Norske foretak med børsnoterte verdipapirer – Nr. 2
1. Innledning
Kredittilsynet fører i medhold av verdipapirhandelloven (vphl.) § 12-1 tredje ledd kontroll med periodisk finansiell rapportering fra norske utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert innenfor EØS-området. Kontrollen omfatter således både utstedere av egenkapitalinstrumenter (aksjer og grunnfondsbevis) og utstedere av renteinstrumenter (obligasjoner og sertifikater). Nærmere regler om kontrollen er gitt i Forskrift om kontroll med børsnoterte utstederforetaks finansielle rapportering av 13. oktober 2005 nr 1198 (”Kontrollforskriften”).
Grunnlaget for kontroll er knyttet til foretakets hjemland. Norske foretak med børsnoterte verdipapirer er således underlagt kontrollen uavhengig av om regnskapet avlegges etter IFRS, regnskapsloven kapittel 3 til 7 (”gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper og norsk god regnskapsskikk”) eller annet regnskapsspråk.
I punkt 2 under gis en kort beskrivelse av innsendelsesplikten for foretak underlagt kontrollen, samt praktisk informasjon knyttet til kontrollens gjennomføring.
Punkt 3 omtaler noen forhold fra konkrete saker Kredittilsynet har avsluttet i 2006, samt oppsummerer enkelte observasjoner Kredittilsynet har gjort i forbindelse med gjennomgangen av et utvalg av årsregnskap for 2005. Alle forhold behandlet i rundskrivets punkt 3 tar utgangspunkt i IFRS.
Kredittilsynet er kjent med at overgangen til IFRS har vært en betydelig utfordring for foretakene. Kredittilsynets gjennomgang av et utvalg årsregnskaper for 2005 avdekket at regnskapene er av varierende kvalitet. Kredittilsynet forventer at foretakene kontinuerlig arbeider med å forbedre sin regnskapsrapportering og at årsregnskapene for 2006 vil ha en høyere kvalitet enn for 2005.
2. Praktisk informasjon om innsendelse av finansiell rapportering og Kredittilsynets saksbehandling
Foretak underlagt kontroll skal sende delårsregnskap, årsregnskap og årsberetning til Kredittilsynet, jf. kontrollforskriften § 4. Innsendelsen skal foretas elektronisk til post@kredittilsynet.no. I emnefeltet skal det fremgå at dette er finansiell rapportering og hvilket utstederforetak det gjelder, samt hvilken periode rapporteringen knytter seg til. Innsendelsen skal skje samtidig med at foretaket offentliggjør regnskapene (innsending til børs).
I tillegg til innsendelse av finansiell rapportering, skal foretak utføre en årlig egenrapportering på skjemaet KRT-1003 Rapportering fra utstederforetak ved Oslo Børs. Denne rapporteringen skjer via Altinn. Egenrapporteringen skal besvares på bakgrunn av årsregnskapet, og det legges opp til at egenrapporteringen skal skje i perioden 1. mars til 30. april for utstedere av aksjer og grunnfondsbevis, og i perioden 1. mars til 30. juni for obligasjonsutstedere. Foretakene vil motta nærmere informasjon om dette.
Kredittilsynets saksbehandling er i hovedsak basert på skriftlig korrespondanse. En sak starter normalt med at Kredittilsynet sender et brev til foretaket hvor det bes om ytterligere informasjon om ett eller flere regnskapsmessige forhold. Foretakenes plikt til å gi Kredittilsynet de opplysningene om foretakenes forhold som Kredittilsynet krever til gjennomføring av kontrollen, følger av vphl § 12-2 sjette ledd, jf. kontrollforskriften § 5. Svarfristen på Kredittilsynets forespørsler er normalt to uker. En eventuell forespørsel om utsettelse skal være begrunnet og fremsettes så snart som mulig, og i god tid før svarfristens utløp.
I redegjørelsene til Kredittilsynet bes foretakene gi en fyllestgjørende beskrivelse av fakta, og en grundig beskrivelse av de regnskapsmessige vurderinger som er gjennomført. Det er ikke tilstrekkelig å besvare Kredittilsynets spørsmål med at det er foretatt vurderinger. Det må også redegjøres for de momentene som er vurdert og de hensyn som er vektlagt. Vurderingene må relateres til eventuelle vilkår og krav som følger av relevante standarder, og det skal vises til konkrete punkter i de aktuelle standardene. Normalt er det imidlertid ikke nødvendig å gjengi standardens bestemmelser i detalj. Kredittilsynet understreker at det er de faglige vurderingene som er av betydning.
Kredittilsynet er underlagt offentlighetsloven, og saksdokumentene er som hovedregel offentlige, jf. offentlighetsloven § 2 første ledd. Korrespondanse under saksbehandling er som oftest av en slik karakter at den helt eller delvis er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 5a, jf. fvl § 13, 1. ledd nr 2. Avsluttende brev fra Kredittilsynet er normalt offentlige og legges vanligvis ut på Kredittilsynets nettsted, www.kredittilsynet.no under fanen for Regnskapstilsyn.
Informasjon om kontrollens gjennomføring finnes også i Kredittilsynets rundskriv nr. 5/2006 punkt 3.
3. Regnskapsmessige forhold
3.1 Virksomhetskjøp - overtakelsestidspunkt
Etter IFRS 3 ”Virksomhetssammenslutninger” nr. 25 er overtagelsestidspunktet det tidspunktet da overtakende foretak faktisk oppnår kontroll over det overtatte foretaket. Det er ikke nødvendig at en transaksjon er rettslig avsluttet eller fullført før det overtakende foretak oppnår kontroll, jf. IFRS 3.39. Kredittilsynet finner grunn til å understreke at for å kunne avgjøre tidspunktet for oppnåelse av kontroll, kreves en vurdering av alle faktiske og avtalemessige forhold, herunder for eksempel betingelser knyttet til gjennomføring av transaksjonen som due diligence, aksjonærgodkjenning, konsesjoner mv.
3.2 Immaterielle eiendeler
3.2.1 Allokering av anskaffelseskost ved virksomhetssammenslutninger
Etter IFRS 3.36 skal det overtakende foretaket fordele anskaffelseskost ved å innregne det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingende forpliktelser til virkelig verdi. Dette kan også gjelde eventuelle eiendeler og forpliktelser som ikke er innregnet i det overtatte foretakets finansregnskap, for eksempel fordi de ikke oppfylte kravene for innregning før overtakelsen, jf. IFRS 3.44. I henhold til IFRS 3.45 skal det foretas separat innregning av en immateriell eiendel dersom den oppfyller definisjonen på en immateriell eiendel og virkelig verdi kan måles pålitelig. I henhold til IAS 38 ”Immaterielle eiendeler” nr. 35, kan den virkelige verdien på immaterielle eiendeler anskaffet i virksomhetssammenslutninger vanligvis måles med tilstrekkelig pålitelighet for å kunne innregnes som en eiendel atskilt fra goodwill. Kredittilsynet bemerker at det ved virksomhetssammenslutninger skal foretas en vurdering av om det foreligger andre immaterielle eiendeler enn goodwill, selv om disse ikke er balanseført i det overdratte foretaket.
3.2.2 Kundekontrakter og relaterte kundeforhold
Kundekontrakter og relaterte kundeforhold er eksempel på immaterielle eiendeler som det ved virksomhetsoverdragelser må vurderes om skal innregnes separat fra goodwill etter IFRS 3.45. Kundekontrakter og relaterte kundeforhold er immaterielle eiendeler som oppstår som følge av kontraktsmessige rettigheter, og anses identifiserbare uansett om rettighetene er overførbare eller kan skilles ut fra foretaket, jf. IAS 38.12 b), IFRS 3.46 b) og IFRS 3 ”Illustrative Examples” bokstav B nr. 3.
Forholdet mellom kundekontrakter og relaterte kundeforhold er omtalt i IAS 38 Basis for Conclusions 71 (b). Det fremgår her at kundekontrakten og det relaterte kundeforholdet i realiteten er to ulike immaterielle eiendeler. Verdien av kundekontrakten vil være fremtidig kontantstrøm fra kontrakten uten at kundens rett til fornyelse hensyntas. Forventede fornyelser vil imidlertid ha påvirkning på verdien av kundeforholdet. Kundekontraktene og de relaterte kundeforholdene kan innregnes som en enkelt eiendel dersom de individuelle virkelige verdiene av kundekontraktene og kundeforholdene ikke kan måles på en pålitelig måte, jf. IAS 38.36, eller hvis kundekontraktene og kundeforholdene har lignende utnyttbar levetid, jf. IAS 38.37. Etter Kredittilsynets oppfatning vil ofte de individuelle virkelige verdiene kunne måles pålitelig for kundekontraktene og kundeforholdene, og utnyttbar levetid ofte være ulik. Etter Kredittilsynets vurdering vil kundekontrakten og kundeforholdet derfor normalt ikke kunne innregnes som en enkelt eiendel.
Det følger av IAS 38.94 at en immateriell eiendels levetid som oppstår som følge av kontraktsmessige rettigheter, ikke skal overstige perioden for de kontraktsmessige rettighetene. Fornyelse kan kun hensyntas hvis fornyelse kan skje fra foretakets side og uten betydelige utgifter. Normalt er det kunden som velger hvorvidt han ønsker å fornye en kontrakt eller ikke, og i slike tilfeller skal verdien allokert til kundekontraktene avskrives over gjenværende kontraktstid på oppkjøpstidspunktet.
I henhold til IAS 38.88 anses en immateriell eiendel for å ha ubestemt utnyttbar levetid når det, ut fra en analyse av alle relevante faktorer, ikke er noen overskuelig begrensning på den perioden da eiendelen forventes å generere netto inngående kontantstrømmer for foretaket. I IAS 38.90 nevnes en del faktorer som blant annet må tas i betraktning, herunder teknisk, teknologisk, kommersiell eller annen typer ukurans. Det fremgår også av IAS 38.92 at utnyttbar levetid normalt er kort for immaterielle eiendeler som er utsatt for teknologisk ukurans på grunn av raske endringer i teknologi, programvare og på andre områder. På bakgrunn av overnevnte, antar Kredittilsynet at et kundeforhold sjelden kan vurderes å ha ubestemt levetid. Kredittilsynet viser også til at usikkerhet knyttet til levetid ikke er et argument for at levetiden er ubestemt, jf. IAS 38 BC 65 (a).
3.3 Tilknyttet selskap
3.3.1 Betydelig innflytelse ved eierandel over 20 prosent
Etter IAS 28 ”Investeringer i tilknyttet foretak” nr. 2 er tilknyttet selskap et selskap der en investor har betydelig innflytelse. I samme bestemmelse er betydelig innflytelse definert som makt til å delta (”power to participate”) i de finansielle og driftsmessige prinsippavgjørelsene til foretaket som det er investert i. Etter Kredittilsynets vurdering må det legges vekt på hvilken innflytelse eierandelen gir, og ikke hvorvidt innflytelsen faktisk utøves. Denne forståelsen underbygges av IAS 27 IG2 der begrepet makt (”power”) er nærmere beskrevet som evne/mulighet til å gjøre eller sette i verk/utføre noe:
”…power refers to the ability to do or effect something. Consequently, an entity has …significant influence when it currently has the ability to exercise that power, regardless of whether… significant influence is actively demonstrated or passive in nature”
IAS 27 IG2 omhandler i utgangspunktet potensielle stemmerettigheter, men refererer også til IAS 28 og vilkåret om betydelig innflytelse.
Dersom en investor kontrollerer, direkte eller indirekte, 20 prosent eller mer av stemmerettene i foretaket som det er investert i, antas det at investor har betydelig innflytelse, med mindre det klart kan godtgjøres at dette ikke er tilfelle, jf. IAS 28.6.
For klart å godtgjøre at det ikke foreligger betydelig innflytelse ved eierandeler på 20 prosent eller mer, må foretakene, etter Kredittilsynets vurderinger, dokumentere eller på annen måte underbygge at foretaket ikke har og heller ikke kan oppnå slik innflytelse. Etter Kredittilsynets vurdering er det ikke tilstrekkelig å vise til at foretaket faktisk ikke utøver innflytelse.
3.3.2 Eierandel under 20 prosent
Dersom en investor kontrollerer, direkte eller indirekte, mindre enn 20 prosent av stemmerettene i foretaket som det er investert i, antas det at investor ikke har noen betydelig innflytelse, med mindre det klart kan godtgjøres at investor har en slik innflytelse, jf. IAS 28.6. I IAS 28.2 er betydelig innflytelse definert som makt til å delta i de finansielle og driftsmessige prinsippavgjørelsene til foretaket som det er investert i. Det må derfor, etter Kredittilsynets oppfatning, foretas en vurdering av om det foreligger betydelig innflytelse selv om eierandelen er under 20 prosent. Ved vurderingen av om det foreligger betydelig innflytelse, ses det hen til definisjonen av betydelig innflytelse i IAS 28.2, indikatorene på betydelig innflytelse i IAS 28.7 samt eventuelle andre indikatorer på at innflytelse foreligger.
3.4 Presentasjon og noteopplysninger
3.4.1 Opplysninger om estimater
Et foretak skal i notene opplyse om de viktigste forutsetningene om framtiden og andre viktige kilder som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret, jf. IAS 1 ”Presentasjon av finansregnskap” nr. 116. Noen av forutsetningene som det i utgangspunktet kreves opplyst om etter den generelle bestemmelsen i IAS 1.116, kreves på enkelte områder også av andre standarder, jf. IAS 1.124.
Kredittilsynet har observert at en del foretak ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om de viktigste forutsetningene. Kredittilsynet bemerker at generelle formuleringer av typen ”Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Faktiske resultater kan avvike fra disse estimatene.” ikke er tilstrekkelig informasjon. For eiendeler og gjeld hvor det er en betydelig risiko for vesentlig justering av den balanseførte verdien, krever IAS 1.116 at notene skal inneholde detaljer om art og balanseført verdi. Opplysningene skal hjelpe brukerne til å forstå de vurderinger ledelsen har foretatt om framtiden og andre viktige kilder til estimeringsusikkerhet, jf. IAS 1.120, som blant annet nevner sensitivitetsanalyse som et eksempel på type opplysninger det kan være aktuelt å gi. Dersom opplysninger om viktige kilder til estimeringsusikkerhet, jf. IAS 1.116, er gitt i tilknytning til enkeltnoter i regnskapet, bør det være en omtale og henvisning til disse fra foretakets prinsippnote.
3.4.2 Opplysninger om skjønnsmessige vurderinger
I henhold til IAS 1.113 skal foretak i oversikten over viktige regnskapsprinsipper eller andre noter opplyse om de vurderinger, foruten vurderinger som innebærer estimater, som ledelsen har foretatt som et ledd i anvendelsen av foretakets regnskapsprinsipper, som har mest betydelig innvirkning på beløpene som innregnes i finansregnskapet. Dette kan for eksempel være aktuelt i vurdering av om finansielle eiendeler er investeringer som holdes til forfall, hvorvidt det foreligger kontroll eller betydelig innflytelse over et annet foretak eller om en leieavtale er finansiell eller operasjonell. Noen av vurderingene som kreves i henhold til den generelle bestemmelsen i IAS 1.113, følger også av andre standarder.
Kredittilsynet har observert at mange foretak ikke gir informasjon om skjønnsmessige vurderinger. Kredittilsynet bemerker at generelle formuleringer som for eksempel ”Anvendelse av foretakets regnskapsprinsipper krever at ledelsen anvender skjønn” ikke er tilstrekkelig. For de vurderinger som har mest betydelig innvirkning, skal det i henhold til IAS 1.113 gis opplysninger om de vurderinger som ledelsen har foretatt i skjønnsutøvelsen (vår understrekning). Dersom opplysninger om slike vurderinger er gitt i tilknytning til enkeltnoter i regnskapet, bør det være en omtale og henvisning til disse fra foretakets prinsippnote.
3.4.3 Opplysninger om balanseført eiendel ved utsatt skatt (utsatt skattefordel)
Som hovedregel skal en eiendel ved utsatt skatt innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den utstrekning det er sannsynlig at det vil foreligge en skattepliktig inntekt som den skattereduserende midlertidige forskjellen kan utnyttes mot, jf. IAS 12 ”Inntektsskatt” nr. 24. Det følger av IAS 12.35 at kriteriene for innregning av eiendel ved utsatt skatt er de samme, uansett om eiendel ved utsatt skatt skyldes skattemessig underskudd eller oppstår av skattereduserende midlertidige forskjeller. Skattemessige underskudd er et tydelig tegn på at skattepliktig inntekt ikke nødvendigvis er tilgjengelig. I situasjoner hvor innregning av utsatt skattefordel skyldes skattemessig underskudd i nær fortid, og foretaket ikke har tilstrekkelige skatteøkende midlertidige forskjeller, skal det derfor etter IAS 12.35 foreligge annen overbevisende begrunnelse (”convincing other evidence”) for at det vil bli tilstrekkelig skattemessig overskudd til å få utnyttet det fremførbare underskuddet.
I slike tilfeller inntreffer også særskilt noteopplysningsplikt, jf. IAS 12.82. Et foretak skal opplyse om omfanget av en eiendel ved utsatt skatt, og gi en begrunnelse som støtter innregningen av denne når:
a. utnyttelse av eiendelen ved utsatt skatt er avhengig av fremtidige skattepliktige inntekter utover de overskudd som oppstår ved tilbakeføring av eksisterende skatteøkende midlertidige forskjeller, og
b. foretaket har hatt underskudd enten i inneværende eller foregående periode i den skattemessige jurisdiksjon som eiendelen ved utsatt skatt er tilknyttet.
Kredittilsynet har observert at mange foretak ikke gir tilstrekkelig begrunnelse for innregning av eiendel ved utsatt skatt. Etter Kredittilsynets syn er generelle formuleringer som ”Ledelsen har vurdert at det er sannsynlig at det i fremtiden vil være tilstrekkelig skattepliktige inntekter til at de midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd kan utnyttes”, ikke tilstrekkelig.
3.4.4 Opplysninger om virksomhetskjøp
Etter IFRS 3.66 skal det gis opplysninger som setter brukerne av regnskapet i stand til å evaluere arten og den finansielle virkningen både av virksomhetssammenslutninger som er gjennomført i løpet av perioden og etter balansedagen, men før finansregnskapet godkjennes for offentliggjøring. I IFRS 3.67 er det gitt en rekke detaljerte krav til noteopplysninger for hver virksomhetssammenslutning som er gjennomført i løpet av perioden.
Kredittilsynet har observert at mange foretak ikke oppfyller opplysningskravene i IFRS 3.67. Dette gjelder særlig kravet om å spesifisere balanseført verdi av klasse av eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser beregnet i samsvar med IFRS umiddelbart før sammenslutning, jf. IFRS 3.67 f). Disse opplysningene er nødvendige for å kunne se hvordan merverdiene er allokert. Foretak som ikke har gitt slike opplysninger, har ofte heller ikke gitt en begrunnelse for hvorfor slike opplysninger er utelatt. Kredittilsynet utelukker ikke at det kan være tilfeller hvor det ikke er praktisk mulig å opplyse om balanseført verdi umiddelbart før sammenslåingen, men i så fall må det gis en forklaring på hvorfor dette er tilfelle, jf. IFRS 3.67 f) siste punktum.
Kredittilsynet har videre observert foretak som ikke har gitt en beskrivelse av faktorene som medførte innregning av goodwill, jf. IFRS 3.67 h). Andre foretak har ikke gitt opplysninger om det overtatte foretakets resultat som er inkludert i det overtakende foretaks resultat for perioden, jf. IFRS 3.67 i).
Kredittilsynet har også observert flere foretak som slår sammen opplysninger for vesentlige virksomhetskjøp. Kredittilsynet finner grunn til å bemerke at opplysningene som kreves i henhold til IFRS 3.67, i utgangspunktet skal gis for hver virksomhetssammenslutning. Kun hvis virksomhetssammenslutningene som er gjennomført i perioden hver for seg er uvesentlige, skal opplysningene gis samlet, jf. IFRS 3.68.
3.4.5 Opplysninger om segmenter
I IAS 14 ”Segmentrapportering” stilles det omfattende krav til segmentinformasjon. Informasjon om et foretaks ulike typer produkter og tjenester, og foretakets virksomhet i ulike geografiske områder, er relevant for å kunne vurdere risiko og avkastning i et uensartet eller flernasjonalt foretak, men kanskje ikke mulig å fastslå ut fra aggregerte data. Derfor er segmentinformasjon i stor grad vurdert som nødvendig for å oppfylle behovene til regnskapets brukere. Kredittilsynet har observert at mange foretak ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om segmenter. Kredittilsynet vil også påpeke at segmentinformasjon skal gis uavhengig av konkurransemessige vurderinger.
Kredittilsynet har blant annet observert flere foretak som har gitt mangelfulle beskrivelser av segmentinndelingen. I henhold til IAS 14.81, skal det angis hvilke produkter og tjenester som inngår i de ulike virksomhetssegmentene samt angis sammensetning av alle rapporterte geografiske segmenter, enten i tilknytning til segmentnoten eller i andre deler av årsrapporten.
Kredittilsynet har også observert at flere foretak mangler opplysninger om segmenteiendeler, segmentforpliktelser og samlede utgifter pådratt til anskaffelse av segmenteiendeler som forventes å bli utnyttet mer enn en regnskapsperiode i primærsegmentrapporteringen, jf. IAS 14.55-57. Flere foretak mangler informasjon om samlet verdi av segmenteiendeler og samlede utgifter pådratt til anskaffelse av segmenteiendeler som forventes å bli utnyttet mer enn en regnskapsperiode i sin sekundære segmentinformasjon, jf. IAS 14.69 eller IAS 14.70.
I henhold til IAS 14.75 skal det gis opplysninger om grunnlaget for prissettingen i transaksjoner mellom de ulike segmentene. Etter IAS 14.25 skal det blant annet opplyses om metode for prissetting av overføring mellom segmenter. Kredittilsynet har observert flere foretak som ikke har gitt slike opplysninger. Videre forutsetter bruk av generelle beskrivelser av typen ”transaksjoner er foretatt til armlengdes priser”, etter Kredittilsynets vurdering at transaksjonene er basert på eksterne priser. Dersom det ikke finnes eksterne priser som kan anvendes, og foretaket har benyttet estimater, kost eller annet som grunnlag for prissettingen, må dette opplyses sammen med informasjon om hvordan prisene er fastsatt.
3.4.6 Opplysninger om inntektsføringsprinsipper
I henhold til IAS 18 ”Driftsinntekter” nr. 35 skal det opplyses om hvilke regnskapsprinsipper som er anvendt for innregning av driftsinntekter. Kredittilsynet har observert at mange foretak har svært generelle beskrivelser av inntektsføringsprinsipper. Prinsippbeskrivelsene gjengir ofte kun vilkårene for inntektsføring slik de følger av IAS 18.14 (for varer) og IAS 18.20 (for tjenester). Etter Kredittilsynets oppfatning bør prinsippbeskrivelsen i mange tilfeller i større grad være tilpasset foretakets virksomhet, og inkludere en beskrivelse av hvordan foretaket operasjonaliserer vilkårene for inntektsføring. For enkelte foretak kan dette også være aktuelt for inntekter regnskapsført i samsvar med andre standarder, for eksempel IAS 11 ”Anleggskontrakter”, IAS 17 ”Leieavtaler” eller IAS 39 ”Finansielle instrumenter – innregning og måling”.
Opplysninger om hvordan et foretak har operasjonalisert vilkårene for inntektsføring, vil ofte være relevant for forståelsen av finansregnskapet. I henhold til IAS 1.108 b) skal det opplyses om anvendte regnskapsprinsipper som er relevante for forståelsen av finansregnskapet.
3.4.7 Eiendeler holdt for salg og avviklet virksomhet
Etter IFRS 5 ”Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet” skal virksomhet regnskapsføres som avviklet virksomhet dersom den enten oppfyller vilkårene for å kunne klassifiseres som holdt for salg eller at virksomheten er solgt. I henhold til IFRS 5 er vilkårene for å klassifisere en eiendel eller gruppe av eiendeler som holdt for salg blant annet at eiendelen må være tilgjengelig for umiddelbart salg i dens nåværende tilstand og at salget må være svært sannsynlig.
Kredittilsynet har erfart at flere foretak ikke gir tilstrekkelig noteinformasjon i tilknytning til anleggsmiddel som er klassifisert som holdt for salg og anleggsmiddel som er solgt. Etter IFRS 5.41 skal foretaket beskrive anleggsmidlet, samt fakta og omstendigheter omkring salget, eventuelt det forventede salget. I tillegg skal det opplyses om gevinst eller tap som blir innregnet og hvis relevant, hvilket segment anleggsmidlet tilhører.
Kredittilsynet har ved gjennomgangen av regnskapsrapporteringen også registrert enkelte tilfeller hvor det har vært foretatt salg av eiendeler og virksomhet med gjennomføringstidspunkt like etter periodeslutt, og hvor det har vært vist til behandling etter målereglene i IFRS 5, uten at verken presentasjonsreglene eller notereglene for holdt for salg klassifisering har vært fulgt.
3.4.8 Henvisning fra konsernregnskap til selskapsregnskap
Foretak som avlegger IFRS-regnskap i samsvar med regnskapsloven (rl) § 3-9 er unntatt fra de fleste, men ikke alle, noteopplysningskrav i regnskapsloven, jf. rl § 3-1 tredje ledd. For eksempel er det et krav om at foretakene opplyser antall aksjer og aksjeeiere, jf. rl § 7-26, antall ansatte, jf. rl § 7-30, ytelser til ledende personer jf. rl § 7-31 og godtgjørelser til revisor jf. rl § 7-31a.
Kredittilsynet har observert at flere foretak kun har gitt disse noteopplysningene i forbindelse med selskapsregnskapet til morselskapet. Et foretak har for eksempel gitt opplysninger om revisjonshonorar, herunder konsernets revisjonshonorar, kun i forbindelse med selskapsregnskapet. Etter Kredittilsynets vurdering vil det være mest nærliggende å gi opplysninger knyttet til konsernkostnader i notene til konsernregnskapet.
Kredittilsynet bemerker at i den grad disse noteopplysningene kun gis i forbindelse med morselskapets selskapsregnskap, må det som et minimum finnes en henvisning til opplysningene i notene til konsernregnskapet.
Anne Merethe Bellamy
Angela Nygaard
Kontaktpersoner:
Spesialrådgiver Siw-Mette Thomassen
Tlf. 22 93 99 46, e-post: siw-mette.thomassen@kredittilsynet.no
Seniorrådgiver Nina Servold Oppi
Tlf. 22 93 97 17, e-post: nina.servold.oppi@kredittilsynet.no
Seniorrådgiver Unni Persson Moseby
Tlf. 22 93 97 22, e-post: unni.persson.moseby@kredittilsynet.no
Seniorrådgiver Morten Barstad
Tlf. 22 93 97 21, e-post: morten.barstad@kredittilsynet.no
