Regnskapsførere nr. 2
Innholdsfortegnelse
1. Innledning
2. Krav til yrkesutøvelsen
2.1 God regnskapsføringsskikk
2.2 Opplysnings- og meldeplikt
2.3 Krav til dokumentasjon av oppdrag
2.4 Taushetsplikt
3. Vilkår for å opprettholde autorisasjonen
3.1 Opphør av fornyelsesordningen
3.2 Bortfall av kravet til yrkesutøvelse
3.3 Etterutdanningskravet
3.3.1 Innholdet i etterutdanningskravet
3.3.2 Dokumentasjon av oppfyllelse av etterutdanningskravet
4. Kravene for å oppnå autorisasjon
4.1 Utdanningskravet
4.2 Praksiskravet
5. Opphevelse av tidligere bestemmelse om gjeninnføring i
Regnskapsførerregisteret
6. Krav til autorisert regnskapsførerselskap
6.1 Autorisasjonskrav
6.2 Kravet om daglig leder og unntak fra kravet
6.3 Bortfall av dispensasjonshjemmel for at regnskapsførerselskap
i en begrenset periode kan drive uten autorisert daglig leder
7. Rett til innsyn i regnskapsmateriale hos oppdragsgiver
8. Unntak fra autorisasjonsplikten
9. Regnskapsførerregisteret
10. Sanksjonsbestemmelsene
11. Suspensjon av autorisasjon
12. Klagenemnd
13. Straffebestemmelsen
1. Innledning
Regnskapsførerloven (lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere) og regnskapsførerforskriften (forskrift 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere m.v.) er blitt endret med virkning fra 1. juli 2006. Dette rundskriv behandler endringene i regelverket som må antas å ha størst konsekvenser for allerede autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskap. Endringene i kravene for å bli autorisert omtales også. Regnskapsførerloven og regnskapsførerforskriften slik disse lyder fra 1. juli 2006 følger vedlagt.
2. Krav til yrkesutøvelsen
2.1 God regnskapsføringsskikk
I regnskapsførerloven § 2 annet ledd er det tatt inn en bestemmelse om at regnskapsfører skal utføre sine oppdrag i samsvar med ”god regnskapsføringsskikk”. Innholdet i denne rettslige standarden vil være den praksis som dyktige og samvittighetsfulle utøvere av yrket følger og som er allment akseptert av bransjen. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Økonomiforbundet har utarbeidet fire standarder. To av disse er endelige, mens to er foreløpige. Normalt vil disse standarder måtte anses å beskrive hva som er ”god regnskapsføringsskikk” på det enkelte område. Standardene er:
- GRFS 0 – Allment om regnskapsføringsoppdrag - fastsatt 10.9.2001 og endret 15.8.2006
- GRFS 1 – Bokføring og årsoppgjør – fastsatt 10.9.2001 og endret 15.8.2006
- GRFS 2 – Lønn (foreløpig)
- GRFS 3 – Fakturering (foreløpig)
Kravet om å følge ”god regnskapsføringsskikk” i sin yrkesutøvelse gjelder for alle regnskapsførere uavhengig av om regnskapsfører eller regnskapsførerselskapet er medlem av NARF/Økonomiforbundet eller ikke. Kredittilsynet vil i sin tilsynsvirksomhet følge opp at regnskapsførerne følger ”god regnskapsføringsskikk”.
De nevnte standarder er tilgjengelige på NARFs eller Økonomiforbundets nettsteder på Internett.
2.2 Opplysnings- og meldeplikt
Det er i forskriften § 3-1 første ledd innført en plikt for regnskapsfører til å se til at det blir sendt melding til Enhetsregisteret når regnskapsfører påtar seg oppdrag og ved opphør av oppdrag. Plikten til å gi slik melding påligger i utgangspunktet den registreringspliktige enheten selv, men dersom denne ikke gir slik melding, må regnskapsfører ta forholdet opp med oppdragsgiver. Dersom den regnskapspliktige fortsatt ikke gir slik melding, må regnskapsfører frasi seg oppdraget. Det bemerkes at i medhold av enhetsregisterloven § 15a første ledd, kan regnskapsfører selv sende melding til Enhetsregisteret om opphør av et oppdrag.
I forskriften § 3-1 annet ledd er det tatt inn en plikt for regnskapsfører til å gi opplysninger til ny regnskapsfører om forhold som tilsier at ny regnskapsfører ikke bør påta seg oppdraget. Plikten gjelder dersom ny regnskapsfører spør om dette. I hvilke tilfeller ny regnskapsfører skal be om slike opplysninger, er regulert i standarden GRFS 0 Allment om regnskapsføringsoppdrag pkt. 0.2.2. Det fremgår av standarden:
”I forbindelse med etablering av nytt oppdrag hvor oppdragsgiveren nylig har fått levert tilsvarende tjenester fra tidligere regnskapsførervirksomhet, skal det normalt utbes en uttalelse om oppdragsforholdet fra denne. Dette gjelder selv om oppdragsforholdet ennå ikke er formelt avsluttet. Oppdragsgiver skal orienteres om at uttalelse innhentes.”
Det er i standarden gitt ytterligere veiledning om når uttalelse fra tidligere regnskapsfører skal innhentes og prosedyrene for dette.
2.3 Krav til dokumentasjon av oppdrag
Krav til dokumentasjon av oppdrag fremgår av forskriften § 3-2. Regnskapsfører skal kunne dokumentere hva som er utført for hver enkelt oppdragsgiver. Videre skal kopi av brev og annen korrespondanse med oppdragsgiver hvor regnskapsfører har påpekt feil og mangler kunne fremlegges.
Dokumentasjonen skal oppbevares i 10 år etter utløpet av regnskapsåret. Regnskapsførervirksomhetens eksemplarer av periodiske regnskaper og avstemmingsdokumentasjon trenger likevel ikke oppbevares lenger enn to år etter utløpet av regnskapsåret.
Forskriftens krav til dokumentasjon utfylles av dokumentasjonskrav i standarden GRFS 1 Bokføring og årsoppgjør. Se særlig standardens kapittel 1.5.
2.4 Taushetsplikt
Bestemmelsen om regnskapsførers taushetsplikt fremgår av lovens § 10.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at regnskapsfører gir opplysninger til annen regnskapsfører som foretar kontroll av regnskapsførers regnskapsføreroppdrag. Dette medfører at regnskapsfører kan gi opplysninger til NARFs kvalitetskontrollører uten først å innhente samtykke fra oppdragsgiver.
Regnskapsfører kan dessuten gi opplysninger og dokumentasjon til ny regnskapsfører når denne regnskapsføreren ber om dette og dette har betydning for regnskapsføreroppdraget.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at regnskapsfører kan underrette politiet dersom det i forbindelse med regnskapsføreroppdrag eller andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Dette må ses atskilt fra den plikt regnskapsfører har etter hvitvaskingsregelverket til å rapportere transaksjoner hvor det kan være mistanke om at disse har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til terrorfinansiering. Se nærmere om denne rapporteringsplikt i Kredittilsynets rundskriv 13/2006.
3. Vilkår for å opprettholde autorisasjonen
3.1 Opphør av fornyelsesordningen
Regnskapsførerloven § 5 hadde før endringene 1. juli 2006 en bestemmelse om at en autorisasjon gjaldt for 5 år fra autorisasjonsårets utgang. Denne bestemmelse er nå opphevet med virkning også for de regnskapsførere som skulle ha fornyet sin autorisasjon 31.12.2006.
3.2 Bortfall av kravet til yrkesutøvelse
Kravet til yrkesutøvelse for å opprettholde en autorisasjon er nå opphevet. Dette innebærer at en autorisasjon som regnskapsfører kan beholdes også for person som ikke lenger driver regnskapsførervirksomhet.
3.3 Etterutdanningskravet
En forutsetning for å opprettholde autorisasjonen er fortsatt at etterutdanningskravet er oppfylt til enhver tid. Dersom etterutdanningskravet ikke oppfylles, vil det kunne medføre tilbakekall av autorisasjonen. Regnskapsførere som går ut av yrket og ikke ønsker å følge etterutdanningskravet, må gi melding til Kredittilsynet om dette. Kredittilsynet fremhever at en tidligere autorisert regnskapsfører må oppfylle de til enhver tid gjeldende autorisasjonskrav for igjen å kunne bli autorisert regnskapsfører.
3.3.1 Innholdet i etterutdanningskravet
Formålet med kravet til etterutdanning er at en regnskapsfører til enhver tid skal være tilstrekkelig faglig oppdatert i forhold til den virksomhet som utøves. Forskriftens krav må derfor ses på som et minimumskrav.
Etterutdanningssyklusen er endret fra fem til tre år. Oppfyllelse av etterutdanningskravet regnes nå i timer, mens det tidligere ble regnet kursdager. Det er også gjort endringer i innholdet i etterutdanningskravet. Forskriften § 4-1 første og annet ledd lyder:
”Autorisert regnskapsfører skal til enhver tid kunne dokumentere minst 77 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår. Etterutdanningen skal minst omfatte:
1. 21 timer finansregnskap hvorav minst 7 timer innenfor bokføringsregelverket
2. 21 timer skatterett/avgiftsrett
3. 14 timer emner fra regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk
4. 7 timer rettslære
Inntil 14 timer kan utgjøres av emner nevnt i nr. 1 til 4, eller av obligatoriske emner som
inngår i plan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon vedtatt av NRØA.”
Plan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon er tilgjengelig på nettstedet til Universitets- og høgskolerådet på Internett.
En undervisningstime tilsvarer minst 45 minutter. Regnskapsfører kan gjennomføre etterutdanningen ved å:
”1. delta på etterutdanningskurs arrangert av profesjonelle arrangører,
2. avlegge eksamen på universitet eller høyskole der ett studiepoeng tilsvarer fire timer etterutdanning, eller
3. delta på undervisning ved universitet og høyskole der 75 % av dokumentert deltatt tid kan godskrives.
Å forelese på kurs eller å undervise i fag som nevnt i fjerde ledd gir uttelling på lik linje som deltakelse.”
Etterutdanningskursene skal være arrangert av profesjonelle arrangører, som for eksempel bransjeorganisasjonene NARF, Økonomiforbundet og Den norske Revisorforening (DnR). De største revisjonsselskapene og regnskapsførerselskapene som normalt også er kursarrangører i markedet, vil også kunne oppfylle kravet til profesjonalitet. Dersom kurs arrangert av andre (for eksempel mindre regnskapsførerbyråer) er på kvalitativt samme nivå som en profesjonell kurstilbyder som henvender seg til det åpne marked, ser ikke Kredittilsynet betenkeligheter med at slike kurs kan regnes med i minstekravet til etterutdanningen.
Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gi utsettelse av etterutdanningen etter søknad eller godta at denne reduseres. Kredittilsynet tillater normalt ikke reduksjon i etterutdanningskravet, men har i noen tilfeller gitt regnskapsfører en lengre frist til å oppfylle kravet. Vanligvis er det arbeidsuførhet grunnet alvorlig sykdom som kan begrunne utsettelse av kravet.
Det fremgår av forskriften § 4-1 siste ledd at fristen for etterutdanning automatisk forlenges med ett år ved avvikling av fødselspermisjon utover seks måneder.
3.3.2 Dokumentasjon av oppfyllelse av etterutdanningskravet
Dokumentasjonen for oppfyllelse av etterutdanningskravet skal oppbevares i minst 10 år. Oppbevaringsfristen gjelder også for oppfyllelse av det tidligere kravet til 16 kursdager faglig oppdatering.
Regnskapsførere som er autorisert før 1. januar 2007 skal kunne dokumentere oppfyllelse av etterutdanningskravet første gang 1. januar 2010.
Kredittilsynet legger til grunn at etterutdanning tatt i perioden 1. juli 2006 til 31. desember 2006 også kan regnes med i dokumentasjonen per 1. januar 2010.
4. Kravene for å oppnå autorisasjon
Det er fortsatt krav til både utdanning og praksis for å få autorisasjon som regnskapsfører.
4.1 Utdanningskravet
Det tidligere utdanningskravet var normert til en toårig økonomiutdanning (40 vekttall / 120 studiepoeng) på høyskolenivå. Det nye kravet er Bachelor i økonomi og administrasjon på til sammen 180 studiepoeng (treårig studium) med nærmere spesifisert innhold, jf. forskriften § 1-1 første og annet ledd:
”Det kreves at søker har Bachelor i økonomi og administrasjon på til sammen 180 studiepoeng med følgende fordeling:
1. 90 studiepoeng skal bestå av obligatoriske emner i henhold til plan vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)
2. 60 studiepoeng skal bestå av videreføringsemner/profilering innen finansregnskap, skatte- og avgiftsrett og rettslære der hvert emne minst må være dekket med:
a) Finansregnskap 15 studiepoeng
b) Skatte- og avgiftsrett 15 studiepoeng
c) Rettslære 10 studiepoeng
De resterende 20 studiepoeng skal ligge innenfor emner som nevnt i pkt. a-c.
3) 30 studiepoeng skal være knyttet til økonomiske administrative emner utover det som er nevnt i nr. 1 og 2.”
Dersom utdanningen er avsluttet for mer enn tre år siden, må søker i tillegg oppfylle etterutdanningskravet for den siste treårsperioden, jf. forskriften § 1-1 annet ledd. Bakgrunnen for dette kravet er at en regnskapsfører til enhver tid må være faglig oppdatert i forhold til den virksomhet vedkommende utøver. En autorisert regnskapsfører må følge kravene om etterutdanning for å kunne beholde sin autorisasjon. Det er derfor rimelig at også regnskapsfører som har en utdanning som er eldre enn tre år må kunne dokumentere etterutdanning.
Det nye utdanningskravet gjelder for de som begynte sin utdanning høsten 2006. Søkere som kan dokumentere å ha avlagt eksamener eller å ha vært tatt opp på og startet studier vårsemesteret 2006 eller tidligere, kan innen 31. desember 2012 autoriseres etter de krav som gjaldt etter tidligere utdanningsbestemmelse. Kravet om etterutdanning, når utdanningen er avsluttet for mer enn tre år siden, gjelder ikke for søkere som kommer inn under denne overgangsordningen.
Det nye utdanningskravet får ingen betydning for de som allerede er autoriserte regnskapsførere og som sørger for å opprettholde sin autorisasjon. Disse trenger ikke å ta bachelor-grad i økonomi og administrasjon. Unntaket er hvis regnskapsfører sier fra seg sin autorisasjon og autorisasjonen således slettes fra Regnskapsførerregisteret. Slik tidligere regnskapsfører må for å få ny autorisasjon oppfylle de autorisasjonskrav som til enhver tid gjelder og således nå oppfylle kravet til bachelor-grad i økonomi og administrasjon.
4.2 Praksiskravet
Det er fremdeles krav om regnskapspraksis i to år for å få autorisasjon, jf. regnskapsførerforskriften § 1-2 første punktum. Ett års praksis regnes som 1600 timer, mot tidligere 1700 timer. Bakgrunnen for endringen er harmonisering med praksiskravet for revisorer. Kravet til to års praksis kan ikke oppfylles på kortere tid selv om søker kan dokumentere å ha opparbeidet 3200 timer. Praksisen skal videre være opparbeidet i løpet av de siste fem år. Det tatt inn en bestemmelse om at det unntaksvis kan godkjennes praksis utover fem år, dog ikke utover ti år, dersom denne praksis anses særlig relevant, jf. forskriften § 1-2 tredje punktum.
Den praksis som kan godkjennes må ”omfatte regnskapsføring etter regnskaps- og bokføringslovgivningen, herunder utføring av oppdragsgivers plikter og utarbeidelse av oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold til lov eller forskrift, eller revisjon av slik virksomhet”, jf. forskriften § 1-2. Etter tidligere bestemmelse kunne man få godkjent at hele praksiskravet kunne opptjenes fra ligningskontroll i stilling som skatterevisor eller fra relevant undervisning på høyskolenivå. Etter nåværende bestemmelse kan kun ett år av praksiskravet opptjenes ved slik praksis. Dette innebærer et krav om minimum ett års relevant praksis fra regnskapsføring eller ekstern revisjon.
5. Opphevelse av tidligere bestemmelse om gjeninnføring i Regnskapsførerregisteret
Regnskapsførere som frivillig hadde frasagt seg autorisasjonen kunne tidligere få ny autorisasjon ved å oppfylle kravene til yrkesutøvelse og faglig oppdatering (etterutdanning). Denne bestemmelse er opphevet. Det er tatt inn en overgangsbestemmelse som medfører at tidligere autoriserte regnskapsførere, som har frasagt seg autorisasjonen før 1. juli 2006, innen 31. desember 2009 kan få ny autorisasjon som regnskapsfører i samsvar med de tidligere kravene. Den som ønsker å nyttiggjøre seg overgangsbestemmelsen må kunne dokumentere å ha regnskapspraksis på minst 2000 timer siste fem år og oppfylle etterutdanningskravet. Kravet til faglig oppdatering/etterutdanning kan oppfylles enten ved å oppfylle tidligere krav i forskriften § 4-2 (16 kursdager i løpet av siste fem år) eller nåværende krav i § 4-1 (77 timer i løpet av siste tre år).
Overgangsbestemmelsen må antas å ha særlig betydning for autoriserte regnskapsførere som fikk sin autorisasjon med bakgrunn i å ha vært ”Godkjent Regnskapsfører IGR” av Institutt for Godkjenning av Regnskapsførere, eller som var ”Registrert Regnskapsfører SRR” i Stiftelsen Registrert Regnskapsfører. Bestemmelsen kan også ha betydning for tidligere registrerte regnskapsførere som fikk sin autorisasjon etter tidligere overgangsbestemmelser som opphørte 31.12.1999.
6. Krav til autorisert regnskapsførerselskap
6.1 Autorisasjonskrav
Autorisert regnskapsførerselskap skal:
1. ha en daglig leder som er autorisert regnskapsfører,
2. ha som formål å føre regnskap for andre,
3. være økonomisk vederheftig og
4. ha fast kontorsted i Norge.
Selskapets formål (virksomhet) skal fremgå av selskapets vedtekter, eller av selskapsavtalen. Vedtektene skal registreres i Foretaksregisteret. Selskapet kan ha flere formål, men regnskapsføring for andre må fremgå av formålsbestemmelsen. Denne bestemmelsen er ny. Kredittilsynet forutsetter at alle autoriserte regnskapsførerselskap, som ikke oppfyller dette krav, endrer vedtektene senest i forbindelse med avholdelse av ordinær generalforsamling våren 2007 og sender melding om dette til Foretaksregisteret. Dersom kravet ikke oppfylles, vil Kredittilsynet tilbakekalle selskapets autorisasjon.
6.2 Kravet om daglig leder og unntak fra kravet
Kravet om at et autorisert regnskapsførerselskap skal ha en daglig leder som er autorisert regnskapsfører er videreført. Det er imidlertid åpnet for et forholdsvis snevert unntak fra plikten for regnskapsførereselskap som oppfyller følgende vilkår:
”1. selskapet skal ikke drive annen virksomhet enn regnskapsføring,
2. selskapet skal ha minst 20 årsverk,
3. selskapet skal ha en faglig leder for regnskapsførervirksomheten som er autorisert regnskapsfører,
4. faglig leder skal være ansatt i selskapet,
5. minst ett av styremedlemmene skal være autorisert regnskapsfører, og
6. selskapet skal ha skriftlige retningslinjer for faglig leders oppgaver og rapportering m.m. til daglig leder.”
Selskap som oppfyller de nevnte vilkår trenger ikke å søke Kredittilsynet om unntak fra kravet om autorisert daglig leder da unntaket fremgår direkte av forskriften. Selskapet må imidlertid oppfylle øvrige vilkår for autorisasjon og må gi melding til Kredittilsynet om hvem som til enhver tid er faglig leder.
Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet om at daglig leder skal være autorisert regnskapsfører. Bestemmelsen vil bli praktisert strengt.
Unntak for boligbyggelag
Boligbyggelag kan gis autorisasjon som regnskapsførerselskap så fremt laget har en faglig leder som er autorisert regnskapsfører, og skriftlige retningslinjer for faglig leders oppgaver og rapportering m.m. til daglig leder.
Selskap som i dag ikke har autorisert regnskapsfører som daglig leder
De regnskapsførerselskap som i dag har en autorisert faglig leder, må oppfylle kravet til autorisert regnskapsfører som daglig leder. Kredittilsynet forutsetter at de selskap dette er aktuelt for, snarest iverksetter tiltak slik at kravet oppfylles. Kredittilsynet vi tilskrive de aktuelle selskapene og gi en frist for å oppfylle kravet. Dersom kravet ikke oppfylles, vil dette medføre tilbakekall av selskapets autorisasjon.
Regnskapsførerselskap som kan oppfylle unntaket fra kravet om autorisert regnskapsfører som daglig leder i forskriften § 1-3, og i dag har en faglig leder, må også sørge for å oppfylle de øvrige vilkårene i § 1-3, slik som at minst ett av styremedlemmene skal være autorisert regnskapsfører, og at selskapet skal ha skriftlige retningslinjer for faglig leders oppgaver og rapportering m.m. til daglig leder. Melding om dette må sendes til Kredittilsynet.
6.3 Bortfall av dispensasjonshjemmel for at regnskapsførerselskap i en begrenset periode kan drive uten autorisert regnskapsfører som daglig leder
Et regnskapsførerselskap kunne tidligere få tillatelse til, i en begrenset periode, å drive regnskapsførervirksomhet uten autorisert regnskapsfører som daglig leder. Bestemmelsen er nå opphevet.
Dette innebærer at regnskapsførerselskap må sikre kontinuitet i forbindelse med oppsigelser og lignende. Regnskapsførerselskap bør derfor når daglig leder engasjeres/ansettes sørge for at det avtales en gjensidig oppsigelsesfrist på minst tre måneder.
Kredittilsynet vil gi varsel til selskap som ikke oppfyller kravet, og sette en frist for å rette på forholdet. Dersom selskapet ikke innretter seg, vil det være aktuelt å tilbakekalle selskapets autorisasjon som regnskapsførerselskap.
7. Rett til innsyn i regnskapsmateriale hos oppdragsgiver
Det er gitt nye bestemmelser om at Kredittilsynet kan få innsyn i regnskapsmateriale som befinner seg hos oppdragsgiver.
Innsyn må være nødvendig for å få gjennomført et forsvarlig tilsyn med en regnskapsfører eller et regnskapsførerselskap, og gjelder for regnskapsbøker og annet regnskapsmateriale som regnskapsføreren har håndtert i forbindelse med oppdraget. Innsynsretten gjelder kun regnskapsmateriale som ikke befinner seg hos regnskapsfører. Kredittilsynet må gi et formelt pålegg om innsyn. Et slikt pålegg vil kunne påklages.
Oppdragsgiveren plikter å legge forholdene praktisk til rette for innsyn. Dersom pålegg om innsyn ikke etterkommes, kan Kredittilsynet fastsette en tvangsmulkt (løpende dagbøter) inntil pålegget etterkommes.
8. Unntak fra autorisasjonsplikten
De særlige unntakene fra autorisasjonsplikt, for regnskapslag innen jordbruk, gartneri og skogbruk og fiske og fangst, er opphevet. Slike lag kan imidlertid fortsette virksomheten frem til 31. desember 2007 uten autorisasjon.
Unntaket fra autorisasjonsplikt for næringsdrivende som etter bransjemessig sedvane utfører regnskapsføring som en naturlig del av sin virksomhet og som ledd i annet oppdrag, og som er underlagt tilsyn fra offentlig tilsynsorgan, er opphevet. Dette innebærer at advokaters regnskapsføring i sammenheng med forretningsførsel ved boliggårdbestyrelse, ikke lenger kan gjøres uten autorisasjon. Boligbyggelag kan føre regnskap for tilknyttede borettslag uten autorisasjon, men ikke for frittstående borettslag. Næringsdrivende som har drevet slik sedvanemessig regnskapsføring, har frist til 31. desember 2007 til å innrette seg etter lovkravet om autorisasjon.
Unntaket fra autorisasjonsplikten for konsern og samarbeidende foretak er i det vesentligste videreført. Kriterier det vil bli lagt vekt på er at felles regnskapsføring må fremstå som en naturlig del av samarbeidet. Det skal også legges vekt på samarbeidets varighet, karakter og omfang. Regnskapsføringen må utgjøre en mindre del av samarbeidet.
9. Regnskapsføreregisteret
Kredittilsynet henter nå de nødvendige opplysninger til Regnskapsførerregisteret fra folkeregisteret og Enhetsregisteret. De registrerte opplysningene vil løpende bli ”vasket” mot de nevnte registrene. Dette innebærer at plikten til å gi melding til Kredittilsynet ved endringer i de registrerte opplysningene nå er opphevet. Det er viktig at regnskapsførere og regnskapsførerselskap sørger for å sende pliktige endringsmeldinger til folkeregisteret og Enhetsregisteret.
Opplysning om faglig leder må fremdeles sendes til Kredittilsynet.
Kredittilsynet forutsetter at selskaper som ikke driver regnskapsføring, gir melding til Kredittilsynet om dette og melder opphør av autorisasjonen.
10. Sanksjonsbestemmelsene
Den tidligere bestemmelsen om at en autorisasjon automatisk bortfalt i visse tilfeller (bl.a. ved konkurs) er nå opphevet. Kredittilsynet må nå i alle tilfeller treffe vedtak om tilbakekall for at en regnskapsfører skal miste sin autorisasjon.
Kredittilsynet skal etter loven tilbakekalle en autorisasjon dersom regnskapsfører ikke oppfyller kravene for autorisasjon i loven § 4 første ledd nr. 1, 2, 3 og 5. Med unntak av kravet til økonomisk vederheftighet, var dette tidligere automatiske bortfallsgrunner. Det er verdt å merke seg at manglende økonomisk vederheftighet er blant de forhold som nå skal medføre tilbakekall av autorisasjon.
Bestemmelsen om når Kredittilsynet kan tilbakekalle en autorisasjon er noe omformulert i forhold til tidligere. Kredittilsynet kan tilbakekalle en autorisasjon når regnskapsfører anses uskikket fordi vedkommende:
1. har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen, eller
2. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt regnskapsførers plikter etter lov eller forskrifter.
Det kan nå være tilbakekallsgrunn at regnskapsfører ”gjentatte ganger” har overtrådt regnskapsførers plikter etter lov eller forskrifter. Dette innebærer at selv om den enkelte overtredelse ikke kan anses som grov, vil flere slike overtredelser etter en samlet vurdering kunne føre til tilbakekall av autorisasjonen dersom regnskapsfører må anses uskikket.
Tilbakekall av autorisasjon for regnskapsførerselskap skal foretas når selskapet ikke lenger oppfyller kravene for autorisasjon i § 6 første ledd. Tilbakekall kan finne sted dersom selskapet må anses uskikket grunnet straffbar handling, eller ved grov eller gjentatte overtredelser av regnskapsførers plikter etter lov eller forskrifter.
Kredittilsynet gjennomfører hvert annet år et dokumentbasert tilsyn med alle autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskap. Å unnlate å besvare henvendelsen fra Kredittilsynet vil være en grov overtredelse av regnskapsførers plikter, som vil medføre tilbakekall av autorisasjonen.
11. Suspensjon av autorisasjon
Det er gitt anledning til å suspendere en autorisasjon dersom en regnskapsfører eller et regnskapsførerselskap er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekall av autorisasjonen. Det er ikke et krav om at det skal være begått en straffbar handling. Det er tilstrekkelig at det foreligger mistanke som har ført til en siktelse fra påtalemyndigheten. En suspensjon innebærer at regnskapsførervirksomheten må innstilles inntil det foreligger en rettskraftig avgjørelse i straffesaken og et eventuelt etterfølgende vedtak om tilbakekall, eller inntil Kredittilsynet opphever suspensjonen.
12. Klagenemnd
Finansdepartementet kan oppnevne en klagenemnd til å avgjøre klager over vedtak om avslag på autorisasjon av regnskapsførere og regnskapsførerselskap, og vedtak om tilbakekall av autorisasjoner. Departementet kan fastsette at klagenemnden skal avgjøre klager også på andre vedtak etter loven, for eksempel avslag på dispensasjonssøknader.
13. Straffebestemmelsen
Strafferammen for overtredelser av regnskapsførerloven og forskriften er hevet. Etter loven § 14 kan overtredelser nå straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Tidligere strafferamme var bøter eller fengsel inntil tre måneder.
Foreldelsesfristen for å reise straffesak er nå fem år, mot tidligere to år.
Anne Merethe Bellamy
Tore Johan Berg
Kontaktpersoner:
Spesialrådgiver Tore Johan Berg, tlf: 22939848, e-post: tore-johan.berg@kredittilsynet.no
Rådgiver Elise Grønseth, tlf: 22939883, e-post: elise.gronseth@kredittilsynet.no
Seniorrådgiver Bernt Jan Aaland, tlf: 22939998, e-post: bernt-jan.aaland@kredittilsynet.no
Vedlegg:
LOV 1993-06-18 nr 109: Lov om autorisasjon av regnskapsførere
FOR 1999-02-08 nr 196: Forskrift om autorisasjon av regnskapsførere m.v.
