Gå til innhold

Grunnet sikkerhetskrav vil finanstilsynet.no snart være utilgjengelig for eldre nettlesere enn Internet Explorer 11. Vi anbefaler å installere Internet Explorer 11 eller nyere, eller siste versjon av Mozilla Firefox eller Google Chrome.

Pressemelding, 25/2016
30.11.2016 Skriv ut

Finansielle utviklingstrekk 2016

Den økonomiske utviklingen i Norge er preget av redusert aktivitetsnivå i oljesektoren og i oljerelatert virksomhet. Oljeprisfallet har ført til en sterk svekkelse i resultatene og soliditeten til bedrifter i oljerelaterte næringer. Det er flere store foretak i offshore-næringen som er i forhandlinger med kreditorene om restrukturering av gjeld. Flere av de største norske bankene er eksponert mot disse næringene.

I deler av landet, særlig på Sørvestlandet, har også næringsliv utenom oljerelatert virksomhet blitt rammet av oljeprisfallet. Næringslivet i Fastlands-Norge for øvrig virker så langt å være mindre påvirket, og store deler av norsk økonomi har god vekst.

Husholdningene

Husholdningenes gjeld har over lang tid økt mer enn inntektene. Gjeldsbelastningen er på et historisk høyt nivå og er høy sammenliknet med andre land. Boligprisene har også vokst sterkere enn inntektene, og det siste året har forskjellen i veksttakt økt. Kreditt- og boligprisvekst er gjensidig forsterkende. Økte boligpriser øker husholdningenes formue og gir økt pantesikkerhet, som gir mulighet for ytterligere gjeldsopptak. Forventninger om fortsatt lave renter kan bidra til å holde veksten i boligpriser og gjeld høy også de nærmeste årene, slik at gjeldsbelastningen kan øke ytterligere.

- Rentenivået er historisk lavt og gir husholdningene en moderat rentebelastning. Rentebelastningen vil imidlertid øke markant dersom rentenivået stiger. Effekten av høyere rente er særlig stor når gjelden er høy. Desto lengre gjeldsoppbyggingen varer og desto mer boligprisene stiger, desto større blir fallhøyden i norsk økonomi, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

En kraftig renteøkning og et omslag i husholdningenes forventninger kan gi store negative ringvirkninger i økonomien. Den umiddelbare virkningen av renteøkning er økt rentebelastning, som kan bli fulgt av reduserte boligpriser. Finansiell konsolidering i husholdningene kan i neste omgang føre til redusert konsum, lavere bedriftsinvesteringer, økt arbeidsledighet og redusert realdisponibel inntekt. Et kraftig fall i boligpriser og verdipapirer vil for store grupper av husholdninger føre til at eiendelene blir mindre verdt enn gjelden. Det gjelder særlig for de yngre aldersgruppene, som har små finansielle buffere og høy boliggjeld.

Bankene

- Stabile netto renteinntekter og lave utlånstap har gitt norske banker god lønnsomhet i mange år. Samlede bokførte tap på utlån er fortsatt lave, men tap på utlån til olje- og offshorenæringer har økt. Det er særlig de større bankene som har direkte eksponeringer mot oljesektoren og som står for økningen i utlånstapene. Finanstilsynet har overfor bankene understreket at det må foretas tilstrekkelige tapsavsetninger på risikoutsatte engasjementer, basert på nøkterne verdivurderinger, sier Baltzersen.

Negative virkninger av sjokk som påføres norsk økonomi, kan dempes av god risikostyring og forsvarlig kredittpraksis i bankene. Finanstilsynets årlige boliglånsundersøkelse viser at bankene har innvilget noe færre lån med høy belåningsgrad enn i 2015. Bankene har imidlertid innvilget en større andel nedbetalingslån der låntakers inntekt ikke var stor nok til å dekke normale livsoppholdsutgifter, betale avdrag og dekke renteutgifter etter en renteøkning på fem prosentpoeng. Undersøkelsen viser også at total gjeld relativt til brutto inntekt økte sammenlignet med tidligere år, og mest for unge låntakere. Finanstilsynet har overfor Finansdepartementet anbefalt at gjeldende boliglånsforskrift videreføres og strammes til.

- Husholdningenes gjeld består i hovedsak av lån med pant i bolig. Den siste tiden har det i tillegg vært sterk vekst i husholdningenes forbrukslån. Denne typen gjeld utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld, men markedsføres meget aktivt av banker og finansieringsforetak. Det er viktig at foretak som tilbyr dette, har gode rutiner for kredittvurdering av kundene, og at de i sin rådgiving legger vekt på den enkelte kundes langsiktige interesse, sier Baltzersen.

Finanstilsynet fastsatte i vår nye retningslinjer for bankenes fakturering av kredittkort, som blant annet krever at kundens faktura skal vise samlet utestående kreditt og at kredittrammen ikke skal økes uten at kunden ber om det. Mange foretak har ikke fulgt retningslinjene. Finanstilsynet har derfor overfor Finansdepartementet foreslått en forskriftsregulering basert på kravene i retningslinjene.

I tillegg til en forsvarlig kredittpraksis, er det nødvendig med solide banker som er godt rustet til å tåle uforutsette tap. Finanstilsynet forventer i tillegg at bankene tilpasser seg slik at samlet ren kjernekapitaldekning overstiger summen av pilar 1- og 2-krav med god margin. Bankene bør vektlegge behov for nødvendig handlingsrom for å kunne opprettholde normal utlånsaktivitet i nedgangsperioder og for at kapitaliseringen understøtter tilgangen til kapitalmarkedene også under vanskelige forhold. Norske banker er sårbare for uro i de internasjonale finansmarkedene. Derfor er det også viktig at bankene har tilstrekkelig langsiktig og stabil finansiering samt gode likviditetsbuffere.

- Det er Finanstilsynets vurdering at bankene, som følge av usikkerhet om den økonomiske utviklingen, bør sikre soliditeten ved å holde tilbake en vesentlig del av årets overskudd, sier Baltzersen.

Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser

De lave langsiktige rentene har forsterket presset på livsforsikringsforetakene internasjonalt.  Forventninger om at rentene kan forbli lave i lang tid framover har svekket lønnsomhetsutsiktene, særlig for foretak med en stor andel garanterte pensjonsprodukter.  Den lave renten er en stor utfordring også for de norske pensjonsinnretningene, hvor en vesentlig andel av forpliktelsene har garantert årlig avkastning.

- Pensjonsinnretningenes kapitalforvaltning må innrettes slik at kundene sikres garanterte ytelser. Det er også i kundenes interesse å oppnå en avkastning på forsikringsmidlene utover rentegarantien. Økt forventet avkastning som kan oppnås gjennom økt risiko i forvaltningen, krever imidlertid at pensjonsinnretningene har risikobærende evne i form av solvenskapital, sier Baltzersen.

Solvens II er ikke gjort gjeldende for pensjonskassene, som fremdeles er underlagt kapitalkravet i Solvens I. Pensjonskassene har imidlertid siden 2012 rapportert stresstester basert på verdivurderingsprinsippene i Solvens II. Finanstilsynet har foreslått at en forenklet versjon av Solvens II-kapitalkravet basert på disse stresstestene, innføres som bindende kapitalkrav for pensjonskassene. Dette vil bidra til at pensjonskassene underlegges kapitalkrav som i hovedsak tilsvarer kravet som gjelder for livsforsikringsforetakene, slik at medlemmer i pensjonskassene får samme sikkerhet for framtidige utbetalinger som personer med pensjonsordning i livsforsikringsforetakene.

Solvens II-regelverket reflekter livsforsikringsforetakenes risiko knyttet til lave renter og høy andel produkter med garantert avkastning. Foretakene bør i hovedsak holde tilbake overskudd for å styrke soliditeten, selv om muligheten til å benytte overgangsregler reduserer utfordringene på kort sikt. 

Kontaktpersoner:
Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen, tlf. 22 93 99 28
Direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil R. Steffensen, tlf. 22 93 98 70
---------------------------------------------------------------------------------------------
Kontaktpersoner i kommunikasjonsstaben:
Kommunikasjonsstabens pressetelefon: 409 00 350

Relatert innhold

Eldre rapporter

NETT-TV

Direkteoverføring fra pressekonferansen

Engelsk versjon av pressemeldingen med sammendrag av rapporten:
Financial Trends 2016

Fant du det du lette etter?

Send tilbakemelding