Forretningsbanker nr. 6
Sparebanker nr. 6
Finansieringsforetak nr. 6
Holdingselskap nr. 4
Verdipapirforetak nr. 4
Forvaltningsselskap nr. 4
1. Lovgrunnlag og formål
Fra 1. januar 2007 iverksettes det nye kapitaldekningsregelverket i Norge på linje med
EU-landene. De nye kapitaldekningsreglene med tilhørende forskrifter gjelder for kredittinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond med tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Formålet er å skape større samsvar mellom risiko og kapitalkrav i institusjonene. Det nye kapitaldekningsregelverket inneholder krav som favner videre enn det tidligere minstekravet til kapitaldekning, ut fra et beregningsgrunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Basel-komiteens retningslinjer
Det nye regelverket er basert på hovedprinsippene i Basel-komiteens endelige rapport av juni 2004 (”International Convergence of Capital Measurement and Capital Standards”).
Basel-komiteens rapport deles inn i tre pilarer:
Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging
Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon
Hovedprinsippene i Pilar 2 er følgende:
1. Institusjonene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå.
2. Tilsynsmyndigheten skal overvåke og evaluere institusjonens bedømming av kapitalbehov og tilhørende strategi. Tilsynsmyndigheten skal gjennomføre tiltak dersom de ikke anser denne prosessen for å være tilfredsstillende.
3. Tilsynsmyndigheten skal forvente at institusjonen har en kapitaldekningsgrad som overstiger minstekravet til kapitaldekning.
4. Tilsynsmyndigheten skal intervenere på et tidlig stadium for å hindre at kapitalen faller under det minimumsnivået som kreves for å ivareta institusjonens risikoeksponering. Tilsynsmyndigheten skal treffe tiltak dersom kapitalen ikke opprettholdes.
Prinsipp 3 omhandler minstekravet til kapitaldekning nedfelt i myndighetenes regelverk (Pilar 1), mens prinsipp 4 dreier seg om behovet for kapital sett i forhold til institusjonens totale risikoeksponering.
Norsk lovverk og forskrifter
I det norske kapitaldekningsregelverket er det gitt følgende bestemmelser:
- Finansieringsvirksomhetsloven § 2- 9 annet ledd - om forsvarlige styringssystemer (gjennomfører artikkel 22).
- Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b første og annet ledd - om at kredittinstitusjoner skal ha forsvarlige og hensiktsmessige strategier og prosesser for å vurdere sitt kapitalbehov, og hvordan dette kan opprettholdes (gjennomfører artikkel 123).
- Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b tredje og fjerde ledd - om at myndighetene skal gjennomgå og vurdere den prosess finansinstitusjonen har innført for å vurdere sitt kapitalbehov i forhold til risikoprofil (gjennomfører artikkel 124).
- Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b fjerde ledd og i § 2-9 d - om myndighetenes sanksjonsmuligheter (gjennomfører artikkel 136).
Tilsvarende lovbestemmelser for verdipapirforetak fremgår av lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 8- 10 m.fl.
I forskrift om kapitalkrav kapittel 47 om generelle krav til styring og kontroll omtales styrets rolle nærmere. Videre er det angitt hvilke risikoer institusjonen som et minimum skal ha retningslinjer og rutiner for å styre og kontrollere.
I § 47-1 om styrets rolle heter det:
”(1) Institusjonens styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta institusjonen risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som institusjonen er, eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold.
(2) Styret skal fastsette retningslinjer for skillet mellom institusjonens forskjellige funksjoner og for forebygging av interessekonflikter.”
I § 47-2 om risikostyring og kontroll første ledd heter det:
”Institusjonens retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko skal minst omfatte følgende risikoer:
a) kreditt- og motpartsrisiko,
b) restrisiko (definert i forskriftens § 1-2),
c) konsentrasjonsrisiko,
d) risikoer knyttet til verdipapiriseringsaktiviteter,
e) markedsrisiko,
f) renterisiko i portefølje for annen virksomhet enn handelsportefølje,
g) operasjonell risiko, og
h) likviditetsrisiko”
Retningslinjer fra CEBS (Committee of European Banking Supervisors):
De europeiske tilsynsmyndighetene har i fellesskap utarbeidet retningslinjer for tilsynsprosessen i Pilar 2 i notat av 25. januar 2006 fra CEBS (“Guidelines on the Application of the Supervisory Review Process under Pillar 2” (GL03)).
Retningslinjene gir anbefalinger for:
- institusjonenes styring og kontroll av risiko og kapitalbehov (Internal capital adequacy assessment process (ICAAP))
- tilsynsmessig overvåking og evaluering av institusjonenes ICAAP
- tilsynsmyndighetenes systemer for vurdering av risiko
I tillegg gis det anbefalinger om hvordan tilsynsmyndighetene kan innrette dialogen om risikonivå og kapitalbehov med institusjonene, samt en beskrivelse av ulike typer tilsynsmessige virkemidler.
Kredittilsynets arbeid vil følge anbefalingene fra CEBS. En utdypning på norsk er gjengitt i et eget notat fra Kredittilsynet datert desember 2006. (Vedlegg 2: ”Retningslinjer for tilsynsprosessen – Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.”)
2. Overgangsbestemmelser
Kapitalkravsforskriften § 49-2 første ledd gir adgang til å utsette overgangen til nytt regelverk til 2008. Dette innebærer at institusjonen kan benytte dagens regelverk til å beregne minimumskapitalkravet i 2007. Samtidig kan institusjonene bruke 2007 til å forberede seg til å oppfylle kravene i Pilar 2, dvs. etablere en prosess for å vurdere sin risikoprofil og tilhørende kapitalbehov. [ Avsnittet er rettet 21.12.2006. Red. anm.]
Kredittilsynet har forståelse for at noen institusjoner vil ønske å utsette overgangen til nytt kapitaldekningsregelverk til 2008. Kredittilsynet ber institusjoner som vil benytte nåværende kapitaldekningsregelverk i 2007 om å meddele Kredittilsynet dette innen 15. januar 2007.
3. Dokumentasjon av vurdering av risikoprofil og beregning av kapitalbehov (ICAAP) i 2007
Alle institusjoner som vil benytte det nye kapitaldekningsregelverket fra og med 2007, skal evaluere sin risikoprofil og tilhørende kapitalbehov. Prosessen og resultatene skal dokumenteres skriftlig og oversendes fra institusjonens styre til Kredittilsynet for en årlig vurdering.
For de største og mest komplekse kredittinstitusjonene i Norge har Kredittilsynet lagt opp til en innrapportering av institusjonens risiko og kapitalvurdering med frist 13. april 2007.
Fristen gjelder for DnB NOR, SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Nord- Norge, Sparebanken Vest og Nordea Bank Norge.
For øvrige kredittinstitusjoner er fristen for innrapportering av ICAAP 15. august 2007.
Kredittilsynet vil senere sende ut et rundskriv til verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond med tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Rundskrivet vil blant annet inneholde forslag til format for innrapportering av dokumentasjon av risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) til Kredittilsynet.
Institusjonens dokumentasjon av ICAAP med vurdering av risikoprofil og kapitalbehov bør gi oversikt over og underbygge følgende:
- hvilke forretningsenheter som ICAAP dekker
- nivået på alle vesentlige risikoer og tilhørende kapitalbehov
- kvaliteten på institusjonens styring og kontroll med de ulike risikoer
- konklusjoner om størrelse og sammensetning av den samlede kapitalen som institusjonen vurderer at den må holde, sett i forhold til risikoprofil, sammenlignet med Pilar 1-kravet og nivået på faktisk ansvarlig kapital
- en oppsummering av institusjonens finansielle situasjon, inkludert strategisk og markedsmessig posisjon og forventet fremtidig utvikling
- en beskrivelse av planer for å opprettholde institusjonens soliditet, strategi for utbytteutdeling og hvordan institusjonen har til hensikt å tilpasse sitt kapitalnivå fremover
- kommentarer knyttet til viktige temaer hvor videre analyser og beslutninger er nødvendig
- opplysninger om hvem som har foretatt analysen av risikoprofil og kapitalbehov, hvordan analysen har blitt gjennomgått og kontrollert og hvem som har godkjent resultatene.
Forholdsmessighet (proporsjonalitet) spiller en viktig rolle i utøvelsen av det nye kapitaldekningsregelverket. Institusjonene bør tilpasse omfanget og innrette vurderingen av risiko og kapitalbehov etter omfang og kompleksitet i institusjonens aktiviteter. Kredittilsynet vil være åpen for bruk av ulike tilnærmingsmåter for å oppfylle myndighetenes krav og retningslinjer.
Vedlagt følger et forslag til format for innrapportering (vedlegg 1). Det er ikke et krav at formatet benyttes ved innrapporteringen. Det kan imidlertid vise seg å være praktisk for institusjonen å benytte eller støtte seg til dette formatet, fordi det dekker de fleste temaene som vil bli vurdert av Kredittilsynet. Hvis hovedtemaene ikke omhandles i innrapporteringen, vil de mest sannsynlig måtte dekkes via tilleggsrapportering eller gjennom oppfølgingsaktiviteter og diskusjoner med institusjonen. Bruk av disposisjonen vil derfor gjøre evalueringsprosessen mer effektiv både for institusjonen og Kredittilsynet.
Formatet for dokumentasjon av ICAAP vil i særlig grad være tilpasset store og komplekse institusjoner. Det forventes imidlertid at mindre institusjoner med et begrenset aktivitetsomfang også forholder seg til vedlagte format for ICAAP-dokumentasjon og dekker de temaer som er relevante for institusjonen.
4. Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene
Kredittilsynets arbeid med ulike typer institusjoner er avhengig av størrelse, kompleksitet og systemviktighet, jf. prinsippet om forholdsmessighet.
For de største og mest komplekse institusjonene vil Kredittilsynet gjennomføre en evalueringsprosess (hovedsakelig i 2. kvartal 2007). Evalueringen vil basere seg på innsendt ICAAP-dokumentasjon fra institusjonen, sammen med andre typer dokumenter som oversendes fra institusjonen periodisk, for eksempel strategi- og policydokumenter, løpende resultat- og risikorapportering, rapporter fra stedlig tilsyn og samlet risikobedømming for inneværende år.
Der det er formålstjenlig, vil det bli gjennomført møter med institusjonen. Det vil også kunne bli aktuelt å be om tilleggsinformasjon, for eksempel i form av alternative kapitalberegninger med endrede forutsetninger, parametervalg osv.
Kredittilsynet vil ta hensyn til institusjonens interne prosesser og rutiner for årlig oppdatering av strategier, og planleggings- og budsjettprosess. Det tas sikte på å avgi endelig vurdering av de største institusjonenes ICAAP i løpet av 3. kvartal 2007.
I kommunikasjonen med institusjonen vil Kredittilsynet legge vekt på å forklare sine vurderinger, og svake områder vil bli påpekt. Det vil kunne bli satt tidsfrister for gjennomføring av forbedringer.
For mellomstore og mindre institusjoner vil Kredittilsynets vurderinger bli mindre omfattende. Vurderingene vil ta utgangspunkt i dokumentasjonen som institusjonen sender inn, samt basere seg på andre data og statistikk fra Kredittilsynets finansdatabase. Om risikoforhold eller kapitalsituasjonen tilsier det, vil også mindre institusjoner kunne bli gjenstand for en mer omfattende vurdering.
Kredittilsynet vil både for store og små institusjoner foreta ulike typer av oppfølgingsaktiviteter som ledd i sin evaluering av kapitalbehovene under Pilar 2. Dette vil kunne være undersøkelser vedrørende institusjoners kreditteksponering i utsatte næringer, regioner eller andre særskilte risikoforhold. Det kan for eksempel i den nåværende fase med sterk prisstigning i boligmarkedet være aktuelt å kartlegge utlånsgrad i forhold til boligverdier. Slike opplysninger kan inngå i Kredittilsynets vurdering av kapitalbehovet for den enkelte institusjon.
Som et resultat av institusjonens vurdering av nivået på sin samlede risiko og tilhørende kapitalbehov, forventer Kredittilsynet at institusjonen legger opp til å ha en god kapitalbuffer over minimumskravet. Minimumskravet vil være summen av kapital som følger av Pilar 1-beregningen knyttet til kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Der hvor metoder og forutsetninger som evalueringen av risikonivå og kapitalbehov baserer seg på er usikre og svakt fundert i data fra egen virksomhet, forventes det at institusjonene er ekstra aktsomme og tilordner betryggende kapitalbuffere.
Inntil en har vunnet noe mer erfaring med de nye kapitaldekningsreglene, vil Kredittilsynet innta en kritisk holdning til å akseptere reduksjoner i kapitalbehov grunngitt i diversifiseringseffekter.
Institusjonens analyse og vurdering av kapitalbehov skal være fremtidsrettet, og ta hensyn til planer, vekst og tilgang til egenkapitalmarkedene. Det skal også tas høyde for konjunkturer og finansieringsbehov. Det er viktig at institusjonen har tilstrekkelig kapital til å leve igjennom nedgangskonjunkturer med negative resultater, og der det kan være problematisk å innhente ny egenkapital.
5. Kredittilsynets virkemiddelbruk
Pilar 2 forutsetter at tilsynsmyndighetene har mulighet til å bruke flere typer virkemidler.
Etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-9b fjerde ledd og § 2-9d og i verdipapirhandelloven § 8-10b fjerde ledd og § 8-10d kan Kredittilsynet pålegge institusjonene:
- Endringer i organisering, styring og kontroll av virksomheten og i strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter.
- Høyere kapitalkrav som følge av institusjonens tapsavsetningspraksis eller behandling av eiendeler.
- Endringer eller begrensninger i virksomheten.
- Reduksjon av risiko knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer.
- Høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav.
Beslutning om hvilke virkemidler som vil bli brukt tas av Kredittilsynet basert på evaluering av institusjonenes risiko- og kapitalvurderingsprosess, risikonivå og kvaliteten på styring og kontroll, samt dialogen med institusjonen om dette. Ett eller flere tilsynsmessige virkemidler vil bli valgt på bakgrunn av hvor alvorlig situasjonen er, og bakenforliggende årsak.
Det vil kunne stilles krav om å holde et nærmere fastsatt nivå på den ansvarlige kapitalen i institusjoner som viser en ubalanse mellom risikoprofil knyttet til forretningsdriften og kvaliteten på styring og kontrollsystemer, og hvis denne ubalansen ikke kan rettes opp gjennom andre tilsynsmessige pålegg innenfor en rimelig tidsfrist.
Krav til økt kapital vil også kunne bli brukt der hvor Kredittilsynet vurderer at nivået på ansvarlig kapital som institusjonen holder ikke er tilpasset institusjonens risikoprofil.
6. Pilar 2 og konsolidering
Kravene i Pilar 2 om at institusjonene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil, og en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå, gjelder på konsolidert nivå.
Delkonsern eller datterselskap som er høyeste nivå i Norge og som har utenlandsk(e) eier(e) skal dokumentere sin prosess og sine beregninger av risikoprofil og kapitalbehov og innrapportere dette på linje med øvrige institusjoner. Prosessen og evalueringen bør kunne ta utgangspunkt i konsernets felles metoder og prosesser, men skal være tilpasset det norske delkonsernet, og dokumentere de risikoer med tilhørende kapitalbehov som den norske aktiviteten utsettes for.
Sven-Henning Kjelsrud
Per Jostein Brekke
Kontaktpersoner finansinstitusjoner:
Tilsynsrådgiver Erik Lind Iversen
Tlf. 22 93 99 21, e-post: erik.lind.iversen@kredittilsynet.no
Seksjonssjef Per Jostein Brekke
Tlf. 22 93 98 90, e-post: per.jostein.brekke@kredittilsynet.no
Seniorrådgiver Aimée Staude
Tlf. 22 93 97 06, e-post: aimee.staude@kredittilsynet.no
Kontaktpersoner verdipapirforetak:
Rådgiver Jon Ivar Sjåberg
Tlf. 22 93 99 85, e-post: jon.ivar.sjaberg@kredittilsynet.no
Vedlegg:
Dokumentasjon om risikoprofil og nødvendig kapitalbehov (ICAAP) (doc)
Retningslinjer for tilsynsprosessen (doc)
