Utdrag av foredrag av finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, på Samfunnsøkonomenes valutaseminar 5. februar 2010
− Markedene er ikke i stand til å regulere seg selv. Det trengs bedre regulering og tilsyn i mange land! Det var hovedkonklusjonen i den analyse av den internasjonale finanskrisen som Skogstad Aamo la fram i sitt foredrag på Samfunnsøkonomenes valutaseminar i dag. − I mange vestlige land hadde økt kompleksitet svekket den reelle kontrollen med finansmarkedene. Bonuser og andre insentiver økte risikoen. Uregulert virksomhet, særlig investeringsbanker, vokste sterkt, påpekte Skogstad Aamo.
Finanstilsynsdirektøren sa videre at norske banker ser ut til å komme bra gjennom krisen:
− Tilstandsrapporten for finansnæringen i 2009 som tilsynet legger fram 3. mars, vil vise en styrket egenkapital for norske banker. Det er den viktigste grunnen til at Finanstilsynet ikke går inn for en snarlig øking av de generelle kapitalkravene i Norge, men i hovedsak vil bygge på de nye og strengere internasjonale reglene som er varslet.
− Norske bankers egenkapital hadde bedre kvalitet enn i de fleste andre land. Sammen med relativt små tap fikk vi derfor aldri noen soliditetskrise i Norge. I svært liten grad kjøpte våre banker verdipapirer basert på subprime-lån, fra Lehman, fra Islandske banker eller Madoff-fond.
Både bankene selv og myndighetenes reguleringer og tiltak medvirket til at norske finansinstitusjoner klarte seg bra og kunne bidra til at det økonomiske tilbakeslaget her ble mindre enn i andre land, sa Skogstad Aamo.
Tilsynsdirektøren la vekt på at finanskrisen fortsatt vil ha virkninger for mange norske bedrifter og at bankene fortsatt må leve med risiko og en del tap.
− Finanstilsynet legger derfor også i 2010 opp til et omfattende tilsyn med kreditt- og likviditetsrisikoen i institusjonene. Det vil også bli lagt vekt på markeds- og operasjonell risiko; særlig risiko i IKT-systemer og på å forhindre ulike typer forsøk på svindel.
Skogstad Aamo sa at tilsynet allerede i 2008 ba mange banker om å øke sine mål for kapitaldekning og at en god del også ble bedt om å vurdere konkrete tiltak for å styrke faktisk kapitaldekning: − I 2009 fikk 15 av disse brev der tilsynet minnet om at det om nødvendig kunne gi pålegg om å øke kapitalen. Gode resultater, tilbakeholdte overskudd, emisjoner i markedet og bruk av Finansfondet gjorde at bankene vesentlig styrket sin kapitaldekning gjennom 2009 uten at det ble behov for å gi pålegg.
Risikoen for store svingninger i boligmarkedet var et annet hovedtema i direktørens foredrag:
− Boligen er også et spare- og investeringsobjekt. Det må koste å låne og det må lønne seg å spare for at vi skal ha balanse i markedene. Bankinnskudd bør være en lønnsom spareform for å bidra til et sunt banksystem.
Skogstad Aamo orienterte om tilsynets ferske boliglånsundersøkelse som viste at tendensen til mer nøktern og strammere utlånspraksis som en så våren 2009 ikke synes å vedvare:
- 69 prosent av lånekunder under 35 år lånte mer enn 80 prosent av boligverdien ved kjøp av bolig. 25 prosent lånte mer enn 100 prosent av verdien. Bare halvparten av slike lån hadde tilleggssikkerhet av betydning, dvs. slik at lånet var fullsikret.
- Hvert sjette lån ble gitt med avdragsfrihet, gjennomsnittlig om lag 4 år.
- Bare 4 prosent av lånene i undersøkelsen hadde fast rente.
- 20 av de 30 bankene har til dels en betydelig andel lån ut over 80 prosent av verdien, mens 10 har liten eller ingen slik andel.
- Stabile rammer omkring boligmarked og boligfinansiering, er viktig for å hindre nye kriser og underlette langsiktig planlegging og boligbygging til beste for folk flest.
Regjeringens justeringer i boligtakseringen går i riktig retning, men større reformer i skattesystemet bør vurderes.
- Renten etter skatt bør minst svare til prisstigningen. Med dagens skattesystem må lånerentene være på minst 5 prosent for å hindre nye boligbobler. På kort sikt truer slike renter konkurranseevne og arbeidsplasser. Norges Bank bør ”lene seg mot vinden” og øke rentene for å begrense låneveksten, men jeg har forståelse for at det nå kan ta noe tid å normalisere rentene.
- Bankenes utlånspraksis må følges tett. Hovedvekten i kredittvurderingen bør legges på betalingsevne. Finanstilsynet har satt i gang arbeid med retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for boligformål som vil gjelde både norske banker og filialer av utenlandske banker. Det dreier seg om finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse.
Rundskriv med konkrete retningslinjer kommer tidlig i mars, sa Skogstad Aamo.
Vedlegg:
Presentasjon fra foredraget (pdf)
Kontaktperson:
Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, mobiltlf. 97701567
----------------------------------------------------------------------------------------------
Kontaktpersoner i kommunikasjonsenheten:
Kommunikasjonsdirektør Kjetil Karsrud, tlf. 22 93 99 34, mobiltlf. 906 57 621
Senior kommunikasjonsrådgiver Børge Ulekleiv, tlf 22 93 99 19, mobiltlf. 979 59 620
