Postboks 8008 Dep
0030 OSLO
Saksbehandler: Anders N. Kvam
Dir. tlf.: 22 93 99 27
Vår referanse: 09/7010
Deres referanse:
Arkivkode:
Dato: 28.08.2009
Kredittilsynet viser til departementets brev 26. juni 2009. Dette brevet er et svar på punkt 4 i
departementets brev. Saken ble behandlet i Kredittilsynets styre i møte 26. august 2009.
1. Innledning
Etter endringen av revisorloven og enkelte andre lover som gjennomfører revisjonsdirektivet (dir
2006/43/EF) i norsk rett, er Kredittilsynet gitt kompetanse til å fastsette nærmere regler om
sammensetningen og oppgavene til revisjonsutvalg i foretak av allmenn interesse som ikke er
allmennaksjeselskaper, jf sparebankloven § 17c annet ledd, forretningsbankloven § 16a tredje
ledd, finansieringsvirksomhetsloven § 3-11a tredje ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 5-10
tredje ledd.
Finansdepartementet ber Kredittilsynet vurdere om det er behov for å benytte de aktuelle
forskriftshjemler, og eventuelt om det kan være aktuelt med tilpasninger i
internkontrollforskriften som følge av de nye reglene om revisjonsutvalg. Det bes også om
Kredittilsynets vurdering i hvilken utstrekning det skal kunne vedtektsfestes at det samlede styret
i slike foretak skal fungere som revisjonsutvalg dersom foretaket har styremedlemmer som er
ledende ansatte i foretaket, jf spbl § 17e første ledd, fbl § 16c første ledd, fil § 3-11c første ledd
og fvl § 5-12 første ledd. Departementet fremholder at dersom det unntaksvis skal kunne åpnes
for at ledende ansatte skal kunne sitte i et styre som fungerer som revisjonsutvalg, bes
Kredittilsynet vurdere om dette bør gjennomføres ved konsesjonspraksis eller om det bør
reguleres ved forskrift gitt av Kredittilsynet i henhold til ovennevnte hjemler.
Revisjonsdirektivet innfører krav om at alle foretak av allmenn interesse skal etablere
revisjonsutvalg. Foretak med omsettelige verdipapirer notert på regulert marked i EØS-stat samt
kredittinstitusjoner, er definert som foretak av allmenn interesse etter direktivet.
Revisjonsutvalget er et underutvalg under foretakets styre og medlemmene skal velges av og
blant styrets medlemmer. Regelverket inneholder nærmere regler om revisjonsutvalgets
sammensetning, herunder krav om at minst ett medlem skal være uavhengig av virksomheten og
ha kompetanse innen regnskap eller revisjon. Revisjonsutvalgets oppgaver er inntatt direkte i de
aktuelle lovene og er følgende:
- forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen
- overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt foretakets internrevisjon
om slik funksjon er etablert
- ha løpende kontakt med foretakets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet
- vurdere og overvåke revisors uavhengighet, jf revisorloven kapittel 4, herunder særlig
i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller
revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten.
Krav til opprettelse av revisjonsutvalg har ingen sammenheng med institusjonenes plikt til å ha
kontrollkomité og da heller ikke til Banklovkommisjonens forslag om å endre dette regelverket.
Bestemmelsene i sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og
forsikringsvirksomhetsloven er i all hovedsak likelydende. Alle utenom sparebankloven har
imidlertid bestemmelser som unntar fra plikten til å ha revisjonsutvalg i foretak som er heleide
datterforetak i finanskonsern, dersom morselskapet har revisjonsutvalg. Eierforetak regnes ikke
som morselskap i denne sammenheng. I tillegg er det gjort unntak for plikten i
finansieringsvirksomhetsloven for kredittforetak som utsteder fortrinnsberettigede obligasjoner
(fil kapittel 2 IV) og finansieringsforetak som ikke har utstedt aksjer eller grunnfondsbevis som
omsettes på regulert marked og som har obligasjoner med samlet utestående på mindre enn 100
millioner euro og det ikke er offentlig prospekt. Alle disse unntakene gjelder med mindre
Kredittilsynet bestemmer noe annet.
De andre hjemlene til regulering som er tillagt Kredittilsynet er følgende:
- Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra foretakenes plikt til å
ha revisjonsutvalg, og kan gi utfyllende regler om revisjonsutvalgets sammensetning og
oppgaver.
- Med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet, kan det i vedtektene fastsettes at det
samlede styret skal fungere som foretakets revisjonsutvalg dersom styret til enhver tid
oppfyller kravet om at minst ett av medlemmene er uavhengig av virksomheten og har
kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.
2. Finansinstitusjoner – hvilke hjemler skal benyttes og hvordan?
Departementet ber Kredittilsynet vurdere behovet for å benytte forskriftshjemlene. Kredittilsynet
finner at det er viktig at foretaket gjennomfører de oppgaver som er tillagt revisjonsutvalget.
Disse oppgavene vil styrke styrets bevissthet om regnskapsrapporteringen, internkontrollen og
risikostyringen og klargjøre forholdet til foretakets valgte revisor. Formålet med
direktivreguleringen bør således følges opp i størst mulig grad.
Kredittilsynet finner det derimot ikke nødvendig at mindre foretak oppretter et eget underutvalg
av styret som skal ivareta oppgavene. Det vil være tilstrekkelig at styret selv ivaretar oppgavene.
Revisjonsutvalget skal uansett velges av og blant styrets medlemmer og forberede styrets arbeid.
I mindre foretak vil oppgavene være mer begrenset og vil etter tilsynets syn kunne ivaretas
direkte av styret. Dette tilsier at Kredittilsynet ikke benytter hjemmelen til å unnta foretak fra
plikten til å ha revisjonsutvalg. Det skal bemerkes at dette ikke vil omfatte de foretakene som
direkte er unntatt fra plikten til å ha revisjonsutvalg i de enkelte lovene.
Kredittilsynet ser imidlertid heller ikke at det er grunnlag for benytte hjemmelen til å pålegge
disse foretakene, dvs. de datterselskaper m.v. som er unntatt fra plikten til å ha revisjonsutvalg i
forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og forsikringsvirksomhetsloven, å opprette
dette. I disse tilfellene vil morselskapet alltid ha revisjonsutvalg, da dette er en lovpålagt
forutsetning for unntaket.
Regelverket gir videre Kredittilsynet hjemmel til å begrense et foretaks rett til å vedtektsfeste at
det samlede styret skal fungere som foretakets revisjonsutvalg. Som nevnt over finner tilsynet at
det ikke er nødvendig å begrense denne retten for mindre foretak. Når en skal vurdere hva som
skal anses som mindre foretak finner tilsynet at det er naturlig å se hen til regelverket i
internkontrollforskriften, se forskrift 22. september 2008 § 9. Plikten til å opprette internrevisjon
gjelder blant annet for finansinstitusjoner som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet
forvaltningskapital for egen og kunders regning på mer en 10 milliarder kroner eller inngår i
finanskonsern med samlet forvaltningskapital som overstiger dette. Hvis man legger seg på
denne grensen vil 6 livsforsikringsselskaper, 3 skadeforsikringsselskaper, 26 banker, 10
kredittforetak og 4 finansieringsselskaper ha plikt til å opprette revisjonsutvalg. Fullstendig liste
over foretakene som ved siste rapportering hadde mer enn 10 mrd. i forvaltningskapital, følger
som vedlegg. Som nevnt vil noen av disse foretakene likevel være unntatt fra plikten til å
opprette revisjonsutvalg fordi de er datterselskaper i finanskonsern, kredittforetak som utsteder
fortrinnsberettigede obligasjoner eller finansieringsforetak som ikke har utstedt aksjer eller
grunnfondsbevis m.v.
Kredittilsynet har som nevnt kommet til at behovet for å ha et eget revisjonsutvalg er lite for
mindre foretak og finner derfor at selv med en grense på 10 mrd. vil for mange institusjoner bli
underlagt kravet. Tilsynet foreslår derfor at det i forskriften settes en grense på 20 mrd. kroner.
Det vil medføre at ytterligere 1 forsikringsselskap og 6 banker som står på vedlagte liste vil
kunne la styret fungere som revisjonsutvalg og vil dessuten medføre at de institusjonene som nå
har en forvaltningskapital like under 10 mrd. kroner ikke på kort sikt blir underlagt plikt til å
opprette revisjonsutvalg.
Kredittilsynet vil etter dette utarbeide en forskrift med hjemmel i finans- og forsikringslovene
som begrenser retten til å vedtektsfeste at et samlet styre skal fungere som foretakets
revisjonsutvalg til de finansinstitusjoner som har en forvaltningskapital som er under 20 mrd.
kroner.
En forskrift som gir adgang for mindre finansinstitusjoner til å la styret fungere som
revisjonsutvalg, mens man velger å ikke unnta noen finansinstitusjoner helt fra regelverket, er i
samsvar med Kredittilsynets høringsuttalelse 1. juni 2007 til gjennomføringen av
revisjonsdirektivet.
3. Internkontrollforskriften
Departementet ber i brevet om en vurdering av behovet for tilpasninger i
internkontrollforskriften basert på FNH’s innspill i høringsrunden. Det skal til dette bemerkes at
innspillet fra FNH ble vurdert av Kredittilsynet i forbindelse med revisjonen av
internkontrollforskriften i høsten 2008. I Kredittilsynets høringsnotat skrev vi følgende:
"I forbindelse med høringsnotat om gjennomføringen av revisjonsdirektivet (direktiv
2006/43/EF) har Finansnæringens Hovedorganisasjon tatt til orde for at internkontrollforskriften
blir endret slik at revisjonsutvalget kan utføre styrets oppgaver i tilknytning til internrevisjonen.
Etter Kredittilsynets oppfatning er forskriften ikke til hinder for en slik arbeidsdeling. Både
COSO og Norsk anbefaling om god eierskikk og selskapsledelse legger til grunn at styret kan
opprette utvalg. Etter norsk lovgivning må det imidlertid være klart at dersom styret velger å la
revisjonsutvalget, eller et annet arbeidsutvalg forberede saker, vil det ikke ha noen virkning på
styrets ansvar."
Departementet var ikke høringsinstans på forskriftsendringen, og det kan være at departementet
derfor ikke har sett hen til dette i vurderingen av regelverket om revisjonsutvalg.
Så vidt Kredittilsynet kan se, er det ikke skjedd noe nå som tilsier at det er behov for å endre
forskriften på dette området.
4. Styremedlemmer som er ledende ansatte
Departementet ber om at Kredittilsynet vurderer når en kan vedtektsfeste at det samlede styret
skal fungere som revisjonsutvalg dersom foretaket har styremedlemmer som er ledende ansatte.
Bestemmelsene i finans- og forsikringslovene som gir adgang til å vedtektsfeste at et samlet
styre skal fungere som foretakets revisjonsutvalg forutsetter at styret til enhver tid oppfyller
kravene i de aktuelle bestemmelsenes annet ledd. Denne bestemmelsen lyder:
”Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som ut fra foretakets organisasjon og
virksomhet er nødvendig for å ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i
revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen
regnskap eller revisjon.”
Hvis styret skal fungere som revisjonsutvalg forutsettes det således at minst et av
styremedlemmene er uavhengig av foretaket og innehar kvalifikasjoner innen regnskap eller
revisjon. Kravet vil som det fremgår uansett gjelde for styret da et revisjonsutvalgs medlemmer
velges av og blant styrets medlemmer.
Hva gjelder bestemmelsen om ledende ansatte, står denne i de samme bestemmelsenes første
ledd annet punktum og lyder:
”Styremedlemmer som er ledende ansatte i sparebanken kan ikke velges til medlemmer av
revisjonsutvalget.”
Det henvises imidlertid ikke til denne bestemmelsen i tredje ledd som gir adgang til å
vedtektsfeste at styret skal fungere som revisjonsutvalg. Dette må bety at en slik vedtektsfesting
må kunne skje selv om man har ledende ansatte i styret. Kredittilsynet ser ikke dette som noe
stort problem. Finans- og forsikringslovene krever at styret skal være allsidig sammensatt og de
ansatte kan kun velge et medlem til styret. Administrerende direktør er ikke lenger medlem av
styret. Videre vil også et revisjonsutvalg kun være et underutvalg under styret og da eventuelt for
et styre som også har ledende ansatte som medlemmer. Kredittilsynet ser derfor ikke at det er
grunnlag for å regulere dette nærmere. Hvis en imidlertid senere skulle komme til et annet
standpunkt, ville det naturlige være å fastsette dette i en forskrift og ikke som konsesjonspraksis.
For Kredittilsynet
Emil Steffensen
Avdelingsdirektør
Kjell Arne Aasgaarden
Seksjonssjef
Vedlegg
Liste over finansinstitusjoner med forvaltningskapital på mer enn 10 milliarder kroner (pdf)
