Til forretningsbanker, sparebanker, finansieringsselskap,
kredittforetak, livsforsikringsselskaper,
skadeforsikringsselskaper, forsikringsmeglere,
verdipapirforetak, forvaltningsselskap, eiendomsmeglere,
inkassoforetak og revisorer
[Red.merkn., 21.04.2010: Punkt 4.10 Eiendomsmeglingsforetak er endret, jf. rundskriv 13/2010.]
1. INNLEDNING
For tilnærmet alle virksomheter som er underlagt tilsyn av Kredittilsynet er det i jgjeldende særlovgivning oppstilt krav til personers egnethet. Bestemmelsene om egnethet er i det vesentligste en gjennomføring av EØS-avtalen i norsk rett.
Egnethetskravene kan inndeles i tre hovedgrupper. Det kan for det første være krav om faglig kompetanse knyttet til utdanning og arbeidserfaring. Videre kan det være krav til en persons adferd, herunder straffefrihet (vandelskravet). I en tredje gruppe kan samles andre typer krav som krav til økonomisk vederheftighet, krav til rettslig handleevne, eller bopelskrav for de personene som skal vurderes som ”egnet”.
Formålet med dette rundskrivet er å gjøre kjent Kredittilsynets syn på enkelte spørsmål som reiser seg i tilknytning til egnethetsvurderingene. Samtidig informeres det om hva Kredittilsynet forventer av de ulike tilsynsenhetene som et ledd i forvaltningen av egnethetsbestemmelsene.
- Spørsmålet om hvilke personer egnethetskravene gjelder for er omtalt i punkt 2.
- Av de ulike egnethetskravene er det særlig vandelskravet som kan være vanskelig å vurdere. I punkt 3 er det angitt hvilke forhold som kan tenkes tillagt vekt i en vurdering av om dette kravet er oppfylt. (De øvrige egnethetskravene er så sterkt knyttet opp til den enkelte særlov at det er ikke hensiktsmessig med en behandling av disse i et felles rundskriv til alle typer tilsynsenheter).
- Spørsmålet om når egnethetstesten skal gjennomføres, og av hvem, omtales i punkt 4.
For å forbedre det beslutningsgrunnlaget Kredittilsynets skjønnsutøvelse skal baseres på har Kredittilsynet utarbeidet standardspørsmål som kreves besvart av de personene som skal egnethetsvurderes. Spørsmålene følger som vedlegg til rundskrivet her, og er nærmere omtalt i punkt 5.
- Krav til beslutningsgrunnlag og dokumentasjon og hva Kredittilsynet vil be om i forbindelse med egnethetsvurderingene omtales i punkt 6.
Rundskrivet er rettet mot alle virksomheter underlagt tilsyn fra Kredittilsynet, med unntak av autoriserte regnskapsførere, låneformidlere og pensjonskasser/fond.
Det gjelder egnethetskrav også for autoriserte regnskapsførere. Kredittilsynets vurdering av personer som søker om slik autorisasjon vil imidlertid normalt bli underlagt en noe annen behandling enn det som følger av rundskrivet her.
I henhold til gjeldende lovgivning er egnethetskravene for de ulike virksomhetene hjemlet i følgende bestemmelser:
Sparebanker:
Lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker
§ 3 tredje ledd og § 14 fjerde ledd
Forretningsbanker:
Lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 8a annet ledd
Finansieringsforetak:
Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 3-3 tredje ledd
Forsikringsselskaper:
Lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 2-1 annet ledd
Forsikringsmeglerforetak:
Forskrift av 24. november 1995 nr. 923 om forsikringsmegling §§ 12-15
Verdipapirforetak:
Lov av 19. juni 1997 nr. 67 om verdipapirhandel § 7-2 og § 7-4.
Forvaltningsselskaper for verdipapirfond:
Lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 2-2 og § 2-4.
Oppgjørssentraler
Lov av 19. juni 1997 nr. 67 om verdipapirhandel § 6-1 tredje og fjerde ledd
Børser:
Lov av 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet
§ 3-2 annet, tredje og fjerde ledd.
Autoriserte markedsplasser:
Lov av 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet
§ 6-2 og § 6-8 jfr. § 3-2.
Statsautoriserte eiendomsmeglere:
Lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 2-3
Inkasso:
Lov av 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet § 5
Aktuarer:
Forskrift av 1. juni 1990 nr. 434 om aktuarer § 3 og § 5
Registrerte og statsautoriserte revisorer:
Lov av 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
§ 3-4
De krav som gjelder for autoriserte regnskapsførere følger av forskrift av 8. februar 1999 om autorisasjon av regnskapsførere § 1-4 gitt med hjemmel i lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere § 7 første ledd nr. 3.
2. HVILKE PERSONER EGNETHETSKRAVENE GJELDER FOR
Hvilke personer egnethetskravene gjelder for følger av den særlovgivning som regulerer den aktuelle virksomhetstypen. I enkelte bestemmelser er personkretsen skjønnsmessig angitt.
Det forhold at en person anses å falle utenfor egnethetsbestemmelsene innebærer ikke at foretaket ikke kan stille krav til personens kompetanse eller vandel ved ansettelser og ved valg til tillitsverv. Avgrensningen av personkretsen er imidlertid avgjørende for plikten til å foreta en særskilt kontroll av at de personene som er omfattet oppfyller de egnethetskravene som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.
2.1 Eiere
For verdipapirforetak (som ikke er kredittinstitusjon) og for oppgjørssentraler gjelder det egnethetskrav for aksjeeiere med betydelig eierandel i foretak, dvs. minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene. I lov om verdipapirfond er det inntatt en tilsvarende bestemmelse for aksjonærer i forvaltningsselskap for verdipapirfond. Videre inneholder den nye børsloven egnethetskrav til betydelige eiere av autorisert markedsplass. For børser vil egnethet være et relevant moment i vurderingen av om det skal gis unntak fra eierbegrensningsregelen i børsloven § 4-1. For revisjonsselskaper er det krav om at mer enn halvparten av kapitalen og stemmene i selskapet skal innehas av godkjente revisorer. For de ulike typer finansinstitusjoner er det ikke inntatt krav til eiere i særlovgivningen selv om EU-direktivene oppstiller krav til eiere med kvalifisert eierandel. Grunnen til at direktivene ikke er gjennomført i norsk rett er de norske eierbegrensningsreglene, som er til hinder for at andre enn finansinstitusjoner kan oppnå kvalifisert eierandel. Heller ikke for andre foretak under tilsyn er det oppstilt særlige egnethetskrav til eiere.
2.2 Styremedlemmer m.m.
Kredittilsynet legger til grunn at det med ”styremedlemmer” menes medlemmer i det organet som er underlagt reglene om styrets ansvar og oppgaver etter særlovgivningen og i henhold til annet regelverk, særlig aksjelovene.
Dette innebærer at styremedlemmer i lokale styrer som nevnt i sparebankloven § 7 annet ledd, eller i avdelingsstyrer som nevnt i forretningsbankloven § 12 første ledd, ikke faller inn under de egnethetskravene som gjelder for styremedlemmer. Det vil imidlertid kunne være slik at et eller flere medlemmer av slike understyrer vil bli omfattet av alternativet ”andre som faktisk leder virksomheten”, se punkt 2.4
For konserngruppe bestående av sparebank og gjensidig forsikringsselskap vil egnethetskravene gjelde for styremedlemmer både i konsernstyret og i virksomhetsstyrene i de operative finansinstitusjonene.
For forvaltingsselskaper for verdipapirfond legger Kredittilsynet til grunn at egnethetskravene også gjelder for de styremedlemmene som er valgt av andelseierne i fond som foretaket forvalter.
Det er ikke gjort unntak i loven for ansattes representanter i styret. Disse må derfor i utgangspunktet oppfylle de samme kravene til egnethet som de øvrige styremedlemmer. Den særlige rolle disse representantene har i styret, og prosessen som ligger til grunn for deres inntreden i styret, må imidlertid tillegges vekt i vurderingen av hvilke krav som må være oppfylt ut over vandelskravet.
Det samme gjelder for styremedlemmer valgt av kommunestyret, enten direkte eller gjennom forstanderskapet i henhold til sparebankloven § 14.
Kredittilsynet legger til grunn at krav om egnethet ikke gjelder for observatører i styret.
Kredittilsynet legger til grunn at egnethetskravene gjelder for varamedlemmer til styret i de tilfeller det følger av loven at det skal velges varamedlemmer. Selv om varamedlemmer ikke er et lovkrav kan det tenkes at omstendighetene er slik at det er naturlig å underlegge varamedlemmer en nærmere vurdering, eksempelvis hvis en person til stadighet trer inn i rollen som styremedlem.
I vurderingen av hvilke krav som skal stilles til det enkelte styremedlems kompetanse vil det kunne tillegges vekt i hvilken grad styremedlemmene til sammen oppfyller kompetansekravene. Kompetansekravet kan ikke forstås slik at samtlige styremedlemmer skal besitte spesialkunnskap om alle deler av foretakets virksomhet.
Andre tillitsvalgte enn styremedlemmer vil bare unntaksvis anses for å være omfattet av egnethetskravene. I såfall vil det være under alternativet andre som faktisk leder virksomheten, se punkt 2.4.
For revisjonsselskaper gjelder det krav om at et flertall av styremedlemmene skal være godkjente revisorer. For de øvrige styremedlemmene gjelder det ingen lovfastsatte egnethetskrav. I og med at prøving av egnethetskravene skjer i forbindelse med tildelingen av revisorbevillingen (statsautorisert/registret) vil det ikke skje en ny prøving av personen fordi vedkommende tiltrer som styremedlem i et revisjonsselskap.
2.3 Daglig leder
Egnethetskravene til daglig leder vil være knyttet til den personen som har oppgaver og ansvar som øverste leder av foretaket i henhold til særlovgivning eller annen lovgivning. Hvilken tittel som blir benyttet, herunder administrerende direktør, daglig leder, banksjef eller annet, vil ikke være avgjørende.
Utenfor ”daglig leder” faller ledere av avgrensede deler av virksomheten, enten skillet er knyttet til geografiske-, produktmessige- eller økonomiske forhold. Dette innebærer eksempelvis at en banksjef, som er leder av en avdeling eller filial, ikke vil være omfattet av de egnethetskravene i særlovgivningen som er gjort gjeldende for daglig leder. Ledere som nevnt vil imidlertid kunne tenkes å falle inn under alternativet ”andre som faktisk leder virksomheten”, se punkt 2.4.
Konsernsjefen har en særlig rolle i finanskonsern. Hvis finanskonsernet er organisert etter såkalt holdingmodell vil ikke konsernsjefen være underlagt egnethetskrav som daglig leder av holdingselskapet, fordi gjeldende lovgivning ikke har bestemmelser om egnethetskrav for personer knyttet til holdingselskaper. Vedkommende vil imidlertid normalt være styremedlem og/eller daglig leder av noen av de andre konsernforetakene som er finansinstitusjon eller falle inn under alternativet ”andre som faktisk leder virksomheten”, se punkt 2.4.
For konserngrupper bestående av sparebank og gjensidig forsikringsselskap følger det av loven at konsernsjefen skal ha den kompetanse og det ansvar i hvert enkelt foretak som tilligger daglig leder etter sparebankloven, forsikringsvirksomhets-loven og annet regelverk. Kredittilsynet tolker bestemmelsen slik at konsernsjefen i slike konserngrupper er underlagt de egnethetskravene som gjelder for de ulike virksomheter han leder.
Hvis det er adgang til å ha en direksjon som leder for en tilsynsenhet (jfr. allmennaksjeloven § 2-2) vil de egnethetskravene som er knyttet til daglig leder måtte være oppfylt for samtlige medlemmer av direksjonen.
2.4 Andre som faktisk leder virksomheten
Hvilke personer som er å anse som faktiske ledere vil avhenge av den enkelte foretakstype. Dette synliggjøres klart i tilfeller der en bank driver virksomhet etter verdipapirhandelloven i en avdeling i banken. Daglig leder av banken vil måtte oppfylle egnethetskravene såvel etter banklovene som etter verdipapirhandelloven. Kretsen av ”andre som faktisk leder virksomheten” vil imidlertid være forskjellig avhengig av hvilken særlov som legges til grunn. Med utgangspunkt i banklovene, vil det bare være den øverste leder av verdipapirvirksomheten som eventuelt vil være omfattet av personkretsen som skal egnethetsprøves. Etter verdipapirhandelloven vil egnethetskravene kunne gjelde for flere personer i den grad de faktisk leder deler av den konsesjonspliktige verdipapirhandelsvirksomheten.
Det er ikke mulig å gi en uttømmende oppregning av hvilke personer som skal anses som faktiske ledere. I en konkret vurdering vil det måtte tas utgangspunkt i hvordan foretaket er organisert: Er det klart definert ledergruppe ? Hvilke personer er pålagt plikter som ledere i henhold til internkontrollforskriften ? Hvem rapporteres det til ? Hva er vedkommendes stillingsinstruks og fullmakter ? Leder vedkommende en sentral del av virksomheten ? (Virksomhet som er konsesjonspliktig vil alltid være sentral).
Normalt vil det være samsvar mellom den formelle og den faktiske posisjonen knyttet til lederrollen. Dersom situasjonen i særlige tilfeller er slik at den personen som anses som faktisk leder ikke formelt har sitt ansettelsesforhold knyttet til det aktuelle foretaket, vil vedkommende selvfølgelig måtte oppfylle egnethetskravene.
For finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak) har Kredittilsynet lagt til grunn at det i mindre institusjoner normalt ikke vil være andre ansatte enn daglig leder som er omfattet av egnethetskravene. Det forhold at en person leder et avdelingskontor eller en filial i Norge, innebærer ikke i seg selv at vedkommende må anses som faktisk leder i forhold til bestemmelsene om egnethet. I større institusjoner kan det imidlertid tenkes at egnethetskravene også vil gjelde for andre enn daglig leder.
Kredittilsynet antar at det må foreligge særlige grunner til at andre tillitsvalgte enn styremedlemmene skal være omfattet av den personkretsen som egnethetskravene gjelder for. Dette betyr eksempelvis at representanskapsmedlemmer, forstanderskapsmedlemmer eller kontrollkomitèmedlemmer ikke anses som faktiske ledere i forhold til egnethetskravene. Det samme gjelder for styremedlemmer i lokale styrer eller avdelingsstyrer, med mindre drives utelukkende i denne avdelingen og/eller styret for avdelingen har vide fullmakter.
I finanskonserner vil konserndirektøren alltid måtte være å anse som faktisk leder av virksomheten i de underliggende operative foretakene. Det vil videre være naturlig å legge til grunn at egnethetskravene også gjelder for sjiktet under konserndirektøren selv om disse ikke skulle være daglig leder eller styremedlem i en av de andre tilsynsenhetene som inngår i konsernet.
For verdipapirforetak har Kredittilsynet lagt til grunn at alle som leder de delene av virksomheten som krever konsesjon, er å anse som faktiske ledere (i tillegg til daglig leder). Normalt vil det bare være en person som skal anses som leder for ett område. Ledere av andre deler av virksomheten, som for eksempel analyse og back-office, er normalt ikke omfattet av egnethetsbestemmelsene. Ledere av avdelingskontorer skal oppfylle kravene til faktiske ledere i henhold til verdipapirhandelloven.
I verdipapirfondloven er det i en ny bestemmelse inntatt krav til faktiske ledere som bygger på tilsvarende krav som for faktiske ledere i verdipapirforetak.
I henhold til forskriften for forsikringsmeglingsforetak skal ansatte meglere og andre som megler forsikringer på foretakets vegne ha nødvendig kompetanse.
For foretak med tillatelse fra et EØS-land følger det av direktivene at det er hjemlandets ansvar å foreta en avgrensning av personkretsen som skal være gjenstand for egnethetsprøving. Dette innebærer at det må foretas en vurdering av hvilke personer i filialer i utlandet av foretak med norsk konsesjon som er omfattet av egnethetskravene. Generalagenten for filialer i utlandet av norske forsikringsselskaper skal alltid være underlagt en egnethetsvurdering.
For bevillingshavere, som ikke er foretak, reiser det seg ikke avgrensningsproblemer knyttet til hvem egnethetskravene gjelder for. Bevillingshavere er her benyttet som en fellesbetegnelse på innehavere av inkassobevilling, eiendomsmeglerbrev, godkjente revisorer, (dvs. statsautoriserte og registrerte), og også aktuarer. Bevillingen er personlig og ikke knyttet til en særlig stilling eller posisjon i et foretak, (selv om det oftest vil være slik at foretaket er underlagt lovgivning som krever en person med bevilling eller registrering i en bestemt posisjon).
3. NÆRMERE OM VANDELSKRAVET
Bakgrunnen for at lovgivningen oppstiller krav om hederlig vandel for en nærmere angitt personkrets, er at disse har ansvaret for å fastsette og gjennomføre retningslinjer for virksomheten som skal oppfylle så vel rettslige som etiske standarder. Begrunnelsen for at hederlig vandel anses som særlig viktig for personer med ansvar for virksomhet underlagt Kredittilsynets tilsyn, er sammenfallende med de hensyn som begrunner behovet for offentlig kontroll med virksomheten.
Både ordlyden i de enkelte lovbestemmelsene, forarbeidene til disse (herunder EU-direktivene), og ikke minst formålet med egnethetskravene, tilsier at det må trekkes andre forhold inn i vurderingen av ”hederlig vandel” enn at det kan dokumenteres straffefrihet. Dette gjelder også i tilfeller der lovbestemmelsene selv fastsetter særlige vandelskrav, for eksempel verdipapirhandellovens krav om at faktisk leder skal ha iakttatt ”god forretningsskikk” eller kravet om ”skikkethet” for eiendomsmeglere.
En vurdering der det konkluderes med at en person ikke anses for å oppfylle vandelskravet vil være av vesentlig betydning for denne personen. Vurderingene som gjøres må derfor baseres på en avveining mellom hensynet til enkeltpersoner på den ene siden, og formålet med lovbestemmelsene på den andre siden.
Kredittilsynet vil legge en samlet vurdering til grunn. Hva som skal være avgjørende i forhold til spørsmålet om en person oppfyller de forutsatte egnethetskravene, herunder vandelskravet, er gjenstand for drøftinger innen EU for flere virksomhetsområder. For eksempel arbeider det europeiske kommisjonen for verdipapirtilsyn (CESR) med å utvikle felles rammebetingelser for tilsyn med finansmarkedene. Det er laget ulike standarder, herunder for vurdering av ledere og eiere. De momenter som fremkommer av rundskrivet her vektlegges også i dette arbeidet.
I det følgende gis det en oversikt over forhold Kredittilsynet mener vil kunne være av betydning i en vandelsvurdering med mindre den aktuelle særlov, herunder uttalelser i forarbeidene, klart begrenser hva som kan vektlegges:
3.1 Dømt for et straffbart forhold
Selv om det foreligger dom for et straffbart forhold må det ut fra forholdets art vurderes om det skal tillegges vekt. Generelt vil straffbare forhold knyttet til økonomiske forhold være av større betydning enn andre forhold. I tillegg vil det kunne være av betydning om det er ett eller flere forhold, og om det ligger langt tilbake i tid. Dersom dommen eller forelegget ennå ikke er rettskraftig må det foretas en vurdering av de samme forhold, i tillegg til en vurdering av sannsynligheten for at dommen eller forelegget blir endelig.
3.2 Spørsmål om straffbar lovovertredelse uten at det foreligger dom
Kredittilsynet vil generelt være tilbakeholden med å legge vekt på forhold som ikke er endelig vurdert av domstolene, eller hvor saken er avsluttet uten at det foreligger en fellende dom eller vedtatt forelegg. Dersom det er tatt ut tiltale kan det imidlertid tenkes situasjoner hvor det, i en egnethetsvurdering, vil være forsvarlig å legge vekt på det forholdet som ligger til grunn for tiltalen.
3.3 Økonomiske forhold
Også i tilfeller der vederheftighet ikke er tatt inn i lovgivningen som et selvstendig egnethetskrav, vil en persons økonomiske forhold kunne være av betydning i vurderingen av hvorvidt vandelskravet må anses oppfylt. Økonomiske forhold kan tenkes å føre til at en person foretar handlinger i sitt arbeid som er i strid med den uavhengighet, objektivitet og profesjonalitet som må forventes. For eksempel må det være klart at en person som er i konkurskarantene ikke oppfyller vandelskrav i den lovgivningen Kredittilsynet forvalter. Hvorvidt vedkommende har vært i konkurskarantene, under konkursbehandling, eller har hatt en sentral stilling i et foretak som har vært under konkursbehandling vil være relevant, og betydningen av slike forhold vil bero på en konkret vurdering. På den annen side vil det ikke bli tillagt særlig betydning at det har vært foretatt utleggsforretninger mot personen, eller at det er registret eventuelle frivillige eller tvungne gjeldsordninger.
3.4 Skattemessige forhold
Vedkommendes forhold til skattemyndighetene kan tenkes å få betydning for egnethetsvurderingen avhengig av situasjonen. Et forsinkelsesgebyr kan ikke i seg selv tillegges vekt. Derimot vil det forhold at en person er skjønnslignet fordi det ikke er levert selvangivelse kunne tenkes tillagt vekt. Det samme gjelder dersom vedkommende har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene som har ført til ileggelse av tilleggsskatt og skatteforpliktelsen er avgjort med endelig virkning. Det forhold at ligningen endres, eksempelvis fordi ligningskontoret ikke aksepterer et fradrag eller en verdiansettelse, vil normalt ikke bli tillagt vekt i egnethetsvurderingen.
3.5 Andre administrative gebyrer
På samme måte som i vurderingen av hvilke straffbare forhold som skal tillegges vekt, vil det i vurderingen av om et gebyr skal tillegges vekt, måtte ses hen til forholdets art. For eksempel vil et feilparkeringsgebyr være uten betydning. Dersom et ilagt gebyr har sin bakgrunn i overtredelse av bestemmelser som ligger innenfor eller tett opp til den lovgivning Kredittilsynet forvalter, vil derimot forholdet kunne tillegges vekt.
3.6 Sanksjoner mot foretak
Når et foretak er ilagt straff eller gebyr vil dette kunne være av betydning i forbindelse med en eventuell egnethetsvurdering av en person dersom vedkommende var ansvarlig for den situasjonen som foranlediget straffen eller gebyret for foretaket.
3.7 Andre forhold
Også andre forhold vil kunne tillegges vekt. Dette gjelder særlig hvis det er utvist klanderverdig adferd i tilknytning til virksomhet innen finanssektoren. For eksempel vil en person som har ledet en virksomhet innen Kredittilsynets område som har fått konsesjonen trukket tilbake, trolig ikke bli ansett for å oppfylle vandelskravet. Det vil imidlertid alltid skje en konkret vurdering hvor det blant annet kan være av betydning i hvilken grad vedkommende kan klandres, (uten at dette kunne tillegges vekt i spørsmålet om konsesjonsbortfall), og eventuelt hvor langt tilbake i tid det klanderverdige forholdet ligger.
Kredittilsynet vil vise tilbakeholdenhet med å legge vekt på hva som måtte bli sagt eller skrevet om en person for eksempel i media eller i andre forua. Slik omtale kan imidlertid tilsi at nærmere undersøkelser iverksettes, eksempelvis ved at vedkommende anmodes om å redegjøre for forholdet.
Kredittilsynet vil også kunne ta i betraktning forhold som måtte bli avdekket gjennom tilsynsarbeidet. Dersom det i forbindelse med stedlig tilsyn eller i andre sammenhenger har vist seg at en person ikke har opptrådt i samsvar med det som må kunne forventes ut fra den stilling vedkommende har hatt, vil dette kunne inngå i Kredittilsynets vurdering. Det må imidlertid være klart at vedkommende kan klandres. Det samme gjelder dersom det er klart at en person har gitt uriktig eller ufullstendig informasjon til Kredittilsynet om egne eller andre forhold på spørsmål fra Kredittilsynet.
Kredittilsynet vil videre kunne ta i betraktning informasjon om personer som måtte bli mottatt fra andre lands tilsynsmyndigheter.
3.8 Vandelskravet i forhold til vedkommendes posisjon i foretaket
Vurderingen av om en person oppfyller vandelskravet kan variere avhengig av hvilken posisjon vedkommende skal ha i foretaket - om det er daglig leder, faktisk leder, styreformann, styremedlem, bevillingshaver eller eier. For eksempel er det nødvendig med en bredere og strengere vurdering av en person som skal være daglig leder i et foretak enn en person som ikke har annen tilknytning til foretaket enn en eierandel på noe over 10 prosent.
3.9 Mulige interessekonflikter mellom posisjon og personlige forhold
Det er i første rekke ulike habilitetsbestemmelser som skal medvirke til å hindre at en person gis anledning til å utnytte en interessekonflikt mellom posisjonen i foretaket og personlige forhold. Det kan imidlertid ikke trekkes et klart skille mellom habilitet og egnethet. Begrunnelsen for habilitetsreglene er nettopp at personen anses for lite egnet til å ta en konkret beslutning. Kredittilsynet vil imidlertid i egnethetsvurderingen normalt ikke legge vekt på om det kan tenkes å foreligge en interessekonflikt mellom vedkommendes posisjon og personlige forhold, men en slik situasjon vil kunne danne grunnlag for en økt oppmerksomhet fra Kredittilsynets side i det løpende tilsynet med institusjonen.
4. ANSVARET FOR Å PÅSE AT EGNETHETSKRAVENE ER OPPFYLT
4.1 Generelt om plikten til å foreta egnethetsvurderinger
Prinsippet om at krav som er fastsatt i den lovgivningen Kredittilsynet forvalter skal være oppfylt til enhver tid, gjelder også for krav som oppstilles til personers egnethet.
Foretaket selv har derfor et klart ansvar for å påse at alle krav som gjelder for virksomheten er oppfylt. Dette gjelder også egnethetskravene.
Ved oppfølgningen av egnethetskravene påhviler det imidlertid også myndighetene (Finansdepartementet og/eller Kredittilsynet) et særlig ansvar ved oppstart av virksomhet (konsesjon eller registrering) eller ved tildeling av bevilling eller liknende.
Bestemmelser i særlovgivningen om når konsesjon, registrering, eller bevilling skal nektes, innebærer at Kredittilsynet er forpliktet til å foreta en selvstendig vurdering av enkeltpersoners egnethet, uavhengig av foretakets (søkerens) egen vurdering. Det vil kunne være slik at Kredittilsynet har informasjon om personer som foretaket selv ikke har, eller har mulighet til å skaffe seg. Et ulikt resultat i en egnethetsvurdering av samme person kan derfor tenkes å skyldes ulikt beslutningsgrunnlag, ikke bare en ulik skjønnsutøvelse.
Endringer i personkretsen ved at personer byttes ut, eller at kretsen som skal oppfylle egnethetskravene utvides, vil kunne utløse behov for nye vurderinger så vel fra foretaket som fra Kredittilsynets side.
Det forhold at egnethetskravene skal være oppfylt til enhver tid innebærer at det må skje en ”løpende” kontroll av at enkeltpersoner fortsatt oppfyller egnethetskravene.
I det følgende omtales nærmere hvordan ”prøvingen” av egnethetskravene gjennomføres avhengig av hvilken virksomhet som drives.
4.2 Finansinstitusjoner
I lovgivningen for finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper og finansieringsselskaper) er Kredittilsynets ansvar for prøving av egnethetskravene knyttet til konsesjonstidspunktet. Konsesjon skal nektes dersom kravene ikke er oppfylt.
Plikten til å påse at krav som gjelder på etableringstidspunktet er oppfylt til enhver tid innebærer at finansinstitusjonene, ved etterfølgende endringer i den aktuelle kretsen, selv må foreta en vurdering av om de nye personene oppfyller de lovfastsatte egnethetskravene. Plikten til å foreta egnethetsvurderinger ved personskifte gjelder også for finansinstitusjoner som er etablert før bestemmelsene om egnethet trådte i kraft.
Etter at konsesjon er gitt vil Kredittilsynets rolle i forhold til finansinstitusjonene i utgangspunktet være å påse at forpliktelsene overholdes av foretaket. Dette vil naturlig skje i forbindelse med stedlig tilsyn, eller at Kredittilsynet i enkeltsaker ber om å få tilsendt dokumentasjon som viser at kravene er oppfylt. At oppfyllelsen av lovkravene vil bli kontrollert i forbindelse med stedlig tilsyn innebærer ikke at det vil skje konkrete vurderinger av enkeltpersoner i forbindelse med tilsynet. Det som kontrolleres er at foretaket foretar egnethetsprøvinger.
Finansinstitusjonene bør etablere rutiner for egnethetsprøving som bidrar til å sikre at lovkravene oppfylles. Slike rutiner kan blant annet klargjøre hvilke posisjoner i foretaket som er omfattet av egnethetskravene, at det skjer en vurdering av de personene som innehar disse posisjonene, at det skapes klarhet med hensyn til hvem som har ansvaret for å foreta vurderingene, at det klargjøres hvilken informasjon som skal innhentes, at vurderingene kan dokumenteres i ettertid m.v.
Selv om det ikke følger direkte av lovgivningen at Kredittilsynet skal orienteres om, eller godkjenne personskifter, er det naturlig at store finansinstitusjoner med internasjonal kontaktflate, av eget tiltak og i forkant gjør Kredittilsynet oppmerksom på bytte av daglig leder. Dette gjelder i alle tilfeller finansinstitusjoner som har filialer i utlandet eller driver grensekryssende virksomhet. Den dokumentasjonen som ligger til grunn for finansinstitusjonens egen vurdering av vedkommendes egnethet bør oversendes til Kredittilsynet samtidig med orienteringen. Bakgrunnen er at Kredittilsynet vil kunne få spørsmål knyttet til denne vurderingen fra andre lands tilsynsmyndigheter.
I andre tilfeller bør finansinstitusjonene gjøre Kredittilsynet oppmerksom på at det skjer personskifte i kretsen som er omfattet av egnethetskravene, og at de nye personene er vurdert i forhold til de kravene som gjelder. Den dokumentasjonen som ligger til grunn for finansinstitusjonens vurdering trenger ikke å følge med. Slik bekreftelse på at egnethetsvurdering er gjennomført kan for eksempel gis i forbindelse med oversendelse av protokoller som viser gjennomførte valg og lignende.
Kredittilsynet viser for øvrig til NOU 1998:14 om Finansforetak m.v. der Banklovkommisjonen foreslår en særlig bestemmelse om endringer i ledelsen, jfr. lovforslaget § 5-22. Kredittilsynet vil fortløpende vurdere om det er behov for å ”forskuttere” denne bestemmelsen.
4.3 Verdipapirforetak
Også for verdipapirforetak er det krav om egnethetsprøving i tilknytning til et konsesjonsvedtak. Dette innebærer at det på konsesjonstidspunktet skjer en kontroll av daglig leder og andre som faktisk leder virksomheten, styremedlemmene og eierne.
Ved utskifting av daglig leder og andre som faktisk leder virksomheten følger det av verdipapirhandelloven at det skal gis melding til Kredittilsynet. Det samme gjelder i situasjoner der det ikke skjer en utskiftning av personer, men en omorganisering av foretaket som gjør at kretsen av faktiske ledere endres. Kredittilsynet foretar da en kontroll av at disse personene oppfyller egnethetskravene.
Kredittilsynet skal ha melding også ved endringer i sammensetningen av foretakets styre for de verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjoner. Kredittilsynet foretar en vurdering av styremedlemmer i forhold til egnethetsbestemmelsene. Skifte av ledelse eller styremedlemmer forutsetter ikke forhåndsgodkjennelse. På grunnlag av den meldingen Kredittilsynet mottar, kan Kredittilsynet imidlertid gi pålegg om retting, dvs. utskifting av personer.
Også visse endringer i aksjonærstrukturen skal meldes til Kredittilsynet.
4.4 Børser
Det er et konsesjonkrav at styremedlemmer, daglig leder og faktiske ledere av børser oppfyller egnethetskrav. Endringer i personkretsen skal meldes til Kredittilsynet på forhånd.
4.5 Autoriserte markedsplasser og oppgjørssentraler
Det som er skrevet om børser i punkt 4.4 foran gjelder tilsvarende for autorisert markedsplass. For slike markedsplasser gjelder det i tillegg egnethetskrav for eiere med betydelig eierandel. Endringer i eierforholdene skal meldes til Kredittilsynet på forhånd. (Gjelder eiere med betydelig eierandel).
Det er et konsesjonskrav at den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten i oppgjørssentralen, og at aksjeeiere med betydelig eierandel, oppfyller egnethetskrav. Tilsvarende gjelder ved endringer.
4.6 Forvaltningsselskaper for verdipapirfond
Etter lovendringen i mai 2001 er kravene til egnethet for ledelse, styre og aksjonærer med kvalifisert eierandel de samme som de krav som gjelder for for verdipapirforetak, jfr. punkt 4.3 foran.
4.7 Forsikringsmeglere
For forsikringsmeglerforetak gjelder det en registreringsordning. Registrering kan skje i Kredittilsynet dersom daglig leder oppfyller fastsatte egnethetskrav og også andre vilkår er oppfylt. Ved bytte av daglig leder krever Kredittilsynet at det sendes inn nødvendige opplysninger om den nye lederen, som deretter vurderes av Kredittilsynet.
I tillegg til egnethetskrav for daglig leder oppstilles det krav om at ansatte forsikringsmeglere og andre som megler forsikringer på foretakets vegne har nødvendig forretningsmessig og faglig kompetanse. Plikten til å påse at de personer som faller inn under lovbestemmelsen oppfyller kravene påligger foretaket.
4.8 Bevillingshavere m.m.
Kredittilsynet vil påse at bevillingshavere, (innehavere av inkassobevilling, eiendomsmeglerbrev, godkjente revisorer, og aktuarar, se punkt 2.4 siste avsnitt), oppfyller egnethetskravene på bevillings- eller godkjennelsestidspunktet. Hvis det skjer endringer slik at vilkårene ikke lenger er oppfylt, kan bevillingen eller godkjennelsen trekkes tilbake.
4.9 Revisjonsselskap
Kredittilsynet godkjenner revisjonsselskap. Godkjennelsen forutsetter at styret skal ha et flertall av medlemmer og varamedlemmer som oppfyller de egnethetskravene som gjelder for revisorer. Mer enn halvparten av aksje- eller innskuddskapitalen og stemmene i revisjonsselskapet skal innehas av revisorer eller revisjonsselskap som oppfyller egnethetskravene, (se punkt 2.2 siste avsnitt). Det vil være opp til foretaket å påse at disse vilkårene er oppfylt.
4.10 Eiendomsmeglerforetak
[Red.merkn., 21.04.2010: Punktet er endret, jf. rundskriv 13/2010.]
For å utstede tillatelse til et eiendomsmeglingsforetak, er det et krav om egnethet for eiere, daglig og faglig leder samt styremedlemmene. Utstedelse av eiendomsmeglerbrev og juristtillatelse forutsetter også oppfyllelse av bl.a. egnethetskrav.
4.11 Inkassoforetak
Inkassovirksomhet kan drives av personer eller foretak når den som har den faglige ledelsen har inkassobevilling. Inkassobevilling, som er personlig, forutsetter at vedkommende oppfyller egnethetskravene. Ved senere endringer i faglig ledelse skal det gis melding til Kredittilsynet. Det er vedtatt endringer i inkassoloven 1. februar 2001 med ikrafttredelse 1. januar 2002. Fra dette tidspunkt vil også inkassoforetak måtte ha bevilling, og ha en faktisk leder med inkassobevilling. Det er ikke særskilte egnethetskrav til styremedlemmer eller aksjonærer i inkassoforetak.
Inkassovirksomhet kan også drives av advokater i medhold av advokatbevilling. Kredittilsynet fører imidlertid ikke tilsyn med advokaters inkassovirksomhet.
4.12 Foretak som ansvarshavende aktuar
Det er krav om at forsikringsselskaper og pensjonskasser må ha en ansvarshavende aktuar som oppfyller nærmere angitte kriterier. Det er imidlertid mulig å få godkjent et foretak som ansvarshavende aktuar. I såfall er det et krav om at foretaket må godtgjøre at det har aktuarkompetanse som tilsvarer de krav som stilles til aktuarer.
5. STANDARDSPØRSMÅL
Kredittilsynet har utarbeidet standardspørsmål til bruk i de tilfeller Kredittilsynet skal foreta egnethetsvurderinger, jfr. vedlagte ”Opplysninger til bruk i egnethetsvurderinger”.
Kredittilsynet vil normalt kreve at spørsmålene besvares i forbindelse med kontroll av at tillits- og tjenestemenn oppfyller egnethetskravene. Kredittilsynet vil vurdere om det også skal utarbeides standardspørsmål til bruk ved egnethetsprøving av eiere med kvalifisert eierandel.
Standardspørsmålene vil normalt bli benyttet ved prøving av tillits- og tjenestemenn i foretak der egnethetslovgivningen stiller krav til disse for at foretaket skal kunne gis konsesjon eller bli registrert. Standardspørsmålene vil også bli benyttet når Kredittilsynet foretar en prøving av nye personer som følge av endringer i den personkretsen som er omfattet av egnethetskravene. Dette gjelder for finansinstitusjoner, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, oppgjørssentraler, børser og autoriserte markedsplasser.
I tilfeller der et foretak godkjennes som ansvarshavende aktuar vil det måtte foretas en kontroll av at foretaket har personer med aktuarkompetanse som oppfyller de angitte egnethetskravene.
Videre vil standardspørsmålene normalt bli benyttet i forbindelse med Kredittilsynets registrering og autorisering av revisorer.
Standardspørsmålene vil også bli benyttet som grunnlag for Kredittilsynets vurdering av om en person skal tildeles eiendomsmeglerbrev. Ved foretaksbevilling til eiendomsmeglerforetak er det et krav at foretaket skal ha en faglig leder som har eiendomsmeglerbrev (eller advokatbevilling). I og med at faglig leders egnethet allerede er prøvet i forbindelse med tildeling av eiendomsmeglerbrevet, vil ikke spørsmålene måtte besvares i forbindelse med tildeling av bevilling til foretaket.
Standardspørsmålene vil også bli krevet besvart i forbindelse med tildeling av inkassobevilling til person. Et av vilkårene for å kunne drive innkassovirksomhet er at virksomheten skal ha en faglig leder som har inkassobevilling (eller advokatbevilling). I og med at faglig leders egnethet allerede er prøvet i forbindelse med tildeling av inkassobevillingen, vil det ikke skje noen ny egnethetsvurdering i forbindelse med tildeling av tillatelse til et foretak.
I tilfeller der en person som tidligere har besvart standardspørsmålene går direkte over i en stilling eller et verv som innebærer at det skal finne sted en ny egnethetsvurdering i Kredittilsynet, vil det normalt ikke bli krevet at spørsmålene besvares en gang til. Det vil normalt heller ikke være nødvendig å innhente ny politiattest. Det kan imidlertid være forhold som tilsier at ny prøving bør skje ved at spørsmålene besvares, herunder at ny politiattest vil bli krevet fremlagt.
Hvis det fra Kredittilsynets side er ønskelig å foreta rutinemessige kontroller av at personer fortsatt oppfyller egnethetskravene, kan slik etterkontroll tenkes gjennomført ved at man ber om at spørsmålene besvares på nytt, eventuelt at det spørres om endringer i forhold til det som fremkommer av tidligere utfylt skjema.
Standardspørsmålene vil bli lagt ut på Internett, www.kredittilsynet.no.
Under enkelte av spørsmålene er det angitt hva som normalt skal sendes inn sammen med svarene. Det vil alltid være CV (Curriculum Vitae) og politiattest. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder. I hvilken grad det vil bli krevet fremlagt annen dokumentasjon vil avhenge av om og på hvilken måte utdannelseskravet eller arbeidserfaringen er konkretisert i særlovgivningen.
6. BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR VURDERINGEN AV OM EGNETHETSKRAVENE ER OPPFYLT
6.1 Kredittilsynets beslutningsgrunnlag
For Kredittilsynet vil beslutningsgrunnlaget være all informasjon tilsynet måtte besitte eller innhente om den personen som skal egnethetsvurderes.
De svar som gis på standardspørsmålene vil være sentrale i den vurderingen som gjøres. Andre informasjonskilder vil kunne være konkursregisteret, løsøreregisteret, regnskapsregisteret m.m., eventuelt at disse brukes for å kontrollere opplysninger gitt som svar på standardspørsmålene. Også tidligere arbeidsgivere vil kunne være en kilde hvis det fremstår som hensiktsmessig å ta kontakt med disse. Det samme gjelder utenlandske tilsynsmyndigheter.
Med utgangspunkt i den informasjonen som er innhentet vil Kredittilsynet foreta en særskilt vurdering i hver enkelt sak. Vurderingen vil måtte baseres på skjønn der det foretas en interesseavveining av de ulike hensynene.
6.2 Foretakenes beslutningsgrunnlag
Foretakene må selv ta stilling til hvilket beslutningsgrunnlag som anses nødvendig for å kunne foreta en forsvarlig vurdering av sine tillits- og tjenestemenn. I forhold til kravet om erfaring må det foreligge en CV (Curriculum Vitae) som viser relevant erfaring. De mest sentrale posisjonene bør dokumenteres, eksempelvis med attest fra arbeidsgiver. Formell utdannelse av betydning bør dokumenteres i form av vitnemål eller på annen måte. I forhold til vandelskravet vil det i alle tilfeller måtte innhentes politiattest. Hvilken informasjon som måtte være nødvendig i tillegg må bero på en konkret vurdering, herunder om foretaket er kjent med forhold som skulle tilsi nærmere undersøkelser. En mulighet er at foretaket selv benytter de standardspørsmålene Kredittilsynet har utarbeidet.
6.3 Særlig om prøving av eiere med kvalifisert eierandel
I forbindelse med Kredittilsynets prøving av egnethetskravene som gjelder for eiere med kvalifisert eierandel i verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, børser, autoriserte markedsplasser og oppgjørssentraler, og visse endringer i eierstruksturen, er det ikke et krav om fremleggelse av særlig dokumentasjon om ny eier. Kredittilsynet står selvfølgelig fritt til å be om det som måtte anses nødvendig i den enkelte sak.
Spørsmål til dette rundskrivet kan rettes til:
- Elisabeth Huse for verdipapirforetak, fondsforvaltningsselskap, børser og autoriserte markedsplasser
- Kjersti Elvestad for finansinstitusjoner
- Ragnhild Wiborg for forsikringsmeglere og aktuarer
- Stein Tore Næprud for eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak
- Steinar Nyhus for revisorer (statsautoriserte og registrerte)
Bjørn Skogstad Aaamo
Sven-Henning Kjelsrud
Vedlegg:
Opplysninger til bruk i egnethetsvurderinger
