­funksjonen, omfanget av og egenskapene til risikorapporterings- og målesystemet og retningslinjer og rutiner for overvåkning og bruk av sikkerhetsstillelse. Begrepet sikkerhets­stillelse brukes her i en videre betydning enn i forskriften ellers. Alle typer risikoreduserende tiltak omfattes, for eksempel forsikring for å redusere operasjonell risiko og sikring av posisjoner i handels­porteføljen. Retningslinjene og rutinene må innbefatte tiltak for å vurdere tilstrekkeligheten og effektiviteten av sikkerhetsstillelsen.

Paragraf 46-1 Generelt om kredittrisiko
Første ledd bokstav a innebærer at institusjonen skal forklare hvordan den definerer ”mislighold” og ”verdifall” i forbindelse med regnskapsføringen.

Det følger av bokstav b at institusjonen skal beskrive metodene den bruker for å fastsette verdiendringer og nedskrivninger.

I henhold til bokstav c skal institusjonen offentliggjøre samlet engasjementsbeløp for hver engasjementstype uten hensyn til eventuell nedskrivning og sikkerhetsstillelse. Begrepet ”engasjementstype” er ikke definert i forskriften. Institusjonen kan følge oppdelingen som brukes i regnskapene (jf. Basel II-overenskomsten punkt 825 fotnote 197). Som eksempel på oppdeling nevner Basel II-overenskomsten (a) lån og trekkrettigheter og andre eksponeringer utenfor balansen, (b) gjeldsinstrumenter og (c) OTC-derivater. Et naturlig skille vil gå mellom balanseposter og ikke-balanseførte poster. Institusjonen må selv vurdere ytterligere oppdeling.

Også engasjementenes gjennomsnittlige størrelse i løpet av perioden skal oppgis fordelt på engasjementstype. Med perioden menes tiden siden forrige offentliggjøring. Tallene vil således gjelde for en periode på maksimalt ett år siden informasjonen skal offentliggjøres på minst årlig basis, jf. § 45-1 tredje ledd første punktum.

Bokstav d innebærer at institusjonen for hver engasjementstype (se kommentaren til bokstav c) skal offentliggjøre samlet engasjementsbeløp fordelt (1) på signifikante geografiske områder, (2) på bransjer eller type av motparter og (3) etter løpetid. Det må kunne antas at signifikanskravet også gjelder for nr. 2 og 3, selv om dette ikke fremgår av forskriftens ordlyd. Hvor detaljert opplysningene skal gis, vil variere med institusjonens størrelse, involvering i ulike bransjer, regioner, land mv. Institusjonen må bruke skjønn for å ta stilling til på hvilket detaljnivå opplysningene bør offentliggjøres. Markedets behov for informasjon skal være retningsgivende for detaljnivået.

Bokstav e påbyr institusjonen å gi visse opplysninger oppdelt etter signifikante bransjer eller type av motparter. For det første skal samlet engasjementsbeløp fremgå for henholdsvis engasjementer med verdifall og forfalte engasjementer. For det andre skal institusjonen oppgi de verdi­endringene og nedskrivningene som har skjedd. For det tredje skal resultatførte verdiendringer i løpet av perioden gis. Opplysningene skal gis for perioden siden forrige offentliggjøring.

Det følger av bokstav f at institusjonen skal angi de samlede engasjementsbeløpene med verdifall og misligholdte engasjementer fordelt på signifikante geografiske områder. Ved den geografiske oppdelingen må institusjonen bruke skjønn. De samlede verdiendringene og nedskrivningene for hvert geografiske område skal spesifiseres.

I henhold til bokstav g skal institusjonen informere om avstemming av endringer i henholds­vis verdiendringer og nedskrivninger for engasjementer med verdifall. Opplysningene skal gis separat, og de skal omfatte: (1) en beskrivelse av typen av verdiendringer og nedskrivninger, (2) inngående balanser og (3) beløp ført mot nedskrivninger i løpet av perioden. Med perioden menes her tiden siden forrige offentliggjøring. Videre skal institusjonen opplyse om (4) beløp som avsettes eller tilbakeføres fra anslått sannsynlig tap på engasjementer i samme periode, og eventuelle andre reguleringer. Andre reguleringer kan være reguleringer som følge av valutakursforskjeller, virksomhetssammenslutninger, oppkjøp eller salg av datterforetak og overføringer mellom nedskrivninger. (5) Utgående balanser skal også fremgå.

Andre ledd krever at institusjonen skal opplyse om verdiendringer og gjenvinning på tidligere nedskrevne engasjementer som registreres direkte i resultatregnskapet.

Paragraf 46-2 Kredittrisiko – standardmetoden
Institusjonen skal i henhold til første ledd bokstav a angi hvilke ratingbyråer og eksportkredittbyråer som er benyttet for hver engasjements­kategori som nevnt i forskriftens del II: engasjementer med stater og sentralbanker, med lokale og regionale myndigheter, med offentlig eide foretak osv. Dersom institusjonen har byttet byrå, skal den opplyse om årsaken til byttet.

Det følger videre av bokstav b at institusjonen skal beskrive prosedyren for overføring og tildeling av rating­vurderinger. Beskrivelsen skal gis for hver engasjementskategori. Kredittilsynets rundskriv 6/2007 omhandler hvordan ulike ratinger skal benyttes for fastsetting av risikovekter for engasjementer ved beregning av kapitaldekning.

Bokstav c fordrer at samlet engasjementsbeløp innen hver engasjementskategori frem­kommer. Verdiene skal oppgis henholdsvis uten og med hensyn til sikkerheter. Dessuten skal engasjementer som er fratrukket den ansvarlige kapitalen i institusjonen, fremgå særskilt.

Andre ledd krever at institusjonen skal opplyse om hvilke engasjements­kategorier hvert av de ulike kredittvurderingsbyråene og eksportkredittbyråene er benyttet for.

Paragraf 46-3 Kredittrisiko – IRB-metoden
Institusjonen skal i henhold til bokstav a offentliggjøre Kredittilsynets tillatelse til bruk av metoden og de overgangsordningene og den innføringsplanen institusjonen benytter.

Bokstav b innebærer at institusjonen skal redegjøre for (1) oppbygningen av IRB-systemet. Dersom institusjoner benytter eksterne ratinger ved risikoklassifiseringen eller kvanti­fiseringen, skal dette fremgå. (2) Bruken av egenfastsatte risikoparametere ut over bruk for fastsettelse av beregningsgrunnlag og forventet tapt beløp, skal forklares og vurderes. Det samme gjelder (3) bruken av sikkerheter ved fastsettelse av risikoparametere og (4) prosesser for styring og kontroll i IRB-systemet. Det siste omfatter også en beskrivelse av uavhengighet, ansvarsfordeling og revisjon av systemet.

Bokstav c fordrer at institusjonen beskriver prosessen for klassifisering, kvantifisering og validering for hver av engasjementskategoriene som nevnt i § 9-1 første ledd bokstav a til d og g. Det samme gjelder for egenkapitalposisjoner under PD/LGD-metoden og for hver av underkategoriene blant massemarkedsengasjementene, jf. § 9-1 andre ledd. Institusjonen skal oppgi misligholdsdefinisjon og datagrunnlag. Beskrivelsen skal omfatte de typene av engasjementer som er tatt med i engasjementskategorien, definisjoner, metoder og data til estimering og validering av PD-verdi og eventuelt LGD-verdi og KF-verdier, herunder de forutsetningene som er brukt ved avledningen av disse variablene. Det skal gis en beskrivelse av betydelige avvik fra definisjonen av mislighold som angitt i § 10-1, herunder de over­ordnede engasjementssegmentene som påvirkes av slike avvik. Engasjementssegment er ikke definert i forskriften. Inndelingen kan sammenfalle med engasjementskategoriene, men kan også gå på tvers av dem.

Bokstav d krever at det skal opplyses om samlet EAD for hver engasjements­kategori, jf. § 9‑1. For engasjementer med stater, institusjoner og foretak, samt for massemarkeds­engasjementer og egenkapitalposisjoner under PD/LGD-metoden, skal det for hver risikoklasse oppgis samlet EAD i klassen, samlet ubenyttet ramme og gjennom­snittlig risikovekt beregnet som beregningsgrunnlag dividert på total EAD. Institusjoner som bruker egne LGD-verdier eller egne KF-verdier, skal dessuten oppgi gjennom­snittlig LGD og gjennomsnittlig KF for hver risikoklasse eller tilsvarende aggregat. Begrepet ”gjennom­snittlig” skal her forstås for LGD som totalt estimert tap dividert på total EAD og for KF som total EAD dividert på total ubenyttet ramme. Dette svarer til hva som gjelder i forskriftens del III. For spesialiserte foretak under forenklet metode skal EAD for hver underkategori og hver risikoklasse oppgis. For egenkapitalposisjoner under enkel risikovektmetode skal EAD for hver klasse oppgis.

Institusjonen skal etter bokstav e oppgi de faktiske verdiendringene i forrige periode for den enkelte engasjements­­kategori og utvikling fra tidligere perioder. Kredittilsynet antar at ”forrige periode” her må forstås som ”i løpet av perioden”, slik det gjelder i forskriften ellers. For massemarkeds­engasjementer skal opplysningene foreligge for hver underkategori. Avgrensningen av periodene vil henge sammen med hvor hyppig institusjonen offentliggjør informasjon.

I henhold til bokstav f skal institusjonen videre gjøre rede for de faktiske tapene i forrige periode og utvikling fra tidligere perioder, fordelt på risikoparametre. Om forståelsen av ”forrige periode”, se kommentarene til bokstav e over. Også etter bokstav f er periode­avgrensningen avhengig av hvor ofte opplysningene publiseres. Eventuelle endringer i risikoparametrene skal fremgå.

Bokstav g innebærer at institusjonen skal sammenlikne egenfastsatte risikoparametre med faktisk utfall over lengre tid for hver engasjementskategori og underkategori som nevnt i bokstav d. Der det er relevant, skal institusjonen også sammenlikne de sentrale forklarings­variablene bak risikoparametrene med faktisk utfall over lengre tid. Informasjonen skal som minimum omfatte opplysninger om estimerte tap i forhold til faktiske tap innenfor de enkelte engasjementskategoriene og underkategoriene over en periode som er tilstrekkelig lang til å mulig­gjøre en meningsfylt vurdering av utfallet av målemetoden for hver engasjements­kategori og underkategori. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF anneks XII del 3 nr. 1 bokstav i krever at institusjonene, når det er relevant, spesifiserer opplysningene ytterligere slik at det er mulig for utenforstående å analysere PD-verdiene. Dette gjelder også for norske institusjoner. Institusjoner som bruker egne LGD-verdier eller konverterings­faktorer, skal også informere om resultatet av LGD-verdi og konverterings­faktorer sammenliknet med de estimatene som er gitt i opplysningene ellers.

Paragraf 46-4 Sikkerheter – kredittrisiko
Institusjoner som tar hensyn til sikkerheter ved fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko, skal i henhold til bokstav a redegjøre for hvilke hovedtyper av pant som benyttes.

Institusjonen skal etter bokstav b opplyse om hovedkategorier av garantister og type kredittderivater som benyttes. Også kredittverdigheten til garantistene skal fremgå.

Etter bokstav c skal institusjonen oppgi samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med garantier eller kredittderivater, fordelt på engasjements­kategorier og underkategorier som nevnt i § 46-2 første ledd og § 46-3 første ledd bokstav d. Det skal tas hensyn til eventuell motregning. For egenkapitalposisjoner og fond skal opplysningene gis for hver av de metodene som benyttes etter kapittel 14.

Etter bokstav d skal institusjoner som beregner kapitalkrav for kredittrisiko etter standard­metoden, eller benytter grunnleggende IRB-metode for engasjementer med stater, institusjoner og foretak, oppgi det samlede engasjementsbeløpet og andelen som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier som nevnt i § 46-2 første ledd og § 46-3 første ledd bokstav d. Verdiene skal oppgis etter motregning og volatilitetsjusteringer.

I bokstav e kreves det at institusjonen gir en beskrivelse av retningslinjer og rutiner for:
(1) motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen, (2) verdivurdering av sikkerheter og (3) styring av potensiell konsentrasjonsrisiko som følger av bruken av sikkerheter.

Paragraf 46-5 Motpartsrisiko for derivater mv.
Første ledd bokstav b krever at institusjonen offentliggjør brutto og netto virkelig verdi av kontraktene etter å ha tatt hensyn til motregning og sikkerheter. Med ”virkelig verdi” menes vanligvis markedsverdi, eventuelt reinvesteringskostnad.

For øvrig når det gjelder første ledd og andre ledd, som gjelder institusjoner som bruker IMM-metode, jf. kapittel 24, vises det til bestemmelsene i forskriften.

Paragraf 46-6 Verdipapirisering
Det følger av bokstav a at institusjoner som fastsetter beregningsgrunnlag etter del VI om verdipapirisering, skal redegjøre for institusjonens målsetninger for verdipapiriseringen.

Videre skal institusjonen etter bokstav b beskrive sine roller i verdipapiriseringsprosessen. Institusjonen kan blant annet være overdragende institusjon (originator), organiserende institusjon (sponsor), yter av kreditt- eller likviditetsstøtte eller investor. Beskrivelsen skal inkludere omfanget av institusjonens involvering i de ulike rollene.

Etter bokstav c skal institusjonen opplyse om metodene som institusjonen bruker for å fastsette beregningsgrunnlaget.

Bokstav d krever at regnskapsprinsippene institusjonen bruker i forbindelse med verdipapiriseringen, skal gjøres kjent for markedet. Dette omfatter blant annet: (1) om verdipapiriserings­transaksjoner føres som salg eller finansiering, (2) hvordan gevinster og tap ved salg føres, (3) de sentrale forutsetningene for verdivurdering av ikke-avhendede kapitalinteresser og (4) behandlingen av syntetisk verdipapirisering, hvis dette ikke er omfattet av andre regnskapsprinsipper. Forskriften tar her ikke stilling til i hvilken grad det er tillatt med syntetisk verdipapirisering i Norge.

I henhold til bokstav e skal institusjonen offentliggjøre foretaksnavnene på de ratingbyråene som brukes ved verdipapirisering, og de typene av engasjementer som de enkelte byråene brukes til.

Bokstav f krever at institusjonen skal opplyse om verdien av de samlede utestående engasjementene som er verdipapirisert. Ved siden av at opplysningene skal være fordelt på engasjements­typer, skal de også være oppdelt i tradisjonell og syntetisk verdipapirisering.

Etter bokstav g skal verdipapiriserte engasjementer fordeles på engasjementstyper etter:
(1) samlet verdi, (2) engasjementer med verdifall, (3) misligholdte engasjementer og
(4) registrerte gevinster ved salg og (5) tap ved salg. Basel II-overenskomsten nevner i note 223 følgende eksempler på engasjementstyper i denne forbindelsen: kredittkortgjeld, huslån og billån.

Institusjonen skal etter bokstav h offentliggjøre samlet verdi av henholdsvis ikke-avhendede og ervervede verdipapiriseringsposisjoner fordelt på (1) engasjementstyper og (2) etter risikovekter. Engasjementer som er tildelt en risikovekt på 1250 prosent, eller som er fratrukket i ansvarlig kapital, skal angis særskilt.

Bokstav i krever at samlet utestående verdi av verdipapiriserte trekk­rettigheter offentliggjøres fordelt etter overdragende institusjons interesser og investors interesser.

Institusjonen skal i henhold til bokstav j gi en oversikt over verdipapiriseringsaktiviteter i perioden, det vil si tiden siden forrige gang slik informasjon ble gitt. Oversikten skal inkludere verdien av engasjementer som er verdipapirisert, fordelt på engasjementstyper. Det skal også opplyses om konstaterte tap og gevinster ved salg, fordelt på engasjements­typer.

En institusjon som overfører risiko ved tradisjonell eller syntetisk verdipapirisering, kan ikke bidra med midler til verdipapiriseringen ut over de kontraktsmessige forpliktelsene, jf. § 26-3. Det følger av § 46-6 andre ledd at dersom institusjonen bryter dette forbudet, skal den offentliggjøre støttens effekt på institusjonens ansvarlige kapital.

Paragraf 46-7 Posisjons-, valuta- og varerisiko – VaR-metode
Bestemmelsen gjelder institusjoner som beregner kapitalkrav for posisjonsrisiko, valutarisiko og varerisiko etter interne modeller, jf. kapittel 40 (VaR-metode). Det vises til forskriften.

Paragraf 46-8 Operasjonell risiko – AMA-metode
Bestemmelsen gjelder institusjoner som beregninger kapitalkrav for operasjonell risiko ved hjelp av AMA-metode, jf. kapittel 44. Det vises til forskriften.

Paragraf 46-9 Egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen
Institusjonen skal offentliggjøre opplysninger (a-f) om egenkapitalposisjoner som føres utenfor handelsporteføljen.

Bokstav a krever investeringene fordelt etter formål, det vil si om de holdes for gevinstformål eller av strategiske årsaker.

Det følger av bokstav b at institusjonen skal gi en oversikt over regnskaps­prinsipper og verdi­vurderingsmetoder som benyttes ved føring av egenkapitalposisjoner utenfor handels­porteføljen. Dette inkluderer blant annet en redegjørelse for de sentrale forutsetningene og den praksisen som påvirker verdivurderingen. Eventuelle betydelige endringer i forutsetningene eller praksisen må fremkomme.

Når det gjelder bokstav c til f, vises det til bestemmelsene i forskriften.

Paragraf 46-10 Renterisiko utenfor handelsporteføljen
Institusjonen må offentliggjøre opplysninger (a og b) om renterisiko for posisjoner utenfor handelsporteføljen.

Bokstav a krever at egenskapene ved disse engasjementene gjøres kjent. Institusjonen må også redegjøre for hvilke metoder den bruker for å måle renterisiko og oppgi hvor hyppig slike målinger skjer. Det forutsettes at institusjonen tar høyde for både renteøkning, rente­nedgang og endringer i rentekurven.

Det følger av bokstav b at institusjonen må opplyse om endringer i inntekt og verdi fordelt på valutatyper beregnet etter den eller de metoder institusjonen bruker for å beregne renterisiko.

4. Hyppighet av offentliggjøring av informasjon

Det følger av forskriftens § 45-1 tredje ledd at informasjonen skal offentliggjøres og oppdateres minimum årlig. Etter Kredittilsynets oppfatning bør institusjonene vurdere behovet for å gi deler av informasjonen også på kvartalsvis basis. Spesielt vil Kredittilsynet her trekke frem opplysninger etter forskriftens § 45-5 (størrelse på og sammensetning av ansvarlig kapital) og § 45-6 (minimumskravet til ansvarlig kapital splittet opp på ulike risikotyper og engasjementskategorier).

Det følger av forskriftens § 45-1 første ledd at institusjonene skal offentliggjøre informasjon som anses egnet til å påvirke beslutningen til brukere av informasjonen i forbindelse med økonomiske forhold, senest 30 dager etter at institusjonen er eller burde være klar over forholdet. Etter Kredittilsynets oppfatning bør informasjonen offentliggjøres så snart som mulig og senest i forbindelse med fremleggelsen av delårsrapporten eller årsrapporten.

For den kvartalsvise informasjonen bør tidspunktet for offentliggjøring samsvare med tidspunktet for publisering av delårsrapporten fra foretaket.

5. Hvor informasjonen skal være tilgjengelig

Det følger av § 45-1 andre ledd at den finansiell informasjonen skal offentliggjøres på Internett, at Kredittilsynet kan fastsette et format for offentliggjøringen og at informasjonen skal være tilgjengelig i minst fem år fra offentliggjøringen. Kredittilsynet anser kravet om offentliggjøring av finansiell informasjon å være oppfylt hvis opplysningene fremgår av foretakets årsrapport. Informasjon som ikke fremgår av denne rapporten, må være tilgjengelig samlet på foretakets nettsted. Det må videre være en henvisning til denne informasjonen i årsrapporten.

Kredittilsynet vil foreløpig ikke fastsette noe format for offentliggjøringen. Behovet for et standardformat vil imidlertid vurderes etter hvert.

6. Begrunnelse for kredittvurderinger

I den delen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF som omhandler pilar 3, er det i artikkel 145 nr. 4 inntatt en bestemmelse om at institusjoner skal begrunne sine kreditt­vurderinger av bedrifter når disse søker om lån. Direktivet gir finansnæringen en mulighet for å etablere en frivillig ordning på dette området og åpner for tiltak fra myndighetene dersom en slik ordning viser seg ikke å være tilstrekkelig. Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon har sendt ut et rundskriv til sine medlemmer på dette området. Finans­departementet og Kredittilsynet har ansett dette som en tilfredsstillende løsning. Myndig­hetene vil følge opp saken dersom ordningen viser seg mangelfull i praksis.

7. Særskilt om offentliggjøring av informasjon i 2007

Kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon i henhold til forskriftens del IX vil bare omfatte institusjoner som beregner kapitalkravet etter den nye kapitalkravsforskriften. Den fullstendige, årlige rapporteringen etter forskriften vil det første gang være krav om etter utgangen av 2007, det vil si senest ved fremleggelsen av årsrapporten for 2007.

Sven-Henning Kjelsrud

Bjørn Andersen

Kontaktpersoner:
Finansinstitusjoner:
Petter Jacobsen, tlf: 22 93 97 26, e-post: petter.jacobsen@kredittilsynet.no

Verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond:
Jon Ivar Sjåberg, tlf: 22 93 99 85, e-post: jon.ivar.sjaberg@kredittilsynet.no