Forretningsbanker nr. 5
Sparebanker nr. 6
Finansieringsforetak nr. 5
Holdingselskap nr. 5
Til toppen
Regnskapsloven har ved to anledninger de siste årene blitt betydelig endret – ved endringslov av 10. desember 2004 nr. 81 og ved endringslov av 10. juni 2005 nr. 46. Loven har etter disse endringene et tosporet system bestående av IFRS-forordningens system og lovens ordinære system. Forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (årsregnskapsforskriften) er også endret som følge av ovennevnte lovendringer, 30. mars 2007, 21. februar 2006 og 20. desember 2005. Enkelte av lov- og forskriftsendringene ble gjort gjeldende for regnskapsåret 2005, mens andre bestemmelser først er gjort gjeldende fra 2006 og 2007.
Kredittilsynet har nedenfor kommentert enkelte forhold ved disse lov- og forskriftsendringene, der punkt 2 omhandler endringer gjeldende fra og med 2007. Punkt 3 inneholder presiseringer og kommentarer til enkelte forskrifts- og lovbestemmelser. Punkt 4 angir gjeldende og opphevede rundskriv på regnskapsområdet.
Til toppen
2.1 Valg av regnskapsmodell
2.1.1 Konsernregnskap
Fra og med regnskapsåret 2007 har også institusjoner med obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet og som utarbeider konsernregnskap, plikt til å utarbeide konsernregnskapet etter EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), slik de er inntatt i vedlegg til forskrift av 17. desember 2004 nr 1852 om gjennomføring av EØS-regler om internasjonale regnskapsstandarder, jf. regnskapsloven § 3-9 første ledd. Institusjoner med aksjer eller grunnfondsbevis har hatt en slik plikt fra 2005. Øvrige institusjoner som utarbeider konsernregnskap kan velge mellom å anvende IFRS eller regnskapslovens og årsregnskapsforskriftens ordinære regler ved utarbeidelse av konsernregnskap, jf. regnskapsloven § 3-9 fjerde ledd første punktum.
2.1.2 Selskapsregnskap
Tidligere forbud mot anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i selskapsregnskapet er opphevet. Det skilles mellom institusjoner som inngår i børsnoterte konsern og øvrige institusjoner. Med børsnoterte konsern forstås konsern med aksjer, grunnfondsbevis eller obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet. Det følger av årsregnskapsforskriften ny § 1-3 at institusjonene har følgende alternativer med hensyn til regnskapsmodell i selskapsregnskapet:
Institusjoner som inngår i børsnoterte konsern skal utarbeide selskapsregnskapet enten etter internasjonale regnskapsstandarder jf. regnskapsloven § 3-9 tredje ledd, eller etter regler om forenklet anvendelse av IFRS, jf. årsregnskapsforskriften § 1-5. Bestemmelsen innebærer at det ikke er adgang for disse institusjonene til å anvende de ordinære reglene i regnskapsloven og årsregnskapsforskriften. Bestemmelsen i § 1-3 må videre forstås slik at en norsk institusjon uten noterte aksjer, grunnfondsbevis eller obligasjoner som inngår i et konsern hvor utenlandsk morselskap er notert og utarbeider IFRS-regnskap, skal følge IFRS eller regler om forenklet IFRS i selskapsregnskapet. Plikten til å anvende IFRS eller bestemmelser om forenklet IFRS er gjort gjeldende fra og med andre kvartal 2007. Dette innebærer at institusjonene i delårsregnskapet for første kvartal 2007 kan velge mellom:
1) IFRS
2) regler om forenklet IFRS
3) ordinære regler i regnskapsloven og årsregnskapsforskriften.
Selskapsregnskapet til øvrige institusjoner kan utarbeides enten etter IFRS, jf. regnskapsloven § 3-9 fjerde ledd annet punktum, etter regler om forenklet anvendelse av IFRS, jf. årsregnskapsforskriften § 1-5 eller etter ordinære regler i regnskapsloven og årsregnskapsforskriften. Bestemmelsen innebærer en mulighet, men ingen plikt, for disse institusjonene til å anvende internasjonale regnskapsstandarder enten fullt ut eller forenklet.
2.2 IFRS
Institusjoner som utarbeider regnskap etter IFRS-forordningens system har rett og plikt til å utarbeide regnskap etter alle EU-godkjente IFRS-standarder som er gjennomført i norsk rett. Forskrift av 17. desember 2004 nr 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder regulerer hvilke internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som er godkjent for anvendelse av foretak omfattet av regnskapsloven § 3-9. Det er en forutsetning at standardene er godkjent av EU før de blir innlemmet i forskriften. Kredittilsynet gjør oppmerksom på at IFRS 7 ”Finansielle instrumenter – opplysninger” nå er blitt innlemmet i forskriften for pliktig anvendelse i 2007-regnskapet.
Regnskapsloven § 3-1 tredje ledd angir hvilke bestemmelser som ikke gjelder ved utarbeidelse av regnskap etter IFRS-forordningens system. Regnskapslovens øvrige bestemmelser vil fortsatt gjelde, inkludert reglene for utarbeidelse av årsberetning og enkelte noteopplysningskrav.
Bestemmelsene i ny § 1-4 i årsregnskapsforskriften om hvilke bestemmelser i forskriften som fortsatt gjelder for institusjoner som utarbeider konsernregnskap og/eller selskapsregnskap fullt ut etter de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS), jf. regnskapsloven § 3-9 første til fjerde ledd, viderefører kravene i tidligere § 2-6.
For årsregnskap utarbeidet etter IFRS er det ikke plikt til å følge årsregnskapsforskriftens oppstillingsplan, men institusjonene må følge de relevante bestemmelsene i IFRS.
2.3 Forenklet IFRS
Bestemmelsen i ny § 1-5 innebærer at de internasjonale regnskapsreglene (IFRS) skal følges, med unntak av kravene til noteopplysninger. § 8-1 nytt annet ledd gir bestemmelser om noteopplysninger for institusjoner som utarbeider selskapsregnskap etter § 1-5 forenklet anvendelse av IFRS. Bestemmelsen innebærer at institusjonene må gi noteopplysninger vedrørende finansielle instrumenter i henhold til kravene i IFRS 7. For øvrig gjelder årsregnskapsforskriftens krav til opplysninger gitt i noter. Det presiseres at opplysningene skal gis i henhold til IFRS når de er av betydning for å bedømme institusjonenes stilling og resultat.
Regnskapsloven § 3-1 om plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning gjelder tilsvarende. I tillegg til ovennevnte gjelder bestemmelsene i årsregnskapsforskriften § 2-1, § 2-2, § 2-4,
§ 4-3, § 9-1 og § 9-4. Det er presisert at institusjoner som utarbeider selskapsregnskap ved forenklet anvendelse av IFRS kan regnskapsføre utbytte og konsernbidrag i samsvar med regnskapslovens øvrige bestemmelser.
For årsregnskap utarbeidet etter IFRS er det ikke plikt til å følge årsregnskapsforskriftens oppstillingsplan. Institusjonene må følge de relevante bestemmelsene i IFRS på samme måte som øvrige foretak. Kredittilsynet vurderer å foreslå å innføre en standardisert oppstillingsplan på et senere tidspunkt.
Bestemmelsen om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i selskapsregnskapet i ny § 1-5 er utformet med utgangspunkt i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder av 22.12.2006 nr 1582.
2.4 Årsregnskapsforskriftens ordinære regler
Det er ikke foretatt endringer i årsregnskapsforskriften som har betydning for institusjoner som følger årsregnskapsforskriftens ordinære regler.
Til toppen
3.1 Kommentarer som gjelder alle foretak
3.1.1 Tematilsyn utlån
Kredittilsynet gjennomførte tematilsyn i perioden 24. mars til 16. mai 2006 om implementering av forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier (utlånsforskriften) med tilhørende rundskriv i 10 større banker. Formelt sett har tematilsynet relevans kun for institusjoner som fortsatt anvender utlånsforskriften, men reelt sett kan kommentarer og vurderinger også være relevante for institusjoner som anvender IFRS. Årsaken til dette er at vurderingsreglene for utlån gjennom utlånsforskriften er tilpasset kravene i IFRS (IAS 39), med et par unntak. Bakgrunnen for tematilsynet var å få kartlagt hvordan bankene praktiserer utlånsforskriften. Det ble kun foretatt en begrenset gjennomgang av bankenes regnskaper.
Det er utarbeidet en samlerapport fra tematilsynet, hvor mer utdypende kommentarer er gitt. Samlerapporten som ble offentliggjort 5. januar 2007, er tilgjengelig på Kredittilsynets nettsted under ”Regnskapstilsyn” – ”Artikler, foredrag, rapporter”. Nedenfor er det gjengitt et utdrag fra oppsummeringen i samlerapporten:
Overgangseffekter
Reduksjonen i de samlede nedskrivningene som følge av overgangen til utlånsforskriften er ca. 3,2 mrd. kroner (27 %) for de banker som er omfattet av undersøkelsen. Hensyntas skatteeffekt har overgangen medført en økning i kjernekapitalen på ca. 2,4 mrd kroner, som i gjennomsnitt for de undersøkte bankene utgjør 23 basispunkter i forhold til beregningsgrunnlaget.
Individuelle utlån
Hvilke tapshendelser som legges til grunn for å vurdere hvorvidt utlån har verdifall varierer mellom bankene. For flertallet av bankene er risikoklassifiseringssystemet utgangspunktet for å fange opp slike tapshendelser.
Hvordan de ulike bankene beregner nedskrivningene for individuelle utlån er i stor grad avhengig av den systemtekniske løsningen som banken benytter. Valg av systemteknisk løsning har dessuten betydning for hvilke forenklede beregninger som gjøres i forhold til forskriftens ordlyd.
Grupper av utlån
Utlånsforskriftens regler om nedskrivninger på grupper av utlån er det området som skaper størst utfordringer for bankene. Det er store forskjeller i hvordan bankene beregner nedskrivninger på grupper av utlån. Flertallet av bankene tar utgangspunkt i risikoklassifiseringssystemet og forventet tapsbeløp beregnet i henhold til kapitaldekningsregelverket.
Undersøkelsen avdekket mangelfull begrunnelse og dokumentasjon for flere av de beregninger som gjøres for nedskrivninger på grupper av utlån.
Andre forhold
Utlånsforskriften har medført store utfordringer for bankene, spesielt på it-siden og i opplæringssammenheng.
Alle banker har utarbeidet egne retningslinjer. Etter Kredittilsynets vurdering er det flere sentrale forhold av betydning for gjennomføringen av tapsvurderingsprosessen i den enkelte bank som ikke er tilstrekkelig avklart i retningslinjene.
Bankene har i liten grad dokumentert at forenklingene i forhold til forskriftens bestemmelser ikke vil medføre avvik av betydning. Hvis bankene velger å benytte forenklede metoder under henvisning til vesentlighetskriteriet, er det nødvendig at det vurderes og dokumenteres at de ikke-korrigerte feil, både enkeltvis og i sum, er uvesentlige for regnskapet i sin helhet. Vesentlighetsvurderingen må gjennomføres og dokumenteres ved hver regnskapsavleggelse.
Det at tapshendelser skal ha inntruffet medfører at bankenes nedskrivninger i en høykonjunktur vil bli relativt små. Med tanke på at tidene vil skifte, er det viktig at bankene har utviklet prosesser som sikrer løpende vurdering av relevante tapshendelser slik at effekten av endrede økonomiske forhold fanges opp.
3.1.2 Opplysninger om ytelser og lån til ledende ansatte
Regnskapslovens opplysningskrav i § 7-31 b vedrørende ytelser, lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer gjelder for store foretak. Bestemmelsen gjelder også for institusjoner underlagt årsregnskapsforskriften, jf. forskriften § 1-1 annet ledd, hvor det fremgår at institusjonene skal følge regnskapslovens regler for store foretak.
Det er krav til å opplyse om samlet godtgjørelse og andre fordeler som er gitt ledende ansatte og medlemmer i selskapsorganene. For hver ledende ansatt og hvert medlem skal det gis opplysninger om godtgjørelse/honorarer, opplysninger om aksjer, opsjonsrettigheter og opsjonsprogrammer, opplysninger om den enkeltes opptjente rettigheter i ytelsesbaserte pensjonsordninger, samt opplysninger om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser. Opplysningene kan i stedet for i noter gis i en egen rapport om godtgjørelse til ledende personer. Denne rapporten skal i så fall inngå i årsberetningen.
Kravet til å opplyse om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser etter § 7-31 b sjette ledd inkluderer opplysninger om hvilke vilkår som gjelder avdragsplan, utestående beløp og rentesatsen. Årsregnskapsforskriften § 8-28 tredje ledd begrenser dette opplysningskravet til bare å gjelde der vilkårene avviker fra de generelle vilkårene som gjelder for ansatte.
Regnskapsloven § 7-31 fjerde ledd krever at det skal opplyses særskilt dersom det ikke er gitt godtgjørelse til daglig leder, medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Årsregnskapsforskriften § 8-28 første ledd er endret slik at kravet i nevnte lovbestemmelse også gjelder i forhold til medlemmer av forstanderskap, representantskap og kontrollkomité.
3.1.3 Årsberetningen – opplysninger om fortsatt drift
Regnskapsloven § 3-3a om årsberetningens innhold ble betydelig endret med virkning fra og med regnskapsåret 2005. Det vises generelt til nærmere omtale av lovendringene i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) kapittel 8.5. Som følge av endringen av opplysningskravet om fortsatt drift i
§ 3-3a syvende ledd, er årsregnskapsforskriften § 2-2 annet ledd endret. Det innebærer at dersom styrets handlingsplikt ved tap av egenkapital etter banksikringsloven § 3-4 er utløst, skal det gis opplysninger som nevnt i § 3-3a syvende ledd.
3.1.4 Delårsregnskap
Kredittilsynet legger til grunn at det ikke er et formelt krav å utarbeide særskilt delårsregnskap for fjerde kvartal. Delårsregnskap for fjerde kvartal anses å være dekket gjennom årsregnskapet. Fristen for fastsettelse av delårsregnskap i årsregnskapsforskriften
§ 9-4 gjelder således ikke for fjerde kvartal.
3.2 Kommentarer som gjelder foretak som utarbeider regnskap etter årsregnskapsforskriftens ordinære regler
3.2.1 Presentasjoner og kommentarer knyttet til årsregnskapsforskriftens bestemmelser om utlån
Presentasjon av utlån i balansen
Institusjoner som vurderer utlån etter utlånsforskriften, skal i balansen presentere brutto utlån med nedskrivinger på individuelle utlån og nedskrivinger på grupper av utlån vist på egne linjer.
Opptjente, ikke mottatte renteinntekter fra utlån føres etter gjeldende regler atskilt fra utlån på egen linje (post 13.1). IFRS stiller ikke et slikt krav, og det har vært reist spørsmål om en slik presentasjon er tillatt etter IFRS. Årsregnskapsforskriften er ikke endret på dette området, men Kredittilsynet legger til grunn at forskriften ikke er til hinder for å presentere opptjente, ikke mottatte renteinntekter sammen med utlån for øvrig.
Opplysninger om regnskapsprinsipper
Årsregnskapsforskriften § 8-2 nr. 4 og nr. 5 stiller krav til opplysninger om regnskapsprinsipper om verdsettelse av utlån, samt om prinsippene for å stoppe inntektsføring av og tilbakeføring av renter på tapsutsatte og misligholdte utlån. For institusjoner som vurderer utlån i samsvar med utlånsforskriften, vil bestemmelsene i ny § 8-2 nr. 4 og nr. 5 være veiledende for opplysninger som skal gis om verdsettelse av utlån og resultatføring av renteinntekter. Det innebærer at opplysninger om prinsippene for verdsettelse av utlån og inntektsføring bør omfatte opplysninger om prinsippene for nedskriving av individuelle utlån og grupper av utlån, kriterier for inndeling i grupper, behandling av etableringsgebyrer, samt prinsippene for resultatføring av renteinntekter.
Noteopplysninger om utlån
Institusjoner som vurderer utlån i samsvar med utlånsforskriften, kan velge mellom å gi noteopplysninger i samsvar med kravene i årsregnskapsforskriften § 8-6, eller nærmere definerte deler av IFRS 7, jf. § 8-6a første ledd. For øvrig må enkelte begreper i § 8-6 forstås i lys av de begrepsmessige endringene som følger av utlånsforskriften. Det innebærer at ”spesifiserte tapsavsetninger” i § 8-6 skal forstås som ”nedskrivinger på individuelle utlån”, mens ”uspesifiserte tapsavsetninger” skal forstås som ”nedskrivinger på grupper av utlån”.
Dersom institusjonen velger å anvende de nærmere definerte delene av IFRS 7, jf. årsregnskapsforskriften § 8-6a første ledd, skal institusjonen uansett gi opplysninger i samsvar med § 8-6 annet ledd syvende punktum om spesifikasjon på geografiske områder, samt § 8-6 tredje ledd første og annet punktum om spesifikasjon på viktige næringer og personkundemarkedet, jf. § 8-6a annet ledd. Opplysninger som skal gis om utlån i henhold til IFRS 7, omfatter standardens bestemmelser om kredittrisiko (IFRS 7.34-38), om virkelig verdi (IFRS 7.25-30), om resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskriving for tap (IFRS 7.20d), samt spesifikasjon av periodens endringer i nedskrivinger på utlån.
Dersom institusjonen ikke velger å anvende de nærmere definerte delene av IFRS 7, jf. årsregnskapsforskriften § 8-6a første ledd, skal institusjonen gi opplysninger i samsvar med
§ 8-6. Bestemmelsen må forstås i lys av de begrepsmessige endringene som følger av utlånsforskriften. Det innebærer at ”spesifiserte tapsavsetninger” i § 8-6 skal forstås som ”nedskrivinger på individuelle utlån”, mens ”uspesifiserte tapsavsetninger” skal forstås som ”nedskrivinger på grupper av utlån”. Det er krav om opplysninger om resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskriving for tap, jf. § 8-6 åttende ledd.
Delårsregnskap
Årsregnskapsforskriften § 9-3 stiller krav til tilleggsopplysninger om utlån i delårsregnskapet. Forskriftsbestemmelsen må leses i lys av de begrepsmessige endringene som følger av utlånsforskriften.
3.2.2 Rettvisende bilde
Bestemmelsen i regnskapsloven § 3-2a innebærer et eksplisitt overordnet kvalitativt krav til informasjonen i årsregnskapet. Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Hvis anvendelsen av bestemmelsene i regnskapsloven og årsregnskapsforskriften ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde, er det krav om å gi tilleggsopplysninger, jf. årsregnskapsforskriften § 8-1a første ledd.
Hvis anvendelsen av en bestemmelse i regnskapsloven kapittel 4 til 7, eller årsregnskapsforskriften kapittel 3 til 8 i særlige tilfeller er uforenlig med kravet om rettvisende bilde, skal bestemmelsen fravikes, jf. regnskapsloven § 3-2a annet ledd og årsregnskapsforskriften § 2-1a. Finansdepartementet understreker i forarbeidene til lovendringen at anvendelsesområdet for bestemmelsen – særlige unntakstilfeller – er snevert. Ethvert fravik skal angis i notene med konkret begrunnelse og med opplysninger om betydningen av fraviket for den regnskapspliktige og konsernet, jf. regnskapsloven § 7-1 femte ledd og årsregnskapsforskriften § 8-1a annet ledd. Det vises for øvrig til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004), se merknader til § 3-2a i kapittel 11, kapittel 5.5 og 5.6.
3.2.3 Klassifikasjon av utbytte
Kredittilsynet gjør oppmerksom på at oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse ikke er tilpasset IFRS. Det innebærer blant annet at det ikke er anledning til å klassifisere utbytte som egenkapital. Utbytte må fortsatt klassifiseres som gjeld.
3.2.4 Oppstilling av endringer i egenkapitalen
Regnskapsloven § 3-2 første ledd annet punktum angir at årsregnskapet i tillegg til resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger kan inneholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen. Årsregnskapsforskriften § 8-3 fjerde punktum klargjør at en slik oppstilling kan gis atskilt fra noteopplysningene.
3.2.5 Egne aksjer
Institusjoner som har beholdning av egne aksjer/grunnfondsbevis, skal vise beholdningen på egen linje under innskutt egenkapital, jf. årsregnskapsforskriften § 4-2 post 21.1.3. Regnskapslovens krav i § 7-27 nytt første ledd om spesifikasjon av egne aksjer i noter er således ikke relevant. Årsregnskapsforskriften § 8-20 tredje ledd første punktum klargjør at regnskapsloven § 7-27 første ledd ikke gjelder. Kredittilsynet gjør oppmerksom på at kravet i § 7-27 annet ledd om endringer i beholdningen av egne aksjer fortsatt gjelder.
3.2.6 Obligasjoner som er anleggsmidler og vurderes etter regnskapsloven § 5-3
Investeringer i obligasjoner klassifisert som anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost, jf. regnskapsloven § 5-3 første ledd. Dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost, skal det foretas nedskriving dersom verdifallet forventes ikke å være forbigående, jf. § 5-3 tredje ledd.
På investeringstidspunktet er anskaffelseskost for obligasjoner lik pålydende med tillegg av overkurs eller med fradrag av underkurs. Eventuell overkurs/underkurs ved anskaffelse skal periodiseres over resterende løpetid frem til forfall, eller eventuelt til første rentereguleringstidspunkt. Periodisert overkurs/underkurs resultatføres sammen med obligasjonens nominelle renter som renteinntekter på resultatpost 1.4. Obligasjonens anskaffelseskost i etterfølgende perioder er lik pålydende korrigert for ikke resultatført overkurs/underkurs.
Obligasjoner som er klassifisert som anleggsmidler skal i henhold til regnskapsloven § 5-3 tredje ledd nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Det fremgår av regnskapslovens forarbeider at observert verdifall på finansielle instrumenter, herunder obligasjoner, som utgangspunkt må anses å være ikke forbigående endringer. Nedskriving av finansielle anleggsmidler kan ikke unnlates med henvisning til at verdifallet skyldes renteendring. Nedskriving av obligasjoner som er anleggsmidler skal føres på resultatpost 12.1.
Institusjoner som har beholdning av obligasjoner anskaffet før 31. desember 1998 og som i årsregnskapet for 1998 klassifiserte dem som holdes til forfall, kan anvende overgangsregelen i årsregnskapsforskriften § 10-3 annet ledd for disse obligasjonene.
3.2.7 Utlån og fordringer på kunder – factoring
Årsregnskapsforskriften § 6-4 annet og tredje ledd inneholder bestemmelser om balanseføring av overførte kundefordringer fra utøvelse av factoring-virksomhet. Kredittilsynet legger til grunn følgende forståelse av bestemmelsen:
I tilfeller hvor factor ikke har overtatt kredittrisiko, det vil si risiko for debitors manglende betalingsevne, knyttet til overførte fordringer, kan ikke disse føres opp som factors eiendel. Det er kun det forskuddet som er utbetalt på overført fordring som balanseføres under eiendeler. Dette forskuddet er regnskapsmessig å anse som utlån, og balanseføres under post 4.1.2 ”Utlån factoring”.
I tilfeller hvor factor også overtar kredittrisiko, balanseføres fordringene under post 4.1.1 ”Fordringer factoring”. Slike fordringer kan ikke balanseføres til en verdi som overstiger avtalt risikogrense på de overførte fordringene.
Det vil oftest ikke la seg gjøre å definere hvor stor andel av utbetalt forskudd som er knyttet til fordringer henholdsvis med og uten regress for den enkelte klient. I slike tilfeller aksepteres det at balanseført utlån under post 4.1.2 fremkommer som differansen mellom utbetalt forskudd og fordringer under post 4.1.1. Fremgangsmåten forutsettes benyttet for hver enkelt klient, det vil si ikke for flere klienter samlet.
Dersom utbetalt forskudd er lavere enn regnskapsført verdi på fordringer oppført under post 4.1.1 ”Fordringer factoring”, regnskapsføres differansen under post 17.2 ”Margintrekk og annen mellomregning med kunder”. Forholdet må vurderes for hver enkelt klient, ikke for flere klienter samlet.
3.2.8 Opplysninger om finansiell risiko
I tilknytning til kravet i årsregnskapsforskriften § 8-4 sjette ledd om kvantitativ informasjon om rentefølsomhet er det ved en inkurie stilt krav til opplysninger om beregningskrav, jf. fjerde punkt. Kredittilsynet legger til grunn at det er forutsetningene for beregningen det skal opplyses om.
3.2.9 Definisjoner
Følgende institusjonstyper omfattes av definisjonen av ”kredittinstitusjon” i årsregnskapsforskriften § 1-2:
Norges Bank
Statlige låneinstitutter
Forretningsbanker
Sparebanker
Kredittforetak
Finansieringsselskaper med unntak av institusjoner som på grunn av begrensninger i konsesjonen ikke kan motta tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten
Utenlandske sentralbanker
Utenlandske banker ellers
Utenlandske kredittinstitusjoner ellers
Multilaterale utviklingsbanker
Til toppen
4.1 Tidligere utgitt rundskriv på regnskapsområdet som fortsatt gjelder
10/2005 Regnskapsmessig behandling av utlån og garantier
4.2 Tidligere utgitt rundskriv som oppheves
10/2006 Endringer i regnskapsloven, forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (årsregnskapsforskriften) samt forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier
Anne Merethe Bellamy
Siw-Mette Thomassen
Kontaktpersoner:
Anne Marie Romsaas, tlf. 22 93 98 87, e-post: anne.marie.romsaas@kredittilsynet.no
Terje Nilsen, tlf. 22 93 99 32, e-post: terje.nilsen@kredittilsynet.no
