- Særlig inntekter fra verdipapirvirksomhet bidro til gode resultater.
- Nedgang i nettorenter og økte tap i 2009. Utflating av utlånstap i andre halvår.
- Stabil vekst i utlån til personkunder, men fortsatt nedgang i utlån til
næringslivet i 2009.
- Ingen vekst i bankenes kundeinnskudd.
- Markert styrking av kjernekapitalen i bankene.
- Store tap og nullvekst i forbrukslån, men likevel gode resultater.
- Bedret kapitalavkastning i livsforsikringsselskapene og i pensjonskassene og styrking av bufferkapitalen.
Bankene (morbanker) viser for 2009 en bedring av inntjeningen sammenlignet med 2008. Det samlede resultatet før skatt ble på 27 mrd. kroner, 7 mrd. kroner bedre enn i 2008. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) var det en forbedring fra 0,68 til 0,81 prosent. Egenkapitalavkastningen har økt fra 8,5 prosent til 11,1 prosent. Resultatet er sterkt påvirket av økning i inntekter på verdipapirer og andre finansielle instrumenter, som er mer enn doblet i forhold til i 2008. Nettorenteinntektene i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital ble redusert med 0,23 prosentpoeng til 1,35 prosent. Til tross for økning i utlånsmarginene på næringslån, har press på utlånsmarginer på boliglån samt lave marginer på innskudd ført til at den totale rentemarginen falt i løpet av høsten 2009. Noe av økningen i rentemarginer på utlån avspeiler økt pris på markedsfinansiering. Norske banker, ikke medregnet DnB NORs eksponering i Baltikum gjennom DnB NORD, hadde bokførte tap på utlån på 8,9 mrd. kroner i 2009, som utgjorde 0,43 prosent av utlånene. I 2008 hadde bankene utlånstap på 5,9 mrd. kroner (0,28 prosent av utlån). Inkludert DnB NORD var tap på utlån om lag 13 mrd. kroner. Tapene i andre halvår var lavere enn i første delen av 2009. Omfanget av misligholdte engasjementer steg markert i 2008, og økningen fortsatte inn i 2009 med en viss utflating mot slutten av året. Misligholdte lån utgjorde 1,3 prosent av utlånene ved utgangen av 2009 mot 0,8 prosent ved utgangen av 2008.
Bankenes vekst i utlån til kunder har avtatt, og sammenlignet med utgangen av 2008 økte utlånene til kunder med kun 0,3 prosent, inkludert overføring av utlån til boligkredittforetak. Bankenes utlån til innenlandske foretak var ved årsskiftet 4,6 prosent lavere enn ett år tidligere, mens veksten til utenlandske foretak falt med 19 prosent. Vekst i utlån til personkunder var 7,3 prosent (inkl. boligkredittforetakene), opp fra 7,1 prosent ett år tidligere. Innskuddene falt med nær 1 prosent siste år. Innskuddsdekningen av utlån økte med 6 prosentpoeng til 69 prosent, i hovedsak som følge av nedgang i utlån i bankene etter overføringer av lån til boligkredittforetakene.
De fleste norske bankene økte i løpet av 2009 sin kjernekapital både gjennom økte resultater og ved ekstern tilførsel. 28 banker fikk styrket kapitalbasene sine gjennom Statens finansfond. Enkelte av de større bankene, blant annet DnB NOR og SpareBank 1 SR- Bank og noen mindre banker, har valgt å bruke markedet for innhenting av kapital. Likviditetssituasjonen i bankene har bedret seg. Finansmarkedene fungerte bedre utover i 2009, og lavere finansieringskostnader og lettere tilgang på midler førte til at likviditetsrisikoen har gått noe ned.
Kredittforetakenes resultat (uten Eksportfinans) før skatt var 4,1 mrd. kroner, en bedring sammenlignet med 2008 hvor resultatet var 2,8 mrd. kroner. I forhold til GFK var det derimot en nedgang på 0,02 prosentpoeng til 0,54 prosent. Det har vært en sterk økning i netto renteinntekter som følge av overføring av boliglån fra banker. Tap på utlån var lavt i 2009. Egenkapitalavkastningen falt fra 13,5 prosent til 11,9 prosent siste år. Kredittforetakenes utlån økte med 41 prosent siste 12 måneder, i hovedsak som følge av overføringer av porteføljer fra bankene. Boligkredittforetakene hadde ved utgangen av 2009 utstedt obligasjoner med fortrinnsrett på ca. 379 mrd. kroner, mot om lag 210 mrd. kroner ved utgangen av 2008.
Finansieringsselskapene hadde et resultat før skatt på 2,3 mrd. kroner i 2009, en økning på 618 mill. kroner sammenlignet med 2008. I forhold til GFK steg resultatet med 0,39 prosentpoeng til 1,76 prosent. Nettorenteinntektene økte betydelig, i hovedsak som følge av reduksjon i rentekostnadene. Tap på utlån var vesentlig høyere enn i 2008, men økningen i netto renteinntekter mer enn oppveide økningen i utlånstap. Misligholdte lån økte med 27 prosent siste år, og utgjorde 3,7 prosent av utlånene ved utgangen av året. Brutto utlån til kunder var 2,5 prosent lavere enn for ett år siden. For selskaper som driver med forbruksfinansiering uten sikkerhet, har tapene økt betydelig. Tapene utgjorde 3 prosent av utlånene, mot 2,2 prosent ett år tilbake. Misligholdte utlån økte i samme periode fra 6,5 prosent til 8 prosent av utlånene. Veksten i forbrukslån har stoppet opp, og årsveksten var 2,6 prosent ved utgangen av 2009.
Livsforsikringsselskapene hadde en bokført kapitalavkastning i kollektivporteføljen på 5,3 prosent i 2009. Den verdijusterte avkastningen var 6,2 prosent. På samme tid i fjor var avkastningstallene henholdsvis 1,2 prosent (bokført) og –1,6 prosent (verdijustert). Etter at livsforsikringsselskapene gikk inn i 2009 uten kursreguleringsfond, har nå samtlige selskaper igjen midler i kursreguleringsfondet. Det er særlig positiv verdiendring på aksjebeholdningen som ga gode resultater, men også gevinster på derivater og økte renteinntekter bidro til økning i resultatet. De største selskapene har skrevet ned verdien på eiendom. Aksjeandelen i kollektivporteføljen, som var tilnærmet lik reell aksjeeksponering, utgjorde 12,8 prosent ved utgangen av 2009, mot 9 prosent ett år tidligere. Sertifikater og obligasjoner vurdert til virkelig verdi utgjorde ved utgangen av året 31 prosent, mens obligasjoner ”holdt til forfall” utgjorde 21 prosent. Ved utgangen av 2009 var selskapenes bufferkapital 36,9 mrd. kroner, og utgjorde 4,8 prosent av forvaltningskapitalen, en bedring fra 2008 på 0,9 prosentpoeng. I 2008 måtte selskapene benytte tilleggsavsetninger for å oppfylle rentegarantien. Gode resultater i 2009 ga grunnlag for at selskapene igjen kunne styrke soliditeten, også gjennom økte tilleggsavsetninger.
Pensjonskassene hadde en verdijustert avkastning i kollektivporteføljen på 13,1 prosent i 2009, mot –8,5 prosent i 2008. Avkastningen var 14,4 prosent i de private pensjonskassene og 10,1 prosent i de kommunale pensjonskassene. Høyere aksjeeksponering i porteføljen førte til at den verdijusterte avkastningen i private pensjonskasser ble høyere enn avkastningen i kommunale pensjonskasser og livsforsikringsselskaper. Ved utgangen av 2009 hadde pensjonskassene en aksjeandel på 32 prosent. For ett år siden var aksjeandelen 27 prosent. Pensjonskassenes bufferkapital var 14,5 mrd. kroner, som tilsvarte 9,4 prosent av forvaltningskapitalen ved utgangen av 2009.
Resultat av ordinær drift i skadeforsikringsselskapene (uten captive-selskapene) var 4,7 mrd. kroner i 2009, mot 0,5 mrd. kroner i 2008. Premieinntektene økte med 5 prosent siste år, og oppveiet for økning i erstatningskostnader og driftskostnader slik at combined ratio holdt seg stabil sammenlignet med ett år tilbake. Finansinntektene økte betydelig i 2009 sammenlignet med 2008, og bidro til godt resultat i skadeforsikringsselskapene. Aksjer og andeler utgjorde 12 prosent av forvaltningskapitalen ved utgangen av 2009, uendret fra ett år tidligere. Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning utgjorde 25 prosent, mens investeringer som holdes til forfall var på 21 prosent av forvaltningskapitalen.
Vedlegg:
Foreløpige nøkkeltall rapportert til Finanstilsynet for 2009 (pdf)
Kontaktpersoner:
Direktør for finans- og forsikringstilsyn Emil Steffensen, tlf. 22 93 98 70
Seksjonssjef Anne Stine Aakvaag, tlf. 22 93 98 74
------------------------------------------------------------------------------------
Kontaktpersoner i kommunikasjonsenheten:
Kommunikasjonsdirektør Kjetil Karsrud, tlf. 22 93 99 34, mobiltlf. 906 57 621
Senior kommunikasjonsrådgiver Arild Eide Johansen, tlf. 22 93 99 94, mobiltlf. 971 52 011
Senior kommunikasjonsrådgiver Børge Ulekleiv, tlf. 22 93 99 19, mobiltlf. 979 59 620
