Gå til innhold

Grunnet sikkerhetskrav vil finanstilsynet.no snart være utilgjengelig for eldre nettlesere enn Internet Explorer 11. Vi anbefaler å installere Internet Explorer 11 eller nyere, eller siste versjon av Mozilla Firefox eller Google Chrome.

Pressemelding, 17/2016
08.09.2016 Skriv ut

Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften

Finanstilsynet har i dag besvart Finansdepartementets brev datert 23. juni 2016 om behovet for videreføring, eventuelt endring av boliglånsforskriften.

Etter at Finansdepartementet i fjor sommer fastsatte forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig, har husholdningenes gjeld og boligprisene fortsatt å vokse vesentlig mer enn husholdningenes inntekter. Tolvmånedersveksten i husholdningenes samlede gjeld har fortsatt rundt 6 prosent. Den nominelle veksten i husholdningenes inntekter er samtidig lavere enn i de senere årene.

Selv om det er regionale forskjeller i boligmarkedet, er veksten i boligprisene høy, og veksten har tiltatt de siste månedene. I august 2016 var tolvmånedersveksten på landsbasis 9,1 prosent.

Økt økonomisk usikkerhet, noe høyere arbeidsledighet og vesentlig lavere realinntektsvekst enn før oljeprisfallet, må antas isolert sett å ha bidratt til å dempe husholdningenes lånevilje og etterspørsel etter boliger. Til tross for dette, er gjeldsveksten og boligprisveksten fortsatt høy. En viktig drivkraft bak denne utviklingen er rekordlav rente og forventninger om langvarig lav rente. Etter Finanstilsynets vurdering er det en fare for at den høye veksten i gjeld og boligpriser kan vare noe tid. En slik utvikling vil bidra til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe, men øker samtidig risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag.

Den sterke veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld er drevet av sterk etterspørsel. Finanstilsynet vil understreke at kreditt- og boligprisvekst som skyldes sterk etterspørsel, vanskelig kan stanses av tiltak rettet inn mot å påvirke tilbudet av kreditt. Slike tiltak kan likevel bidra til å dempe kredittveksten og dermed ivareta langsiktige hensyn for den enkelte låntaker, den enkelte bank og det finansielle system.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelse høsten 2015, bankenes kvartalsrapportering og undersøkelser gjennomført av Norges Bank og IMF, tyder på at bankenes utlånspraksis er blitt noe strammere etter at forskriften ble innført. Utlånsveksten kan dermed ha blitt lavere enn den ville ha vært uten forskriftsregulering. Det er samtidig Finanstilsynets vurdering at det er vanskelig med rimelig grad av sikkerhet å kvantifisere effekten forskriften isolert sett kan ha hatt på bankenes utlånsvekst.

Direkte regulering av utlånspraksis er et inngripende virkemiddel og må utformes forholdsmessig til risikoen for finansiell ustabilitet. I lys av den senere tids utvikling i gjelds- og boligmarkedet, mener Finanstilsynet det nå er grunn til å stramme inn forskriftsbestemmelsene. Reguleringen kan lempes, eventuelt avvikles, ved et senere omslag i gjelds- og boligmarkedet.

Finanstilsynet har vurdert mulige endringer i forskriften med utgangspunkt i at det bør oppnås en klar, men ikke dramatisk, innstramming av utlånspraksis. Tilsynet foreslår følgende innstramminger:

  • Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.
  • Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
  • Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.

Finansdepartementet la stor vekt på bankenes mulighet til å utøve skjønn da departementet fastsatte en fleksibilitetskvote på 10 prosent i gjeldende forskrift. Grensen på 10 prosent må anses romslig i lys av utviklingen i gjeld og boligpriser. Selv om adgangen til å fravike forskriftens krav etter Finanstilsynets vurdering bør fjernes, kan også en redusert grense være et viktig bidrag til strammere utlånspraksis. Dersom Finansdepartementet skulle ønske å videreføre en forskriftsbestemmelse om fleksibilitet, foreslår Finanstilsynet at departementet reduserer grensen fra 10 prosent til maksimalt 4 prosent.

Finanstilsynet har, i lys av regionale forskjeller i boligmarkedet, vurdert en geografisk differensiering av reguleringen av høyeste tillatte belåningsgrad for lån til boliger i ulike regioner. Tilsynet vil ikke anbefale en slik differensiering av forskriftens bestemmelser.

Innstrammingene foreslås iverksatt fra 1. januar 2017. Finanstilsynet understreker at forskriften bør oppheves, eventuelt justeres, når markedsforholdene tilsier det.

Kontaktperson:
Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen, tlf. 22 93 99 28
---------------------------------------------------------------------------------------------
Kontaktpersoner i kommunikasjonsstaben:
Kommunikasjonsstabens pressetelefon: 409 00 350 

Fant du det du lette etter?

Send tilbakemelding