Livsforsikringsselskapene og finanskrisen

Her er et utdrag fra foredraget og komplette lysark (pdf).

Norske livsforsikringsselskaper har stått og står overfor betydelige utfordringer som følge av finanskrisen. Livsforsikringsselskapene var i 2008 i særlig grad utsatt for det betydelige fallet i aksjekursene, i Norge og internasjonalt. Dette ga dårlig avkastning både for kundene og selskapene. De store svingningene både i markedene for aksjer og i markedene for rentepapirer har i seg selv stilt store krav til selskapenes systemer og forvaltningskompetanse.

Det har gjennom den internasjonale finanskrisen vært en god og åpen dialog mellom selskapene og Kredittilsynet bl.a. med hyppig rapportering og bruk av tilsynets stresstester. Ved inngangen til 2008 hadde selskapene betydelig bufferkapital. Sammen med løpende, såkalt "dynamisk" risikostyring, gjorde dette det mulig å møte de store svingningene i markedet på en forsvarlig måte. Bufferkapitalen ble imidlertid i stor grad brukt opp og var særlig lav ved utgangen av 3. kvartal. Den økte igjen gjennom 4. kvartal, men noe avhengig av selskapenes tilpasning, kan den igjen ha gått noe ned i 1. kvartal.

Selv om bufferkapitalen etter hvert ble mindre enn ønskelig, kan vi slå fast at god løpende risikostyring bidro til at det aldri var fare for at selskapene ikke kunne oppfylle sine forpliktelser overfor kundene når det gjelder pensjoner og andre ytelser. Redusert risiko er imidlertid oppnådd ved salg av aksjer på synkende kurser. Dette gir nå en lav aksjeandel med begrensede muligheter for høy avkastning og bygging av økt bufferkapital de nærmeste par årene.

Lave renter betyr at de forpliktelser som følger av rentegarantiene gir nye utfordringer de nærmeste par år. Selskapene får hjelp ved at størrelsen av rentegarantiene er gradvis synkende og ved betryggende avkastning fra eiendoms- og ”hold til forfall”-porteføljene.

En dyp økonomisk nedgang vil gi risiko for nedskrivinger i eiendomsporteføljer.

På lengre sikt står norske livsforsikringsselskaper overfor flere utfordringer både knyttet til tilpasningene til et nytt europeisk regelverk, Solvens II og når det gjelder å sikre en god langsiktig avkastning fra oppsparte midler, særlig for pensjonsformål. Det vil være behov for et ”åpent sinn” i gjennomgang av de ulike regler og rammebetingelser som nå styrer virksomheten. Kredittilsynet ser fram til innspill fra FNH med sikte på en slik ny gjennomgang av regler og rammebetingelser.